Hva gjør noen mer populære enn andre?

[AnonymBruker]

Ja, hvilke egenskaper har dem? 

Anonymkode: dc460...106

[AnonymBruker]

Godt selvbilde, god selvtillitt, selvironi, frigjort ikke sjenert, og sosialt "kul" altså hverken too much eller awkward lite

Anonymkode: fa15e...2c4

[AnonymBruker]

Kombinasjon av bra personlighet og utseende, at de kan småprate med hvem som helst. Skaper liv og røre og god stemning rundt seg. 

Anonymkode: e0222...3f4

[AnonymBruker]

Sjarm! 

Anonymkode: 1f8f9...1f4

[Veslemøy22]

Energien/utstrålingen du er født med spiller større rolle enn de fleste vil innrømme. Energien du utstråler kan selvfølgelig jobbes med, men om man ikke er kul/populær i utgangspunktet, skal det godt gjøres å transformere egen energiutstråling til et såkalt «populærstadie» i løpet av et liv. 

Du kan kopiere en populær venn 100% uten å oppnå en brøkdel av anerkjennelsen vennen oppnår. Eller motsatt, populær venn kan kopiere deg og få stående applaus der du selv bare ble sett rart på. 

Denne medfødte energisignaturen kommer også til syne når et mobbeoffer bytter skole, for å så bli mobbeoffer på nytt. 

Jeg ser svarene over lister opp visse personlige egenskaper (sjarm, selvtillit, frigjort etc.), og kan si at det er plenty av mennesker her i verden som besitter slike egenskaper uten å oppnå stor grad av popularitet. Det de får igjen i livskvalitet derimot, er en annen sak. Og når det gjelder utseende er dette en «quick pleasure» kvalitet som kun bærer deg de første stegene. Har du ikke den rette energisignaturen til å backe utseende opp kommer du ingen vei.

 

Ettersom alt i universet fundamentalt er vibrasjoner, vil jeg nesten påstå at hvor du befinner deg på popularitetsstigen avgjøres av hvilken frekvens du vibrerer på. 

Det skal godt gjøres å følge en oppskrift for å bli genuint populær, dog mange hevder å besitte disse 😅

Det er i langt mer grad et bevissthetsspørsmål, og en stor jobb kreves av individet i form av introspeksjon dersom man fundamentalt skal endre sitt eget vesen.

 

Unnskyld at dette svaret ble litt «far out», men jeg stilte samme spørsmål selv for ca 10 år siden, og sitter med ovennevnte  forståelse i dag 😉

Jeg trodde popularitet ville løse alle verdensproblemer i tenårene, men innser i dag hvilken velsignelse det er å være på den gyldne middelvei. Du slipper å ha mildere paparazzier på nakken, som følger med på alt du gjør. Det øyeblikket du gir slipp på popularitetsbehovet, åpner døren til en særdeles behagelig tilværelse. 🙂

 

 

Endret 11. august 2018 av Pianojenta

[AnonymBruker]

14 timer siden, Pianojenta skrev:

Energien/utstrålingen du er født med spiller større rolle enn de fleste vil innrømme. Energien du utstråler kan selvfølgelig jobbes med, men om man ikke er kul/populær i utgangspunktet, skal det godt gjøres å transformere egen energiutstråling til et såkalt «populærstadie» i løpet av et liv. 

Du kan kopiere en populær venn 100% uten å oppnå en brøkdel av anerkjennelsen vennen oppnår. Eller motsatt, populær venn kan kopiere deg og få stående applaus der du selv bare ble sett rart på. 

Denne medfødte energisignaturen kommer også til syne når et mobbeoffer bytter skole, for å så bli mobbeoffer på nytt. 

Jeg ser svarene over lister opp visse personlige egenskaper (sjarm, selvtillit, frigjort etc.), og kan si at det er plenty av mennesker her i verden som besitter slike egenskaper uten å oppnå stor grad av popularitet. Det de får igjen i livskvalitet derimot, er en annen sak. Og når det gjelder utseende er dette en «quick pleasure» kvalitet som kun bærer deg de første stegene. Har du ikke den rette energisignaturen til å backe utseende opp kommer du ingen vei.

 

Ettersom alt i universet fundamentalt er vibrasjoner, vil jeg nesten påstå at hvor du befinner deg på popularitetsstigen avgjøres av hvilken frekvens du vibrerer på. 

Det skal godt gjøres å følge en oppskrift for å bli genuint populær, dog mange hevder å besitte disse 😅

Det er i langt mer grad et bevissthetsspørsmål, og en stor jobb kreves av individet i form av introspeksjon dersom man fundamentalt skal endre sitt eget vesen.

 

Unnskyld at dette svaret ble litt «far out», men jeg stilte samme spørsmål selv for ca 10 år siden, og sitter med ovennevnte  forståelse i dag 😉

Jeg trodde popularitet ville løse alle verdensproblemer i tenårene, men innser i dag hvilken velsignelse det er å være på den gyldne middelvei. Du slipper å ha mildere paparazzier på nakken, som følger med på alt du gjør. Det øyeblikket du gir slipp på popularitetsbehovet, åpner døren til en særdeles behagelig tilværelse. 🙂

 

 

Jeg er ikke helt enig i at man enten er født populær eller ikke, og at man har en eller annen energi ved seg som man aldri kan bli kvitt. Det med at folk som blir mobbet på èn skole også har stor sannsynlighet for å bli mobbet på neste skole handler jo om at selvtilliten ofte blir helt nedbrutt av mobbingen og at de blir lært opp til å tro at de er et offer. Dette påvirker selvsagt signalene de sender ut, og dermed ender de opp med å bli et lett bytte for mobbere videre i livet også. 

Selvsagt er det slik at noen har bedre forutsetninger for å bli populære enn andre. De som er sosiale, selvsikre, intelligente, blide, talentfulle, og som ser bra ut og har en spesiell sjarm eller utstråling ved seg har selvfølgelig et fortrinn fra naturens side. Men om man er populær eller ikke har også mye å gjøre med hvilket miljø man henger i. Jeg vet om flere som har gått fra å være en grå mus i ett miljø til å bli midtpunktet i et annet. Og folk som tidligere har vært stille og sjenerte og ikke gjort så mye ut av seg, som senere i livet har blitt sosiale og utadvendte og fått massevis av venner. Hvis du gjør litt research vil du for eksempel finne ut at mange kjendiser som gjør stor suksess i dag ble mobbet eller havnet utenfor på barne- eller ungdomsskolen. Så det er absolutt håp for alle  

Anonymkode: 6f91f...22d

[Veslemøy22]

På 11.8.2018 den 17.30, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke helt enig i at man enten er født populær eller ikke, og at man har en eller annen energi ved seg som man aldri kan bli kvitt. Det med at folk som blir mobbet på èn skole også har stor sannsynlighet for å bli mobbet på neste skole handler jo om at selvtilliten ofte blir helt nedbrutt av mobbingen og at de blir lært opp til å tro at de er et offer. Dette påvirker selvsagt signalene de sender ut, og dermed ender de opp med å bli et lett bytte for mobbere videre i livet også. 

Selvsagt er det slik at noen har bedre forutsetninger for å bli populære enn andre. De som er sosiale, selvsikre, intelligente, blide, talentfulle, og som ser bra ut og har en spesiell sjarm eller utstråling ved seg har selvfølgelig et fortrinn fra naturens side. Men om man er populær eller ikke har også mye å gjøre med hvilket miljø man henger i. Jeg vet om flere som har gått fra å være en grå mus i ett miljø til å bli midtpunktet i et annet. Og folk som tidligere har vært stille og sjenerte og ikke gjort så mye ut av seg, som senere i livet har blitt sosiale og utadvendte og fått massevis av venner. Hvis du gjør litt research vil du for eksempel finne ut at mange kjendiser som gjør stor suksess i dag ble mobbet eller havnet utenfor på barne- eller ungdomsskolen. Så det er absolutt håp for alle  

Anonymkode: 6f91f...22d

Godt svar  Her fremhever du jo virkelig at alt kan være relativt (noen er kan gå fra "grå mus" til "poppis" ved miljøskifte). Men dette gjelder nok forøvrig mindre grupperinger (der forholdende ligger til rette) kontra større forsamlinger. 

"Jeg er ikke helt enig i at man enten er født populær eller ikke, og at man har en eller annen energi ved seg som man aldri kan bli kvitt."

Dette har heller ikke blitt sagt. Jeg skrev følgende: "Det er i langt mer grad et bevissthetsspørsmål, og en stor jobb kreves av individet i form av introspeksjon dersom man fundamentalt skal endre sitt eget vesen.". 

Ergo, det er fullt mulig å endre egen karakter i løpet av et liv. Men det krever en genuin innsats, der man virkelig inspiserer seg selv innvendig. Å endre egen væremåte er ikke gjort over natten.

Hvor mange parforhold hører man ikke om, der en av partene lover å endre seg, men feiler fullstendig når ord skal bli handling? 

 

"Det med at folk som blir mobbet på èn skole også har stor sannsynlighet for å bli mobbet på neste skole handler jo om at selvtilliten ofte blir helt nedbrutt av mobbingen og at de blir lært opp til å tro at de er et offer."

Selvtilliten er nok allerede sårbar før første skoledag, men det er selvfølgelig ikke umulig å ende opp i et unikt klassemiljø der alle tar vare på hverandre. Men det endrer ikke faktumet at vedkommende i utgangspunktet var et potensielt mobbeoffer. 

Vi som har vært gjennom skolesystemet har gjerne gått i flere klasser, og vet hvor lite realistisk et slikt klassemiljø er (særlig i større klasser). 

Er forøvrig helt enig med deg i at mobbing ved skole 1 øker risikoen for videre mobbing i skole 2. Men jeg stiller spørsmål om mobbeofferet virkelig hadde unngått mobbing hvis vedkommende heller hadde startet på skole 2 med blanke ark, mtp at skole 2 har elever som er kapable til å mobbe et tidligere mobbeoffer.

Løsningen måtte nok vært en grundig leksjon/realisering i hvordan å stå opp for seg selv, eller lete lenge etter det utopiske klassemijløet ved skole x. 

 

"Men om man er populær eller ikke har også mye å gjøre med hvilket miljø man henger i."

Veldig korrekt, her er vi igjen inne på hvor relativt alt er. Om du farger håret svart og går i svarte klær er du kanskje populær i Emo-miljøet, mens resten av samfunnet plasserer deg langt nede på "popularitetsstigen".

Jeg tror forøvrig trådstarter sikter til generell popularitet, der du plasseres i en setting du ikke kontrollerer, type klassemiljø, arbeidsmiljø etc.

 

Kan være jeg er helt på jordet her, så trådstarter må gjerne komme med innspill. Vi har i det minste funnet ut at det er mange nyanser når det kommer til popularitet  

Endret 12. august 2018 av Pianojenta

[AnonymBruker]

Vil si at det utelukkende kommer an på evnen man har til samspill med absolutt alle.

Anonymkode: 56415...2d8

[AnonymBruker]

Penisstørrelse.

Anonymkode: 5e956...0a2

[AnonymBruker]

På 11.8.2018 den 2.55, Pianojenta skrev:

Energien/utstrålingen du er født med spiller større rolle enn de fleste vil innrømme. Energien du utstråler kan selvfølgelig jobbes med, men om man ikke er kul/populær i utgangspunktet, skal det godt gjøres å transformere egen energiutstråling til et såkalt «populærstadie» i løpet av et liv. 

Du kan kopiere en populær venn 100% uten å oppnå en brøkdel av anerkjennelsen vennen oppnår. Eller motsatt, populær venn kan kopiere deg og få stående applaus der du selv bare ble sett rart på. 

Denne medfødte energisignaturen kommer også til syne når et mobbeoffer bytter skole, for å så bli mobbeoffer på nytt. 

Jeg ser svarene over lister opp visse personlige egenskaper (sjarm, selvtillit, frigjort etc.), og kan si at det er plenty av mennesker her i verden som besitter slike egenskaper uten å oppnå stor grad av popularitet. Det de får igjen i livskvalitet derimot, er en annen sak. Og når det gjelder utseende er dette en «quick pleasure» kvalitet som kun bærer deg de første stegene. Har du ikke den rette energisignaturen til å backe utseende opp kommer du ingen vei.

 

Ettersom alt i universet fundamentalt er vibrasjoner, vil jeg nesten påstå at hvor du befinner deg på popularitetsstigen avgjøres av hvilken frekvens du vibrerer på. 

Det skal godt gjøres å følge en oppskrift for å bli genuint populær, dog mange hevder å besitte disse 😅

Det er i langt mer grad et bevissthetsspørsmål, og en stor jobb kreves av individet i form av introspeksjon dersom man fundamentalt skal endre sitt eget vesen.

 

Unnskyld at dette svaret ble litt «far out», men jeg stilte samme spørsmål selv for ca 10 år siden, og sitter med ovennevnte  forståelse i dag 😉

Jeg trodde popularitet ville løse alle verdensproblemer i tenårene, men innser i dag hvilken velsignelse det er å være på den gyldne middelvei. Du slipper å ha mildere paparazzier på nakken, som følger med på alt du gjør. Det øyeblikket du gir slipp på popularitetsbehovet, åpner døren til en særdeles behagelig tilværelse. 🙂

 

 

Jeg har erfart akkurat det du skriver her. Jeg har utseende som er bra nok, men det hjelper ikke hvis du ikke har den energien og utstrålingen som skal til. Jeg var aldri populær, følte jo selvfølgelig at det var noe galt med meg, men nå i min alder har jeg bare slått meg til ro med at jeg ikke orker å ha mange mennesker på meg hele tiden, at jeg trenger bare de som faktisk tar meg som jeg er. Det blir så fort masete rundt de populære. 
Men jeg prøvde jo å bli populær, men "fikk det aldri til" på en måte. Den populære var alltid mest populær. Jeg har liksom aldri kommet helt ut av denne tilbaketrukketheten, det med at folk sjelden tar kontakt osv. 

Anonymkode: 4dd29...6f8