Konflikt med fars nye kjæreste

[AnonymBruker]

Dette er litt motsatt problem av hva jeg ofte leser her inne - mange stemødre klager over mødre som er vanskelige. Men her er det altså omvendt...

Jeg og barnas far ble skilt for flere år siden, men har hele tiden hatt et ok forhold og samarbeidet bra om barna. Han har dem annenhver langhelg. Jeg er gift på nytt, han har stort sett vært singel, men fant seg ny kjæreste i fjor høst. Først ble jeg glad på hans vegne og tenkte det var noe som ville være positivt. Men det tok ikke lang tid før jeg begynte å skjønne at hun var veldig dominerende/kontrollerende. Allerede da de hadde vært sammen et par måneder, begynte hun å ringe meg og sende meg meldinger for å avtale når ungene skulle komme dit (de flyttet tydeligvis sammen med en gang de ble sammen). Først tenkte jeg det var hyggelig at du tydeligvis var engasjert i ungene, men etterhvert ble det litt mye.

Hun har tatt kontakt med meg et par ganger, både ansikt til ansikt og på telefon, og nærmest opptrådt som advokat på vegne av barnas far fordi hun mener han bør ha mer samvær med dem. Jeg opplever henne som veldig "dramatisk" og vanskelig å snakke med. Denne sommeren har hun sendt meldinger flere ganger i uka for å spørre om ungene kan komme til dem, og flere ganger har hun svart i en sånn snurt tone hvis jeg sier nei. Jeg tenker at hvis barnas far vil se ungene oftere, så får han ta kontakt med meg selv, ikke la henne gjøre det! Det er jo faren barna skal ha samvær med, ikke henne. Det toppet seg denne uka med at jeg fikk en skikkelig sint melding fra henne hvor hun beskyldte meg for både det ene og det andre. Jeg svarte bare i en nøytral tone, synes ikke noe om å krangle på sms... Men jeg liker virkelig ikke dette. Jeg er overhodet ikke en kranglete person, så jeg vil gjerne få en slutt på dette uten for mye drama (men innser at det kanskje ikke er mulig). 

Jeg ønsker at kontakten om barna går mellom meg og faren deres, ikke mellom meg og henne. De har jo ikke vært sammen et år engang, synes det blir feil at hun har gått inn i en foreldrerolle, og atpåtil er så dominerende, nærmest aggressiv. Barnas far er litt typen som alltid er enig i alt jeg sier når jeg snakker med ham, og så gjør han noe annet i praksis, så vet ikke hvor stor effekt det vil ha å snakke med ham.

Noen råd?

 

Anonymkode: 04ced...444

[Gjest Mass]

Hva sier far?

Ellers synes jeg at du skal være konsekvent med henne og si at dette angår ikke henne og at dette er noe du ønsker å drøfte med far - som er den personen som har samværsrett.

Kanskje far har gitt et annet inntrykk til kjæresten nå i dagens vanlige 50/50-stil, og at hun tror noe annet enn hva som er reelt..?

Er far konfliktsky? Tror du han ønsker mer samvær siden kjæresten snakker på hans vegne helt plutselig...?

[cassio]

Jeg ville gitt klar beskjed til far og fars nye kjæreste om at avtaler og kontakt som handler om barna går mellom han og deg. Ethvert framstøt fra henne vil jeg avvist med beskjed om at far får ta kontakt i stedet.

[Rucula]

33 minutter siden, cassio skrev:

Jeg ville gitt klar beskjed til far og fars nye kjæreste om at avtaler og kontakt som handler om barna går mellom han og deg. Ethvert framstøt fra henne vil jeg avvist med beskjed om at far får ta kontakt i stedet.

dette

[AnonymBruker]

42 minutter siden, cassio skrev:

Jeg ville gitt klar beskjed til far og fars nye kjæreste om at avtaler og kontakt som handler om barna går mellom han og deg. Ethvert framstøt fra henne vil jeg avvist med beskjed om at far får ta kontakt i stedet.

Dette.

Anonymkode: 94b8c...cd7

[AnonymBruker]

1 time siden, cassio skrev:

Jeg ville gitt klar beskjed til far og fars nye kjæreste om at avtaler og kontakt som handler om barna går mellom han og deg. Ethvert framstøt fra henne vil jeg avvist med beskjed om at far får ta kontakt i stedet.

Enig. I tillegg ville jeg fått en time hos familievernkontoret med far og eventuelt nye dama etter hvert.

Anonymkode: 8fbc7...b1c

[AnonymBruker]

"Alt som har med barna å gjøre skal gå igjennom meg og far". 

Aldri svar noe annet. Uansett. Slike mennesker ser alle forsøk på kommunikasjon som bensin på bålet.

Anonymkode: 0901c...011

[Lycka]

Slutt og svar på både telefon og sms fra henne.

Si at du kun forholder deg til far.

Dette har hun ingenting med å legge seg borti.

[dk73]

Har du pratet med barnas far om dette? At hun kontakter deg angående barna og isåfall hva sier han?

 

For meg så virker far litt konfliktsky. Men hva er grunnen til at dere ikke har barna 50/50 da?

[Kattugla]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnas far er litt typen som alltid er enig i alt jeg sier når jeg snakker med ham, og så gjør han noe annet i praksis, så vet ikke hvor stor effekt det vil ha å snakke med ham.

Noen råd?

 

Anonymkode: 04ced...444

Jeg lurer på om det er her noe av problemet ligger? Far jatter med deg men er innerst inne misfornøyd og har vært åpen med sin samboer om det? Kan det hjelpe å be om et møte på familievernkontoret for å diskutere den samværsløsningen dere har i dag? Bare for å få det avklart at dere er enig og det er ikke en "samværskonflikt" som ulmer og bygger seg opp hjemme hos far. 

Kan selvfølgelig også hende han er likdan mot sin samboer og hun tror hun gjør dette med hans velsignelse.  Er ellers helt enig i at det er ikke hun som skal "forhandle" med deg på vegne av far og veldig spesielt at hun tar på seg den rollen. 

[couscous]

Jeg vet nå ikke, jeg. Her er det far som tar seg av de fleste avtaler med mor, men når vi er i etablert forhold(vi bor sammen selv om vi heller ikke har vært sammen et år) så ser jeg ikke store forskjellen på om jeg er den som gjør avtaler vedrørende barnet hans eller ham. Alle forsøk på avtaler stammer jo utifra en enighet oss i mellom, uansett om det kommer fra mitt telefonnummer eller hans.

 

Dersom du synes hun forventer for mye, så er det jo fordi far forventer mer nå. Kanskje har det å ha kjæreste eller et godt forhold gitt ham ny giv og mer higen etter å ha barna mer? Kanskje føles det godt for ham å ha en familienhet med både dame og barn? Kanskje føler han at barna får mer utav tiden hos ham når det er to voksne som deler på ansvaret? Det kan jo være mange grunner til at en endring har skjedd, men svaret virker jo å ha en dialog om det alle fire - ikke å kutte ut det nye medlemmet i kvartetten som må funger for at barna skal ha det bra. 

[AnonymBruker]

Kanskje hun er dominerende og kontrollerende, ikke vet jeg. Men det kan også være at han har funnet ei dame med bein i nesa som orker å "ta kampen" for han, hvis han er konfliktsky og ikke fornøyd med løsningen. Uansett bør ikke dette være en kamp, dere burde være enige om barnas beste, og jeg støtter forslaget om å dra til fvk, alle tre. Muligens bare du og far i første omgang. 

Anonymkode: 06716...336

[AnonymBruker]

Hvis du opplever at hun opptrer som advokat for far - så tolk det dit henn at for far er du en vanskelig person å kommunisere med og at hun sier er fars ønske. 

Poenget er at barnets nye familie ønsker å ha barnet mer . 

Jeg leste akkurat en artikkel om at barn m 50/50 har det best - selv i ung alder. Men i ung alder skal samværet være to tre dager av gangen .. just as you know- og dersom du ønsker barnets beste..

Anonymkode: 6104b...84d

[regine]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

"Alt som har med barna å gjøre skal gå igjennom meg og far". 

Aldri svar noe annet. Uansett. Slike mennesker ser alle forsøk på kommunikasjon som bensin på bålet.

Anonymkode: 0901c...011

Dette. 

Samvær, endring i samvær etc, er en sak mellom far og mor, ikke mor og stemor. Ungene skal ha samvær m sin far. 

Dersom far ønsker endring så er det HANS ansvar å ta tak i det. En tilfeldig stemor kan ikke etter kun kort tid komme inn og kreve ditt og datt. 

Som mor ville jeg bare svart som sitert og ellers kun forholdt meg til far. Og er ting trøblete ville jeg også holdt meg mest mulig til samværsavtalen og ikke vær fleksibel. Fordi det skaper mest forutsigbarhet og minst trøbbel. 

Dessverre høres set ut som fars nye kjæreste er av aktivisttypen som ikke forstår sin rolle. Hun skal ta over samvær og organisering tross at det ikke er hennes sak.

[AnonymBruker]

Dette gjelder nok penge. Hun ser hvor mye bidrag han betaler og er irritert og DA er det best å ha 50/50 . Jeg vilke ha blokkert nummeret hennes uten å nøle engang!

Anonymkode: 9d3fb...795

[Gent82]

Far er enig men gjør noe annet etter prat med deg, da har han sikkert snakket med dama i mellomtiden.

Ikke sikkert far er uenig med deg innerst inne,

kan være at han er så 'enkel' å ha med å gjøre og konfliktsky at han like godt er enig med siste taler. ..(?)

[AnonymBruker]

22 timer siden, Mass skrev:

Hva sier far?

Ellers synes jeg at du skal være konsekvent med henne og si at dette angår ikke henne og at dette er noe du ønsker å drøfte med far - som er den personen som har samværsrett.

Kanskje far har gitt et annet inntrykk til kjæresten nå i dagens vanlige 50/50-stil, og at hun tror noe annet enn hva som er reelt..?

Er far konfliktsky? Tror du han ønsker mer samvær siden kjæresten snakker på hans vegne helt plutselig...?

Jeg har ikke snakket med ham om dette ennå. 

Det er mulig at han har gitt henne inntrykk av at han har barna mer enn han har for å gjøre et godt inntrykk eller noe. Jeg vet ikke om han ønsker mer samvær; han har ikke gitt inntrykk for det før, i alle fall. 

Han er nok ganske konfliktsky.

12 timer siden, dk73 skrev:

Har du pratet med barnas far om dette? At hun kontakter deg angående barna og isåfall hva sier han?

 

For meg så virker far litt konfliktsky. Men hva er grunnen til at dere ikke har barna 50/50 da?

Jeg har ikke snakket med ham om dette. Derfor jeg har startet denne tråden

Grunnen til det er at han ikke ønsker det (har i alle fall ikke ønsket det tidligere), på grunn av jobb + diverse årsaker jeg ikke vil ut med her pga frykt for gjenkjenning.

12 timer siden, Kattugla skrev:

Jeg lurer på om det er her noe av problemet ligger? Far jatter med deg men er innerst inne misfornøyd og har vært åpen med sin samboer om det? Kan det hjelpe å be om et møte på familievernkontoret for å diskutere den samværsløsningen dere har i dag? Bare for å få det avklart at dere er enig og det er ikke en "samværskonflikt" som ulmer og bygger seg opp hjemme hos far. 

Kan selvfølgelig også hende han er likdan mot sin samboer og hun tror hun gjør dette med hans velsignelse.  Er ellers helt enig i at det er ikke hun som skal "forhandle" med deg på vegne av far og veldig spesielt at hun tar på seg den rollen. 

Det kan godt hende at han er misfornøyd med dagens løsning, men da må han nesten si det, i stedet for å få henne til å mase på meg.

Jeg vet forresten ikke om han ber henne om å kontakte meg eller ikke. Kan jo godt hende hun gjør det helt av eget ønske også. 

12 timer siden, couscous skrev:

Jeg vet nå ikke, jeg. Her er det far som tar seg av de fleste avtaler med mor, men når vi er i etablert forhold(vi bor sammen selv om vi heller ikke har vært sammen et år) så ser jeg ikke store forskjellen på om jeg er den som gjør avtaler vedrørende barnet hans eller ham. Alle forsøk på avtaler stammer jo utifra en enighet oss i mellom, uansett om det kommer fra mitt telefonnummer eller hans.

 

Dersom du synes hun forventer for mye, så er det jo fordi far forventer mer nå. Kanskje har det å ha kjæreste eller et godt forhold gitt ham ny giv og mer higen etter å ha barna mer? Kanskje føles det godt for ham å ha en familienhet med både dame og barn? Kanskje føler han at barna får mer utav tiden hos ham når det er to voksne som deler på ansvaret? Det kan jo være mange grunner til at en endring har skjedd, men svaret virker jo å ha en dialog om det alle fire - ikke å kutte ut det nye medlemmet i kvartetten som må funger for at barna skal ha det bra. 

Jeg er for så vidt enig i det, men jeg ser ikke på 8-9 mnd som et etablert forhold. Og da dette begynte hadde de knapt vært sammen et halvt år. Ikke vet jeg sikkert om dette stammer fra en enighet mellom dem heller, i alle fall ikke hvorvidt initiativet er hennes eller hans.

Det er fullt mulig, og sannsynlig, tror jeg. Men som sagt synes jeg det er noe han må ta opp. Føler det blir feil at jeg skal drive å diskutere samvær for ungene mine med ei ukjent dame han har vært sammen med i under et år.

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje hun er dominerende og kontrollerende, ikke vet jeg. Men det kan også være at han har funnet ei dame med bein i nesa som orker å "ta kampen" for han, hvis han er konfliktsky og ikke fornøyd med løsningen. Uansett bør ikke dette være en kamp, dere burde være enige om barnas beste, og jeg støtter forslaget om å dra til fvk, alle tre. Muligens bare du og far i første omgang. 

Anonymkode: 06716...336

Når du er forelder så må du nesten orke å ta en kamp for barna dine selv.. Ikke sende den mye dama di for å gjøre det. 

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du opplever at hun opptrer som advokat for far - så tolk det dit henn at for far er du en vanskelig person å kommunisere med og at hun sier er fars ønske. 

Poenget er at barnets nye familie ønsker å ha barnet mer . 

Jeg leste akkurat en artikkel om at barn m 50/50 har det best - selv i ung alder. Men i ung alder skal samværet være to tre dager av gangen .. just as you know- og dersom du ønsker barnets beste..

Anonymkode: 6104b...84d

Tviler sterkt på at jeg er vanskelig å kommunisere med for ham. Tvert om har jeg ofte strukket meg langt for å imøtekomme hans ønsker.

Vil ikke akkurat si at ei dame far har vært sammen med i under et år er mine barns "nye familie". Kanskje hun blir det etterhvert, men for meg (og for alle fornuftige foreldre i samme situasjon) er hun fars nye kjæreste, ikke barnas stemor, foreløpig. 

Er klar over alle sånne undersøkelser, ikke spesielt sjarmerende å antyde at jeg ikke ønsker barnas beste... Jeg har redegjort lenger opp i innlegget for hvorfor vi ikke har delt omsorg. For at delt omsorg skal være barnas beste må en del faktorer foreligge, og det gjør de ikke hos oss.

Anonymkode: 04ced...444

[Rotemor]

23 timer siden, cassio skrev:

Jeg ville gitt klar beskjed til far og fars nye kjæreste om at avtaler og kontakt som handler om barna går mellom han og deg. Ethvert framstøt fra henne vil jeg avvist med beskjed om at far får ta kontakt i stedet.

Dette. 

Derettrr ville jeg ha ignorert kontakt fra henne som ikke var absolutt nødvendig. Man kan faktisk la være å svare!