Når man blir meldt til barnevernet med falske bekymringer

[AnonymBruker]

Tenk deg det. 

Du får ett barn, det mest dyrebare du noen gang har hatt. Du har aldri elsket noen så høgt som dette barnet, ingenting har noen sinne gitt deg så mye glede som dette barnet. 

Men så er det NOEN som skal stikke kjepper i hjula for deg og melder falske bekymringsmeldinger til barnevernet, meldinger barnevernet tror på. 

Det blir en eviglang kamp som varer i flere år, en kamp om å få beholde omsorgen for dette barnet. 

Og du taper, taper fordi noen som er sterkt imot deg som person og som mor, sendte inn falske meldinger. 

Hvordan går du videre med livet? Går det videre eller stopper det opp? 

Anonymkode: a4f01...578

[AnonymBruker]

Dette har jeg aldri fryktet. Jeg har vært en god mamma i alle år.

Jeg havnet i en livskrise og klarte ikke å ta vare på meg selv omtrent. Da ble jeg meldt inn til bv og det ble sak. Jeg var innlagt på psyk så mine foreldre tok seg av barna mine i noen uker.

Det var ikke skremmende på noen som helst måte.

Da jeg ble frisk kom barna til meg samme dag jeg kom hjem.

Anonymkode: 6d3d0...9d9

[stan]

Det har jeg opplevd av en hevngjerrig eks, flere ganger. 

Møtet med barnevernet har vært profesjonelt og greit. De er nødt til å ta alle henvendelser seriøst. 

Så i stedet for å sloss mot dem, er det bedre å samarbeide med dem. Da jobber de raskere og hele greia er over hurtig. 

 

[AnonymBruker]

En falsk melding fører aldri til årelang kamp om omsorgen!

Anonymkode: 9534d...e3a

[AnonymBruker]

Om du vet meldingen ikke er annet enn en falsk anklage, så oppfører du deg utifra det. Er du en god forelder så har du ingenting å frykte. Samarbeider du med barnevernet og de ikke har noe å ta deg på, får du heller ikke problemer. 

Anonymkode: d2334...cff

[AnonymBruker]

Det virker som om folk tror at barnevernet følger opp alt som ramler inn av ymse meldinger, og forfølger folk selv om ingenting er galt..

Du skulle bare visst hvor mange meldinger barnevernet får kontra hvor få de følger opp. Det skal mye til for at de tar tak i en bekymringsmelding. Så en årelang kamp kommer ikke fra falske meldinger. 

Anonymkode: 0dbbc...010

[Honey Dew]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En falsk melding fører aldri til årelang kamp om omsorgen!

Anonymkode: 9534d...e3a

Enig

[AnonymBruker]

Ble anmeldt, kom inn til samtale da anmeldelsen var alvorlig, snakket med ei herlig dame i ca 40 min som sa at de forstod det ikke var hold i anmeldelsen og henla saken. 

Så nei, er ikke redd for barnevernet, ei heller hvis noen skulle anmelde meg igjen, dog er det tvilsomt da anmelderen ikke lengre er i vårt liv.

Anonymkode: 72b63...39a

[AnonymBruker]

Har stor tro på at foreldre som mister omsorgen for sine barn elsker de høyt. Er ikke der det lakker. Desverre er det også ofte manko på selvinnsikt og at de selv ikke ser de skader sine barn.

Kjenner til to tilfeller som har mistet omsorgen og begge er det tydelig at barna trenger noe mer enn det foreldrene gir, selv om foreldrene selv ikke ser dette.

Anonymkode: 72b63...39a

[Duff]

Det blir ikke en årelang kamp ut av en falsk melding. Det blir ingen kamp under hele tatt. Falske meldinger avsløres ganske raskt.  Barnevernet tar inn foreldrene til samtale og gjerne ett hjemmebesøk og thats IT. 

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd å bli meldt av en hevngjerrig person, men at det foregår i flere år er lite sannsynlig uten at det er noe. BV jobber raskt.

Anonymkode: de53b...9c1

[AnonymBruker]

Svigerfamilien min sendte inn en hel A4-side med bekymringer på oss, fordi de ikke takler at vi gjør ting "alternativt" (samsoving, bæring, økologisk mat, langtidsamming, ikke sukker osv). 😠

Vi hadde et møte med BV, et hjemmebesøk, fikk dem til å hente inn opplysninger fra HS og BHG, og var deretter på et konklusjonsmøte. 

Jeg har aldri følt meg så sett, og så anerkjent som mor, den sluttrapporten er noe av det fineste jeg har lest i mitt liv, bedre enn gode karakterer og fine attester fra arbeidsgivere, bedre enn talene i bryllupet vårt! ❤️

Jeg var aldri bekymret for BV, jeg VET jo at vi er gode foreldre, og at hvem som helst (unntatt svigers) kan se det.

Svigers snakker vi ikke med lenger. Men BV får fem av fem mulige stjerner av meg! 😍 

Anonymkode: 577e6...8b1

[AnonymBruker]

Et par jeg kjenner ble fratatt alle 4 ungene sine på de de selv kaller falske anklager. Var anklager om omsorgssvikt og dårlig hygiene. Var i mange møter med bv, deretter i retten et par-tre ganger, tapte hver gang. De elsker barna sine, det tviler jeg ikke på, men de skjønner ikke selv at de skadet dem. Huset var møkkete (da mener jeg MØKKETE, ikke bare litt støvete) og den ene forelderen klaget hele tiden på hvor slitsomme barna var og at h*n hadde vondt i fingeren. Alltid var det noe galt, alltid noe å syte over. Ungene måtte legge seg kjempetidlig (rett etter barne-TV) og eldste var da 13-14 år, yngste 10-11) og samme forelderen klaget over at barna sto opp altfor tidlig. En av dem kunne ikke lese i 4.klasse og det ble ikke tatt tak i. Så selv om ungene ikke ble direkte plaget på noen måte tror jeg grunnlaget var riktig. De påsto at skolen ringte bv pga at ene barnet hadde på seg en litt møkkete genser, men det tror jeg ikke noe på. Må ha vært andre grunner også. Ingen ringer bv pga en liten syltetøyflekk (eller hva det var) på genseren. 

Anonymkode: aa6a0...0b2

[Duff]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Svigerfamilien min sendte inn en hel A4-side med bekymringer på oss, fordi de ikke takler at vi gjør ting "alternativt" (samsoving, bæring, økologisk mat, langtidsamming, ikke sukker osv). 😠

Vi hadde et møte med BV, et hjemmebesøk, fikk dem til å hente inn opplysninger fra HS og BHG, og var deretter på et konklusjonsmøte. 

Jeg har aldri følt meg så sett, og så anerkjent som mor, den sluttrapporten er noe av det fineste jeg har lest i mitt liv, bedre enn gode karakterer og fine attester fra arbeidsgivere, bedre enn talene i bryllupet vårt! ❤️

Jeg var aldri bekymret for BV, jeg VET jo at vi er gode foreldre, og at hvem som helst (unntatt svigers) kan se det.

Svigers snakker vi ikke med lenger. Men BV får fem av fem mulige stjerner av meg! 😍 

 

Anonymkode: 577e6...8b1

Jeg skulle trykke liker men jeg vil heller gi deg ett ❤️

[Gjest Jegskulleønskeat]

På 12.8.2018 den 1.23, AnonymBruker skrev:

Har stor tro på at foreldre som mister omsorgen for sine barn elsker de høyt. Er ikke der det lakker. Desverre er det også ofte manko på selvinnsikt og at de selv ikke ser de skader sine barn.

Kjenner til to tilfeller som har mistet omsorgen og begge er det tydelig at barna trenger noe mer enn det foreldrene gir, selv om foreldrene selv ikke ser dette.

Anonymkode: 72b63...39a

Det har ikke jeg alltid så veldig stor tro på. Noen elsker nok barna, men har har seriøse problemer med å tro at foreldre som misbruker barn virkelig er glad i dem.

Endret 3. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[Gjest BearMama]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenk deg det. 

Du får ett barn, det mest dyrebare du noen gang har hatt. Du har aldri elsket noen så høgt som dette barnet, ingenting har noen sinne gitt deg så mye glede som dette barnet. 

Men så er det NOEN som skal stikke kjepper i hjula for deg og melder falske bekymringsmeldinger til barnevernet, meldinger barnevernet tror på. 

Det blir en eviglang kamp som varer i flere år, en kamp om å få beholde omsorgen for dette barnet. 

Og du taper, taper fordi noen som er sterkt imot deg som person og som mor, sendte inn falske meldinger. 

Hvordan går du videre med livet? Går det videre eller stopper det opp? 

Anonymkode: a4f01...578

Det blir ingen evig lang kamp såfremt det ikke er noe grunn til det. Man kan ikke bare si at «hun der er en dårlig mor» så kommer barnevernet og tar ungen din.

Barnevernet gjør bakrgrunnsjekk, snakker med barnehage/skole osv og danner seg et helhetsbilde. Barnet fjernes om mor/far utsetter barnet for omsorgssvikt og fare som kan medføre risiko for barnets liv og helse. 

Alt annet pleier å være en dialog og samarbeid med foreldrene og barnevernet. Samtale, råd, COS kurs etc. om det trengs.

Nå må folk slutte med denne skremselspropagandaen. Det at folk frykter barnevernet sette flere barn i fare da folk blir redd for å søke hjelp i situasjoner det barnet faktisk kan hjelpe.

Endret 12. august 2018 av BearMama

[AnonymBruker]

Min familie fikk en melding på seg en gang. Takk og lov for det! Jeg var "fanget" i et forhold med en mann som ikke var noe bra for oss. Det var bio-far, og jeg hadde vært med ham siden jeg var 14 og han 20.

Jeg kjente jo på at vi var fryktelig uenige i mye når det gjaldt barneoppdragelse, men jeg tenkte at han hadde levd lenger og visste best. Han er en veldig overbevisende mann! 

Enden på visa ble sånn: BV overrasket meg på helsestasjonen sammen med  Jeg trodde jeg skulle på samtale med helsesøster pga hadde litt fødselsdepresjon. Bv spurte pent om å få snakke med meg, og forklarte at de dukket opp slik fordi jeg etter helsesøsters beskrivelse ikke hadde fått lov til å møte til samtale av min mann. 

Jeg ga dem rett i det, og vi snakket lenge. De observerte oss på matta mens vi snakket og kom med positive kommentarer på hvordan jeg håndterte babyen. Helsesøster fikk være der med meg og var nøye med å poengtere at selv om de var bekymret for barna var de aldri bekymret for dem når de var med meg. 

Fikk masse hjelp ❤️ både før og etter. Måtte etterhvert på krisesenter (etter at de snakket med far, men også DETTE ble avtalt på første møtet, før møtet med faren til ungene. De var med rette veldig bekymret for hvordan han ville reagere).

Jeg ville aldri turt å si at jeg ville gå, ville aldri turt å si i mot ham hvis han var med på første samtale. Kan hende det hadde endt med at jeg mistet ungene fordi jeg ikke ville gå fra en jævlig voldelig og manipulerende ektemann.. Hvis ikke bv hadde taklet det som de gjorde! De ønsket virkelig å gi meg og barna mine best mulig sjans!

De ga ham også en sjans. De filmet og observerte ham med barna, for det jeg sa kunne jo vært løgn. Når de observerte i leggesituasjon under samvær md den eldste, så endte det opp med at de ringte meg og lurte på om ikke jeg ville komme å hente henne. De bekymret seg for barnets ve og vel men ønsket å unngå en akuttplassering. 

Jeg hentet ham sammen med min lillebror, og bv sto utenfor sammen med politiet. Politiet sto klare i tilfelle de måtte gripe inn. Siden har det kun vært samvær med tilsyn. 

Hvis de skulle observert i vårt hjem hadde jeg aldri klart å slappe av med mannen rundt meg. Det ville vært en katastrofe. Jeg ville kun tenkt på hvordan mannen min ville ønsket at jeg gjorde det for ikke å få bank når de gikk. 

Lang historie, men poenget er ihvertfall at jeg tror bv tar de skrittene som må til for å hindre at barna flytter fra sin mamma og pappa hvis de er gode foreldre.

Jeg var ingen god mamma når jeg var med ektemannen min. Han drakk, slo og løy. Han kjeftet på barna og på meg. Bv fant flasker med vin på barnerommet og hørte at han truet toåringen med å bli stengt inne på rommet til han hadde ryddet opp lekene sine. Akkurat det samme kunne han gjort med meg. Stengt meg inne hvis jeg ikke gjorde som han ville. Når han ikke var der så kunne jeg slappe av og være en god mamma. Det kunne de se. 

Anonymkode: d5c93...eca

[AnonymBruker]

Jeg har fått falske anklager til barnevernet mot meg hele 3 ganger faktisk og bv har undersøkt kjapt og profesjonelt hver gang og selvfølgelig henlagt sakene. Dette var med flere års mellomrom og på tre ulike steder i landet. Man havner ikke i en årelang kamp hvis det ikke er hold i meldingen og man samarbeider med bv når de undersøker saken.

Anonymkode: 15ffb...804

[AnonymBruker]

7 timer siden, Honey Dew skrev:

Enig

Nja. Når det er 5 meld som kommer av ulike personer.  Som far  stemor og tante.  Da kan du holde på lenge. 

Anonymkode: 09eb4...9ee

[Gjest CamillaCollett]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenk deg det. 

Du får ett barn, det mest dyrebare du noen gang har hatt. Du har aldri elsket noen så høgt som dette barnet, ingenting har noen sinne gitt deg så mye glede som dette barnet. 

Men så er det NOEN som skal stikke kjepper i hjula for deg og melder falske bekymringsmeldinger til barnevernet, meldinger barnevernet tror på. 

Det blir en eviglang kamp som varer i flere år, en kamp om å få beholde omsorgen for dette barnet. 

Og du taper, taper fordi noen som er sterkt imot deg som person og som mor, sendte inn falske meldinger. 

Hvordan går du videre med livet? Går det videre eller stopper det opp? 

Anonymkode: a4f01...578

Den ideelle måten å gå videre på å sørge, ta tak i livet sitt og gå videre. Med "ta tak" mener jeg at man, i den man klarer, bør tenke over hva BV eller de andre bekymrede hadde rett i, og prøve å endre det.

Det å bli fratatt omsorgen for barn må oppleves grusomt. Men det er ikke gitt at man ikke få et godt forhold til barnet senere. Men da må man ha livet på stell, og man bør ha fylt livet med mening, slik at man ikke bare er bitter og alt handler om dette tapet. Det krever stor innsats.