Hvordan være bonusmor? tanker og følelser

[AnonymBruker]

Hei! Til å starte med vil jeg bare ha svar av andre kvinner som er/har vært i bonusmor rollen uten egne barn. Jeg har opplevd å få litt ufine svar og reaksjoner her inne og det hjelper ikke akkurat på når man trenger å søke råd og trøst. Og ingen stygge reaksjoner på hvordan vi lever livet sammen eller hva slags oppgaver jeg tar på meg

 

Jeg vil rett og slett høre deres historier, råd og erfaringer. Jeg har vært med en mann i 1.5 år nå, vi bor ikke sammen enda men snakker om å flytte sammen til høsten. Jeg både henter og leverer i barnehage, har henne om han må jobbe sent og jeg trives jo med det og liker at jeg kan gjøre hverdagen hanse enklere. Pluss at jeg liker å være familie. Han sier han er super takknemmelig Men på en annen side har han også prestert å si at forholdet vårt aldri hadde funket om jeg ikke hjalp til. Det satt en liten ekkel følelse i meg men jeg tror egentlig at han ikke mener noe vondt i det. Men allikevel så fikk det en litt sur ettersmak. Litt frykt for å bli tatt for gitt.

Vi har det helt fantastisk sammen når vi ikke har henne (50/50 ordning) men det blir fort litt småkrangling og to slitne fjes når vi har henne. Jeg syns det er vanskelig å forklare men det blir jo ikke ordentlig kjærestetid de ukene vi har henne og til tider syns jeg dette er tungt. Og så syns jeg han overreagerer fort når det er snakk om henne. Han tror veldig fort at jeg ikke vil ha noe med henne å gjøre eller er irritert på at hun er der med en gang jeg sier noe som han kan tolke i den retningen og det blir ofte krangler ut av det. Jeg er veldig glad i henne men kjenner jeg jo fortsatt jobber på det å ha ett barn i livet og ha en kjæreste som deler ett barn med en annen kvinne. Jeg ville ikke kalt det sjalusi ovenfor barnet for jeg forstår jo at det er en annen type kjærlighet man har til barn. Men jeg er jo vant til at eksen min fokuserte 100% på oss, tok bilder av oss og meg på turer og syns jeg var det beste å komme hjem til. Håper ikke dette høres feil ut men nå føler jeg meg jo innimellom litt utenfor fordi kjæresten min har ett barn som han elsker over alt på denne jord. Og jeg vet jo at han elsker meg også, men kjærligheten føles ikke like intenst som det var med eksen. 

Jeg føler også at kjæresten ikke helt forstår at dette er nytt for meg og at jeg må lære meg rollen som stemor litt etter litt. Han blir ofte furt om jeg ikke virker like ivrig på å snakke om henne hele kvelden etter at vi har lagt henne (hele kvelden er selvsagt overdrevent) Jeg må også lære meg at hun avbryter samtaler for å snakke med pappan sin noe som kan være frustrerende. Da kan bli irritert på meg og spør om jeg syns hun er irriterende fordi "jeg blir så stille". Jeg har også sagt ved en anledning at jeg syns det er vanskelig at han og eksen har så mye kontakt. For det er jo også nytt for meg i ett forhold. Jeg syns de har litt i overkant mye kommunikasjon med daglige snapchats,oppdateringer og bilder. Han kan også ligge i senga og skrive med henne (dog bare om salver, huske ditt og datt) Men jeg syns jo det er litt ubehagelig. Men hva vet vel jeg, jeg har jo ikke barn selv..

Og jeg er ikke helt uskyldig i alt. JA, jeg har hatt tanker om at det er slitsomt med ett barn man ikke kjenner plutselig så tett oppå seg, jeg syns også det er vanskelig at jeg ikke føler meg så viktig til tider fordi jeg ikke har barn med han. Jeg syns det til tider er tøft å bli vekt kl 6 og måtte sitte på lekeplassen halve dagen og se på peppa gris på kvelden. Jeg syns det til tider er vanskelig å komme hjem, uten å ha kjærestetid før 21 om kvelden. Syns det er vanskelig at vi ikke kan dra på en ferie bare vi to uten at han skal få dårlig samvittiget. Men jeg prøver virkelig så godt jeg kan. Jeg har tatt dem med på hytteturer, Tusenfryd og ferier. De har kommet inn i min familie som har gitt barnet klær, ski og gaver. Men allikevel klarer han få meg til å få så dårlig samvittighet over disse tankene innimellom for han merker så godt på meg at jeg reagerer og trekker meg tilbake. Og jeg skjønner jo alt, at han vil prioritere alt for henne, dra på turer hvor hun kan være med og prate om henne hele tiden. Det kommer jeg til å gjøre når jeg får barn også. Men akkurat nå er jeg først og fremst kjæreste og da har jeg også behov for kjærestetid. Så vil jeg jo selvsagt også ha familie tid med alle tre! Men måtte bare få luftet frustrasjonen om at jeg til tider syns dette er skikkelig vanskelig og håper på å høre at det blir bra til slutt. Iallefall dette med at jeg ikke alltid føler meg så viktig i hans liv, det trenger jeg å høre! 

Anonymkode: 88481...6ae

[AnonymBruker]

For å sette dette med viktigheten av deg i litt perspektiv:

Dersom man mister sin livspartner i død eller til andre så sørger man vel og lenge og lurer på om det noen gang går over og det gjør det faktisk. Det blir en del av deg, men livet går videre. Så viktig bør dere være for hverandre.

Dersom man mister et barn går det aldri over og man lurer på hvordan man skal klare å stå opp av sengen noengang. Dette går aldri over. Den kjærligheten er unik. Det er derfor vi overlever de katastrofer vi må

Anonymkode: 63f44...2e1

[AnonymBruker]

Jeg også syntes denne overgangen var tøff. Og den føles nok enda litt tøffere når en litt ego og selvsentrert kjæreste med barnet "på slep" ikke kan ha forståelse for at dette ER en overgang. Vi må velge alt eller ingenting, for de skal såklart ikke måtte velge mellom ny kjæreste og barnet, MEN de kan velge å komminusere om dette uten sure miner, mistenksomhet og forsvarstaler. Føler med deg, og ønsker deg lykke til ❤️

Anonymkode: 72f55...f87

[AnonymBruker]

Ts igjen her. 

Jeg er også redd for at han skal gjøre det slutt fordi jeg ikke klarer å være der 100% emosjonelt bestandig. Han har ikke hatt noen andre kjærester etter barnets mor før meg. Jeg er redd for at han ikke skal synes dette fungerer. I tillegg skulle jeg så veldig ønske at han kunne spørre meg om hvordan JEG syns dette går, hvordan jeg syns rollen som bonusmor er. Han har ved fler anledninger klagd på at ikke barnemoren roser han nok som far, men han gjør jo ikke det med meg heller! Etter hva jeg har lest her inne virker det jo ikke ut som om det er så vanlig at bonusmor tar så stor del i barnets hverdagssysler iallefall før man flytter sammen? Hvorfor finnes det ikke en manual om dette, hehe. 

Anonymkode: 88481...6ae

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg også syntes denne overgangen var tøff. Og den føles nok enda litt tøffere når en litt ego og selvsentrert kjæreste med barnet "på slep" ikke kan ha forståelse for at dette ER en overgang. Vi må velge alt eller ingenting, for de skal såklart ikke måtte velge mellom ny kjæreste og barnet, MEN de kan velge å komminusere om dette uten sure miner, mistenksomhet og forsvarstaler. Føler med deg, og ønsker deg lykke til ❤️

Anonymkode: 72f55...f87

Ja helt enig. Føler dette kunne vært så mye enklere med god kommunikasjon og forståelse. Skjønner jo at dette er utfordrende til tider for han også. Men jeg prøver iallefall å imøtekomme det han sier. Tusen takk❤

Anonymkode: 88481...6ae

[AnonymBruker]

Ta en gang til! (Ble visst aldri ferdig med frustrasjon jeg) 

I tilleeeeegg, har jeg sagt at jeg har lyst på barn snart. Siden jeg er 34 år. Men han har sagt han må vente i 3 år til han er ferdig å studerer, selv om jeg har sagt at jeg da er bekymret for alderen min. Og mens han studerer er barnet 1 pri mens etter det kommer ekstra jobb og studier. Han sa at såklart skal vi tenke på oss og forholdet også men det kan ikke gå på bekostning av studiene. Han må få inn penger og få gode karakterer først og fremst. Jeg føler meg ikke mer viktig da. 

Anonymkode: 88481...6ae

[AnonymBruker]

Du bør ikke vente tre år med å få barn, og være hans barnevakt og hushjelp imellomtiden. Så vil han ikke ha flere barn allikevel, og det blir for seint for deg. Spørsmålet er jo hva han skal gjøre for deg?? Hvorfor skal du bare gå på nåler for han? 

Anonymkode: 59fc9...6a2

[AnonymBruker]

Du må innrette deg på en annen måte, TS. Du må virkelig slutte å stille opp så enormt og la denne mannen bestemme alt i livet ditt.  Du må få deg et eget liv, egen jobb som også krever ekstra innsats, egne hobbier osv. Da vil du fort merke hvor viktig du egentlig er for ham, og ikke bare som barnevakt.  Hvorfor skal han ha 50% når han ikke har tid til det? Og han savner ros fra barnets mor, ha ha. Det virker som at han savner den gamle familien og vil ha deg som stand-in for kona. Han tar deg for gitt, det er helt klart, og han virker ikke så emosjonelt moden. Neste uke han har barnet, så si du er opptatt. Bruk tiden til å tenke på om dette er noe du virkelig vil. Om tre år er du vel nesten for gammel til å begynne prøvingen. Han virker ærlig talt ikke som en spesielt bra mann. Det er riktig at barnet betyr alt for en forelder, men å tro at det betyr like mye for en ny partner er bare dumt.

Anonymkode: 53a7f...0f3

[AnonymBruker]

Disse følelsene du kjenner på, at du ikke blir sett like mye som ved andre partnere, at barnet er første pri, det forstår jeg godt. De samme følelsene er gjeldende om dere hadde hatt barn sammen. Foreldre elsker barna sine betingningsløst og barna vil alltid gå først. Det er helt vanlige følelser du beskriver, mem dette er vanskeligere for deg siden det ikke er ditt biologiske barn. 

Snu litt på det, om du selv hadde hatt barn med han hadde det trolig blitt like mye krangling og frustrasjon, og barnet kom først. Jeg har to barn og får heller ikke egentlig før kl 21.00. Jeg tror du enten må akseptere dette og ta hele pakken, eller finne deg en ny mann uten barn. 

Anonymkode: b4f95...a23

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Disse følelsene du kjenner på, at du ikke blir sett like mye som ved andre partnere, at barnet er første pri, det forstår jeg godt. De samme følelsene er gjeldende om dere hadde hatt barn sammen. Foreldre elsker barna sine betingningsløst og barna vil alltid gå først. Det er helt vanlige følelser du beskriver, mem dette er vanskeligere for deg siden det ikke er ditt biologiske barn. 

Snu litt på det, om du selv hadde hatt barn med han hadde det trolig blitt like mye krangling og frustrasjon, og barnet kom først. Jeg har to barn og får heller ikke egentlig før kl 21.00. Jeg tror du enten må akseptere dette og ta hele pakken, eller finne deg en ny mann uten barn. 

Anonymkode: b4f95...a23

Dette er tull. Han har ett barn, som han deler med barnets mor. Klart han både kan prioritere barnet, og ta hensyn til ny kjæreste. Hvis ikke, bør hun finne en annen. 

Anonymkode: 59fc9...6a2