Hvor mye ansvar skal jeg ta?

[AnonymBruker]

Jeg har i den siste tiden følt at familien min forventer mye av meg, og ikke hører når jeg sier at nok er nok.

Jeg er gift og vi har valgt  å ikke få barn. Min søster har tre små og jeg er ofte barnevakt for dem, noe jeg ser på som helt naturlig. Jeg koser meg m tantebarn og avlaster søster og mannen hennes. (De har heldigvis mange mulige barnevakter, og søs og mann er aktive, m jobbreiser og hobbyer)

I sommer har verken moren eller faren vår vært i form. Mamma ordentlig dårlig - trengte tilsyn, og først og fremst noen å være sammen m når hun ikke kunne ha den ferien hun hadde planlagt. Mamma og pappa er skilt. Jeg tar oftere enn søstern min ansvar for foreldrene. Jeg har jo bedre tid. 

Men de siste månedene har jeg følt at alle tar for gitt at jeg skal hjelpe til overalt. Mannen og jeg endret sommerplaner for å være mer m foreldre. Søster og fam. gjorde ikke det. Og nå etter ferien kommer det stadig forespørsler om når jeg skal passe barn samtidig som at det er en selvfølge at det er jeg som følger opp mamma. Denne uken toppet det seg litt da jeg ordenet familietreff og var sammen m foreldre på hytta forrige helg, tok fri mandag og kjørte mamma til hjembyen da, passet barna til søster tirsdag, slik at hun og mannen kunne spise middag ute, og fikset ting for pappa onsdag. Og så forventer både mamma og søs at jeg skal ta meg av mamma denne helgen også. Og mannen og jeg hadde tenkt og for en gangs skyld ha en deilig «planløs» helg. Med kino, tur i marka, sofakos bare oss. Lenge siden vi har hatt d, lenge til neste mulighet. Er d urimelig av meg å ville være i fred for familien littegrann?

Selvom det er koselig m familie går jo dette utover mitt liv, mannen, hobbyer, reising etc..  Men virker som om ingen skjønner det. Mine aktiviteter blir på en måte mindre viktige fordi jeg ikke har barn.

Ville dere sagt fra om dette? I tilfelle hvordan? 

 

Anonymkode: f7010...353

[AnonymBruker]

Jeg tror at du iallefall må si ifra til søster om at du ikke kan passe barna nå som deres foreldre trenger så mye oppfølging. 

Anonymkode: 2589d...c0f

[Atea]

Ta en prat med søsteren din. Du har også et liv og som du sier, de har mange som kan stille opp som barnevakt. Det må jo også være bra så din søster kan bidra med å hjelpe deres mor, et pluss er at du i tillegg får overskudd til å passe tantebarna og holde kontakten. 

[AnonymBruker]

Jeg mener at mengden hjelp du har å tilby (da på evne premisser) bør være konstant slik at nå som du hjelper dine foreldre mer blir det naturlig nok mindre tid til å passe tantebarn. Jeg har selv en barnløs søster og er alenemor til to, men det har aldri falt meg inn at hun er forpliktet til å stille opp mer enn hun selv synes er ok (har fler å spørre, så er heldig sånn). 

Anonymkode: 46918...052