Gutt på snart 2 år som spiser lite

[AnonymBruker]

Vi har en gutt på nesten 2 år som spiser lite, han har alltid spist lite. Han kan fint spise usunne greier som smaker godt, så tviler på at han har fysiske utfordringer. Jeg ammer han enda, og han virker å foretrekke det fremfor mat. Mat er han rett og slett lite interessert i. Han ligger greit på kurven sin ved siste kontroll. Jeg og far er av ulik oppfatning når det gjelder matsituasjonen. Far mener at vi bør sitte ved bordet til gutten har spist alt på tallerken. Ikke stappe det i munnen hans, men holde skjeen fremfor han og oppfordre til spising. Dette selv om det tar timesvis og barnet protesterer. Jeg synes det blir feil. Hva gjør dere andre i lignende situasjon? 

Anonymkode: 2c6da...e90

[ViljaH]

Tvangsfôring vil gi barnet aversjon til mat. Det legger opp til en fremtid med anstrengt forhold til mat. Foreldre kan bestemme hva barnet får spise, ikke hvor mye. Barnet skal lære seg å lytte til egen metthetsfølelse.

Det vanligste er å lage variert kost som barnet eksponeres for, kreve at det smaker, at det f.eks må ta to skjeer når 2 år, da vil det gradvis venne seg til smaker. I tillegg passe på at barnet blir sultent før måltider, dvs kutte småspising rett før og ikke drikke seg mett før/i starten av måltid.

For deg vil det være lurt å aldri tilby amming de siste par timene før et måltid. Du kan godt redusere amming betraktelig hvis det hindrer inntak av annen mat.

 

[Thyra]

Mange foreldre har urealistiske forventninger til hvor mye barnet deres skal spise. Kan det være tilfellet her? En så liten mage blir fort mett. 

[Gjest BearMama]

Slutt å amme.

[AnonymBruker]

Kutt ut amming.

Vi har hatt en småspist unge og vi satt ett godt utvalg forskjellig mat foran han i matsittuasjoner og satt på brannmann sam å oppfordret innimellom til å smake. Etter en halvtime så pakket vi bort maten. Noen ganger spiste han mye og andre ganger ikke. Men nå spiser han variert og mye.

Ett friskt barn sulter ikke i hæl foran brødboksen. Men for å få de til å spise så er det greit å gi de valgmuligheter. Vår fikk også en flaske med kumelk ved leggetid, en toåring trenger ikke morsmelk. 

Anonymkode: 1d033...f33

[AnonymBruker]

Ikke gjør spisetiden til en tvangssituasjon for barnet - da er dere dømt til å bare lage verre problemer.

En regel på at alle må smake på ny mat og mat de ikke liker, er lurt - og at den gjelder de voksne også. Her forklarte en lege barnet at en må smake på nye ting minst 10 (eller var det 20 - husker ikke 😛 ) ganger, og det ga inntrykk på den lille snusfornuftige her i huset. Også veldig gøy at de voksne også må smake på ting de ikke liker innimellom, for å se om smaken har forandret seg. 

Vi har heller bydd på små biter av div. mat oftere - i så små porsjoner, i en bitteliten skål eller noe, at barnet kan oppleve å spise opp, og ikke kjenne på press - og få be om mer

Anonymkode: 2bc2c...e04

[Ulrikke]

Slutt med ammingen, det må være punkt en. Ikke fortsett fordi du skal være sikker på at han får i seg "nok". Slutt, sånn at barnet blir motivert til å spise!

Tvangsfôring hører ingen steds hjemme. Han er så liten at han ikke kan ta på tallerkenen selv, og hvis ANDRE skulle bestemme hvor mye jeg skulle spise hadde jeg blitt sint, lei meg, provosert og mistet all matlyst. En 2-åring har følelsene utenpå kroppen, selvfølgelig er det ikke noe bedre for en 2-åring å skulle sitte og spise etter at han er mett!

Ta litt av all mat som serveres på tallerkenen. La ham spise selv. Ikke fyll på med mer av bare EN ting, da må han spise noe av det andre også. Ingen tvang, bare for å lære at man ikke bare kan spise det man liker aller best. La ham gå fra når han sier han er ferdig, men da er han ferdig. Man får ikke lov til å gå til og fra og spise en bit nå og en bit da. Man sitter ved bordet til man er ferdig, og når man er ferdig spiser man ikke mer før neste måltid. Legg bittelitt mat på tallerkenen i starten, og snakk og ha det hyggelig rundt bordet, INGEN kommenterer hvor mye eller lite den andre spiser, men man kan slenge på en "oi, dette var godt, jeg liker --------------- veldig godt!" Begge dere foreldre må late som om dere gir fullstendig blaffen i hvor mye han spiser. Når han sier han er ferdig er det MAKS et "er du sikker?" før han får gå fra, ikke noe "ta eeeeeeeeen bit til"....

Barn må få kjenne på følelsen av å være mett, og følelsen av å være sulten. Andre kan ikke bestemme eller vite hvor mye mat som skal til for at akkurat det barnet skal bli mett. Dere bestemmer HVA som serveres, barnet bestemmer hvor mye det skal spise. Uten press og mas! 

Men slutt med ammingen, og sett dere rundt bordet og spis UTEN å ha det minste fokus på hvor mye barnet spiser. Da slipper du ihvertfall et barn som får aversjon mot mat og måltider. Og da er sjansen større for at han etter hvert spiser mer!

 

[Ulrikke]

Og bare så det er sagt: Joda, han KAN overleve på tre brødbiter, en kvart eplebåt og en kjøttbolle pr dag en stund. Det vil gå seg til om dere ikke stresser med det og maser!

[absinthia]

Slapp av, så lenge han følger kurven sin er det ingenting å bekymre seg over. 

Ofte er det slik at de som spiser lite ril vanlig, har et par dager i uka, da de spiser mer. 

Ikke begynn å trumpe barnet til å spise alt på tallerkenen og lignende!  Dette kan skape problemer i forhold til mat og resultere i aversjon eller overspising. 

To av mine har vært småspiste og levd på en kvart brødskive til frokost, en halv til lunsj, et halvt eple og litt middag, samt bittelitt grøt eller brødmat til kvelds i den alderen, men begge disse kunne plutselig sette til livs et par relativt store porsjoner et par ganger i uka. Ingen av disse var spesielt tynne. 

[Grønt blad]

Om barnet er aktiv i hverdagen (har energi til det) og vokser i henhold til kurven sin, så ville jeg ikke vært bekymret. Noen spiser lite, mens andre spiser mer. Å spise lite er da riktig og naturlig for barnet ditt (hvis barnet har energi og vokser).

Tilby forskjellig mat så barnet eksponeres for ulike ting. Ikke tving eller gjør mat til negative opplevelser. Dersom barnet ikke vil spise middag, kan dere la det gå f.eks. en halvtime før barnet får alternativ mat. Ikke gi pupp i mellomtiden.

Jeg synes ikke du skal kutte ut puppen. Dersom du ammer mange ganger om dagen, kan du kutte ned på antalley, f.eks. kun morgen etter frokost og like før kveldsstellet. Gi puppen etter et vanlig måltid, ikke før.

 

[AnonymBruker]

Ikke hør på dem som sier slutt å amme, amming er sunt og godt for barnet. Nå sier du ikke hvor mye du ammer, men jeg antar at det ikke akkurat er fullamming siden barnet er så stort. Hvis det er veldig ofte kan du jo kutte ned på hvor ofte du ammer. 

Fra en mor med småspist barn til et annet: unngå småspising mellom måltider. Hvis du ammer om morgenen, ikke forvent at barnet er sultent før minst en time eller to etter at dere står opp. Ikke gi noe smått hvis du har planlagt et større måltid snart. La ungen kjenne at det er sultent, da smaker det meste godt. Hvis barnet spiste veldig lite til et måltid, så planlegg litt kortere tid til neste. Feks 2,5 time i stedet for 3,5.

Ikke tving barnet til å spise. Det skaper bare konflikt og vegring. Barnet er ikke gammelt nok til å skjønne konsekvenser eller oppdragelse rundt matbordet. 

Lag mat som barnet liker. Det betyr ikke at dere skal spise pølse til middag hver dag, feks, men det er lurt å legge seg på et nivå hvor det er lett for barnet å like maten. Ikke for sterkt, lag noe som barnet klarer å tygge og som ikke er for vanskelig å få i seg. Prøv gjerne nye ting, men ha alltid noe tilbehør som ungen liker ved siden av. Ikke mas om spising ved matbordet. Spis deres egen mat og snakk pent om den, komplimenter gjerne barnet på at det greide å bruke gaffelen selv osv, men ikke mas om å spise mer. Du kan minne det på å huske å spise hvis det prater/leker seg bort, men ikke mas. Blir dere ferdig lenge før barnet, ikke sitt og glo på det. Da lar dere barnet fortsette og spise og kose seg, mens dere rydder av bordet og gjør deres greie mens dere småprater med barnet. 

Det er i hvertfall det som funker på min småspiste toåring. Jeg har innsett at hun ikke er et frokostmenneske, så jeg venter med frokosten til hun er i barnehagen, med mindre hun sier at hun vil ha mat. Hun har vært treg med å få tenner, så vi har spist mat som er lett å tygge. Mye fiskegrateng, laks, kylling og tilbehør som jeg vet hun liker, som fullkornspasta, potet med smør, ris med soyasaus og (for meg) ihjelkokte grønnsaker. Ihjelkokte grønnsaker til alle middager, og ungen elsker det. Andre grønnsaker til meg. Jeg har skjært av skorpene av brødskivene og laget bitesize biter og putta i en skål, for da spiser hun mer. Hun får gjerne kveldsmaten foran barne-tv, for da spiser hun mer. Vi småspiser ikke, for da blir det bare tull. Hvis hun har virkelig spist dårlig har jeg laget grove vafler, og når de er ferske går de ned på høykant. Man kan lage veldig næringsrik smoothie med frukt, egg, yoghurt, olje osv også, hvis ungen liker det. 

Men viktigst av alt: så lenge ungen følger kurven sin, ikke stress. Barnet er fortsatt lite og det går seg til. 

Anonymkode: c3871...c7b