Gå til innhold

Tips til å hjelpe 16-åring som skal begynne på VGS...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har en datter som skal begynne på videregående om noen dager. Helt ny skole. Kjenner svært få. Hun er over gjennomsnittet beskjeden, svært vanskelig for å ta kontakt med nye mennesker. Og for å "krydre" det hele sliter hun voldsomt med kroppskomplekser, som ikke akkurat gjør det lettere. Vi tenker spesielt på det voldsomme skjønnhetspresset i samfunnet, der 15-16-åringer kommer utsminket og ser ut som 20-åringer, noe hun er LANGT unna. Helst går hun helt usminket, noe vi også oppfordrer henne til å gjøre.

Vi er noe bekymret for hvordan de skal gå for henne. Om hun blir sittende alene, og om hun blir et lett offer for mobbing etc...

Skal jo ikke overdramatisere heller, men tar gjerne i mot tips og råd til hvordan man skal hjelpe henne :)

Anonymkode: 693df...441

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hun skal bare fortsette å være seg selv. Venner finner hun nok etter hvert. Hvis folk ikke vil bli venner med henne fordi hun er sminkeløs, så er ikke de menneskene noen å være venner med heller. Folk skal respektere at hun er den hun er. Så enkelt, og så vanskelig er det. Blir det mobbing, så må det taes opp på skolen hun går på. Det må bli slått hardt ned på.

Hun skal ikke måtte endre seg for å få venner på videregående. Ærlig talt..

Skrevet

Jeg er lærer på vgs og møter elever som ikke kjenner noen fra starten hver neste høst. Vi bruker mye tid på å sosialisere klassen som en gjeng ved hjelp av aktivitetsdag, makkerskap, klasseromsaktiviteter og så videre. Makkerskap er at vi setter sammen to og to som makkere, da skal de sitte sammen, jobbe sammen og så blir de fort litt kjent, vi bytter makker etter noen uker slik at det ikke blir «klikkete». 

Ta gjerne kontakt med sosialrådgiver dersom det blir utfordringer, men jeg ville gjerne sett hvordan hun har det etter de to-tre første dagene, for plutselig kan hun finne kjempekjemi med noen i klassen som gjerne er i samme situasjon ☺️ 

Håper hun får et fint skoleår! Nå merker jeg at jeg gleder meg til å komme tilbake til elevene ☺️☺️

Anonymkode: 91b66...700

  • Liker 1
Skrevet

Hjelpe henne? Hun høres helt vanlig gjennomsnittlig ungdom ut... Alle er jo sånn ganske usikre, med ulik grad av kroppskompleks og sosiale evner?

Tror det beste du gjør for henne, er å normaliserer at hun er som hun er. Hun er ikke spesielt svak eller spesielt annerledes. På videregående er det flere som er helt nye for hverandre. La henne slippe møte verden med den tro at hun ikke er som andre!

Om hun sminker seg eller ikke har da ingenting å si! Like lite som at de som sminker seg er noe bedre eller dårligere mennesker... Men la henne velge det selv, slutt å oppfordre til hverken med eller uten. Hun må få finne ut av det helt uten dere foreldres mening hengende over seg. 

Anonymkode: 0c8ec...0d3

  • Liker 2
Skrevet

Min opplevelse er at det er mye mindre mobbing av de som (kanskje) havner utenfor på vgs sammenlignet med grunnskolen. Elevene har blitt så voksne at de skjønner at de ikke skal mobbe. Ellers var jeg veldig lik din datter da jeg startet på vgs og følte meg mye utenfor i starten. Jeg ble aldri mobbet, bare ikke inkludert. En dag bestemte jeg meg for å ta initiativ til å snakke litt med andre, (var veldig sjenert) og da fikk jeg venner med én gang. Det høres nesten for enkelt ut, og jeg hadde ikke trodd selv at det skulle være så enkelt, men slik var det altså. 

Anonymkode: e6440...134

Skrevet

Det jeg synes var fint på videregående er at det faktisk var lett å finne noen da jeg gikk førsteåret. I forhold til ungdomsskolen så har (forhåpentligvis) alle i klassen litt de samme interessene med tenke på hvilken linje de går. 

F.eks gikk jeg i klasse med veldig mange som ville bli sykepleiere og gjøre en forskjell, jeg ville mye av det samme og vi hadde ca lik interesse av fagene, noe sol gjorde det lettere å bli kjent også. 

Jeg synes det var hardere press på ungdomsskolen enn på videregående. Beskjeden, sjenert og med sosial angst kom jeg meg igjennom det :)

Skrevet

Jeg tenker hun må finne ut av det med sminke selv, men hvis dere som foreldre oppforer henne til å ikke bruke sminke og hun kanskje helst vil, så gjør hun det jo ikke så lenge dere oppfordrer til noe annet. Jeg var ung lenge før dagens hysteri slo til og gikk ikke fullsminket på skolen, men da jeg begynte på vgs var i alle fall mascara og lippgloss påkrevd for at jeg skulle føle meg vel, og det tenker jeg hun også kan får lov til. Skal ikke mer til før man ikke ser så blass ut og kan føle seg som en av de andre, uten fire lag foundation og pudder om hun ikke vil. Ellers er det vel naturlig for en tenåring å ha komplekser og føle seg uvel i egen kropp. Hvis det hjeper kan hun jo få seg en frisørtime for å fikse håret før skolestart, det gjør underverker for selvfølelsen hos de fleste.

Ellers går det seg nok til med venner etterhvert, hun må snakke med den som sitter i nærheten og tørre å ta initiativ i f.eks gruppearbeid. Hun trenger jo ikke bytte ut de vennene hun har fra før heller. Selv gikk jeg greit overens med klassen min på vgs, men fikk ingen veldig gode venner der, og brukte fritiden sammen med de vennene jeg hadde fra før. 

Anonymkode: 88fd2...eda

Skrevet

Jeg har en stedatter som er slik du beskriver. Hun er så sjenert at det er vanskelig å få henne til å si ønskene sine hjemme hos oss til og med, enda så mye vi trygger henne på at hennes meninger er viktige. Jeg håper virkelig at hun finner seg noen gode venner på vgs. Virkelig, virkelig. Hun har vært mer eller mindre venneløs hele ungdomsskolen. Jeg vet ikke om jeg burde snakke med henne om det å ta kontakt med andre de første dagene før klikker dannes, eller om jeg bare skal "la det skure og gå". Men i alle fall, ja, jeg deler din bekymring. Heldigvis husker jeg selv vgs som et mye mer romslig sted enn ungdomsskolen, der alle mer eller mindre måtte være like og det var mye større fokus på kul og ukul. 

Anonymkode: 9b628...a48

Skrevet

Jeg har gått i klasse med folk som er fryktelig sjenerte, og har prøvd mye å ta kontakt og snakke med de, men det kan bli litt slitsomt når man "aldri" får noe tilbake over tid. Jeg skjønner det kan være vanskelig, men etter min erfaring får de fleste seg venner så lenge de er snille og greie, men man må ta initiativ selv også. :) 

Anonymkode: babe2...ab4

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...