Empty nest syndromet

[AnonymBruker]

Jeg har lurt litt på hvordan foreldre egentlig reagerer når barna flytter hjemmefra? Er det godt å kunne bruke tid sammen bare dere to igjen, eller blir hverdagen grå og kjedelig uten barna? 

Anonymkode: f6c94...f68

[AnonymBruker]

For de fleste er det ikke så stort problem, fordi det gjerne er noe som skjer gradvis. 

Har man flere barn forsvinner ett om gangen, de blir mer selvstendige, de tilbringer helger og kvelder borte, de går på VGs, de planlegger egne ferier, så flytter de ut og kommer gjerne ofte hjem i starten, til helger og høytider og man kan besøke barna. 

Min mor sa at huset ikke føltes tomt før alle hennes barn hadde fått egne barn, og det var mange år etter at sistemann flyttet. Da hadde alle litt mer fokus på egen kjernefamilie, og var mer rotfaste, samtidig som de kom hjem i livligere flokk enn før og etterlot stillhet etter besøk. 

Jeg tror ikke det er vanlig med stort sjokk når barna flytter

Anonymkode: 286f2...986

[AnonymBruker]

Gruer meg alt. Har et par år igjen heldigvis. Ungdommen min er litt som min este enn, vi reiser sammen, har dype samtaler mm, samtaler det ikke går å ha med mannen i huset, for vi er for ulike. Har kun 1. 

 

Anonymkode: 00f27...08f

[Ulven]

Har fire barn og det var da sistemann flyttet ut og til utlandet for å studere at tomheten slo til og det ble litt vanskelig. Jeg brukte det første halve året på å venne meg til at vi ikke lenger hadde barn/ungdom i hjemmet og på å venne meg til den endrede livssituasjonen. Bla annet er det ikke bare bare å venne seg til å lage mindre middagsporsjoner. 😂Bestemoren min klarte aldri det, så hun kokte flere kilo poteter hver dag hele livet gjennom. 😅

Nå bor tre av barna våres i kort avstand til vårt hjem, og i tillegg kommer den yngste hjem i ferier, så vi er heldige slik sett og det gjør det hele litt lettere. For det er tomt og stille her og vi savner å ha engasjerte ungdom å diskutere med i hverdagen. 😉