Hvordan endre innstilling til mannen?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Carrot skrev:

har du et geniuint ønske om det beste for partneren din i større grad enn for deg selv eller er du generelt sett en litt selvfokusert person som tendenserer til å se egne behov over andres?

Det første gir rom for forbedring mens det andre krever mye mer arbeid med en selv..

Uff, helt sikkert det siste. Ser nok lett egne behov over andres... Det skulle jeg jo også gjerne ha endret..

TS

Anonymkode: f1078...e2d

[FrodeF]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for at du ikke angriper meg, men snarere forsøker å komme med konstruktive tilbakemeldinger til ting jeg kan forsøke  

Jeg sitter i åpent landskap på jobb nå og har ikke hodetelefoner, så jeg får dessverre ikke sett på videoen. Men skal se på den når jeg kommer hjem!

Det høres veldig lurt ut å prøve å gjøre «nye» ting sammen med mannen- som kan bidra til å gi meg et annet syn på han! Og ofte er det faktisk sånn at når vi for eksempel er på ferieturer blir jeg fort litt imponert av han fordi han alltid ordner og fikser ting for oss, og alltid skravler med fremmede osv. Jeg er innadvendt, og misliker både å prate med fremmede og å ringe og reservere bord på restauranter osv. Så jeg er alltid veldig takknemlig for at mannen min som regel ordner alt sånt. Men det kunne vært fint hvis jeg og mannen hadde hatt en felles aktivitet eller interesse kanskje, og helst en der han var bedre enn meg- så kunne jeg se litt opp til han

TS

Anonymkode: f1078...e2d

Du kan begynne med å fokusere på jobben din. Regner med at arbeidsgiver ikke ønsker å betalte for dine private issues. 

[Carrot]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Uff, helt sikkert det siste. Ser nok lett egne behov over andres... Det skulle jeg jo også gjerne ha endret..

TS

Anonymkode: f1078...e2d

Eneste måten å endre det på er å virkelig erkjenne det hver eneste gang noe dukker opp, og bevisst velge motsatt. igjen og igjen og igjen.. Utfordringen ligger i å ØNSKE denne endringen for egen del først fordi du er slik sammenskrudd at egoistmen vinner, så du må VILLE sette han (eller andre) først fordi det gir deg mer godfølelse enn om du er selvfokusert..

Det handler definitivt om tankemønster og deg som person og er kanskje noe av det vanskeligste å endre.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, FrodeF skrev:

Du kan begynne med å fokusere på jobben din. Regner med at arbeidsgiver ikke ønsker å betalte for dine private issues. 

dust!

Anonymkode: d078c...1ae

[AnonymBruker]

Så du driver altså med psykisk mishandling av mannen, også kommer du til KG for å få sympati....

Du burde pakke sakene dine og dra så får han og barna det mye bedre med deg ute av livet sitt. Også får du betale barmebidrag til han.

Anonymkode: 5b5d9...bdb

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du driver altså med psykisk mishandling av mannen, også kommer du til KG for å få sympati....

Du burde pakke sakene dine og dra så får han og barna det mye bedre med deg ute av livet sitt. Også får du betale barmebidrag til han.

Anonymkode: 5b5d9...bdb

Jeg har ikke bedt om sympati, jeg har bedt om konstruktive tips til hjelp.

TS

Anonymkode: f1078...e2d

[Isambard]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du driver altså med psykisk mishandling av mannen, også kommer du til KG for å få sympati....

Du burde pakke sakene dine og dra så får han og barna det mye bedre med deg ute av livet sitt. Også får du betale barmebidrag til han.

Anonymkode: 5b5d9...bdb

KG i et nøtteskall.

[AnonymBruker]

Hadde/har også en tendens til det.

Og det blir et mønster oss i mellom. Jeg reagerer sånn, da reagerer han slik. Så vi måtte rett og slett bryte det mønsteret. Hver gang det skjer, gjør en av oss noe uvanlig eller sier noe uvanlig. Det funker de gangene vi husker på å gjøre det. Nå som vi har baby, er det enklere. Kjærligheten til babyen gjør at vi så gjerne vil skape den beste oppveksten for henne.

Håper at det ordner seg!

Anonymkode: db4f2...f2f

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Carrot skrev:

Eneste måten å endre det på er å virkelig erkjenne det hver eneste gang noe dukker opp, og bevisst velge motsatt. igjen og igjen og igjen.. Utfordringen ligger i å ØNSKE denne endringen for egen del først fordi du er slik sammenskrudd at egoistmen vinner, så du må VILLE sette han (eller andre) først fordi det gir deg mer godfølelse enn om du er selvfokusert..

Det handler definitivt om tankemønster og deg som person og er kanskje noe av det vanskeligste å endre.

Ja, jeg forstår at det er jeg som må velge annerledes- HVER gang, problemet er bare at denne strategien har jeg forsøkt gjennom mange år, og greier bare ikke få det til Når vi ikke er i konflikt kan jeg tenke så mye jeg bare vil, at jeg skal skjerpe meg, jeg skal ta meg sammen, han fortjener så mye bedre osv. Men når noe først skjer som trigger en negativ «gnist» i meg, er det akkurat som at det er komplett umulig for meg å endre tankegangen. Det er som at jeg ikke har kontroll over mine egne tanker og min egen hjerne- da greier jeg ikke endre innstillingen, og ser bare svart på alt. 

Som sagt, rasjonelt sett vet jeg veldig godt hva jeg må gjøre. I praksis opplever jeg imidlertid at det er veldig vanskelig å oppføre meg sånn. Så hvordan skal jeg greie å endre det?

Anonymkode: f1078...e2d

[Isambard]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg forstår at det er jeg som må velge annerledes- HVER gang, problemet er bare at denne strategien har jeg forsøkt gjennom mange år, og greier bare ikke få det til Når vi ikke er i konflikt kan jeg tenke så mye jeg bare vil, at jeg skal skjerpe meg, jeg skal ta meg sammen, han fortjener så mye bedre osv. Men når noe først skjer som trigger en negativ «gnist» i meg, er det akkurat som at det er komplett umulig for meg å endre tankegangen. Det er som at jeg ikke har kontroll over mine egne tanker og min egen hjerne- da greier jeg ikke endre innstillingen, og ser bare svart på alt. 

Som sagt, rasjonelt sett vet jeg veldig godt hva jeg må gjøre. I praksis opplever jeg imidlertid at det er veldig vanskelig å oppføre meg sånn. Så hvordan skal jeg greie å endre det?

Anonymkode: f1078...e2d

Hva med å starte i en litt annen ende? Jeg kan leve med at en partner har temperament og være litt usaklig så lenge det finnes gode stunder også. Det er i alle fall fort glemt hvis hun sier unnskyld noen ganger. Man må gi hverandre litt slakk.

Jeg foreslår altså at du passer på å si unnskyld når det er på sin plass. Det tar nok brodden av problemet. Prøv å sørge for at du viser frem de gode sidene dine også.

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff, helt sikkert det siste. Ser nok lett egne behov over andres... Det skulle jeg jo også gjerne ha endret..

TS

Anonymkode: f1078...e2d

Det å faktisk erkjenne dette, og ha et ønske om å endre det er jo allerede et bra steg i riktig retning 

Anonymkode: 67a7d...e17

[Gjest andysowhat]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Ellers har jeg googlet enda mer rundt dette nå, og kom over denne artikkelen: 

www.newyorker.com/tech/frontal-cortex/why-smart-people-are-stupid/amp

Forskningen som er nevnt i denne artikkelen var utrolig interessant for meg- og jeg føler meg veldig truffet  Jeg er nok en person som lett defineres som «veldig smart», jeg gikk ut av videregående med omtrent bare 6’ere og har gått et tungt og krevende studium etterpå.

Skremmende da, å se at intelligensen min antakelig er min verste fiende når det gjelder bias-problemstillingen- og ikke minst at forskning viser at selv om man VET at man lett tar et bias- er det ikke dermed noe enklere å FJERNE dette biaset  

TS

Anonymkode: f1078...e2d

Stemmer det. 

Jeg tenker på det som latskapsfaktor. Høyere IQ jo mer lat er man. 

Man er mer lat fordi man er vant til at ting kommer lett. 

Så hoved problemet med det er at, late mennesker generelt ikke er gode mennesker. De er vanligvis det motsatte de er et veldig dårlig mennesker.

(det er en grunn for at mennesker med høyere IQ tar selvmord, det at de finner ut at livene deres er meningsløse, og har lite verdi. De har ikke øvd på å gjøre deres liv meningsfulle og gode.)

 

Her er det noe jeg mener samfunnet  vårt gjør veldig feil. Det er at man setter et erlikhetstegn mellom flink og god. Men jeg syns det er ganske feil. Jeg kan gjerne gi noen eksempler.

liksom hitlers soldater var flinke. Men det betyr ikke at de kjempet en god sak. 

Vi har vært flinke til å dehumanisere kriminelle som kommer til Norge. Men vi er ikke så gode til å vise de hvordan de lever et bedre liv, med mindre vi setter de i fengsel.

Vi har vært veldig flinke til å oppfinne atombomben. Men de som har klart å bruke bomben til å skape fred er gode. 

Trump er en person som ikke er veldig flink. Men han er veldig god, Pga av at han klarte å bruke atombomben til å få til samtaler mellom nord Korea og andre land.

Jeg er flink til å lære vekk til andre mennesker. Men jeg er ikke god, fordi jeg lærer bare til andre flinke personer. 

kjæresten min er ikke flink til å forstå meg. Men hun er god som tolererer meg og gir meg nye sjangser på å forklare meg. 

Pappa er flink til å lære meg å bli voksen. Men han er også god, fordi han har tatt vare på meg når ting har gått galt.

 

Flink sier noe om hvor smart du er. Ikke hvor god du er som menneske.  Men det å være begge er viktig. Intelligente mennesker har generelt mindre behov for det. Fordi de får såpass mye skryt fra andre deler av livene sine. 

 

Unnskyld.

[Gjest andysowhat]

50 minutter siden, FrodeF said:

Du kan begynne med å fokusere på jobben din. Regner med at arbeidsgiver ikke ønsker å betalte for dine private issues. 

Godt eksempel på at man er flink. Men ikke et godt menneske.

 

du er flink som kan jobben din. Men du er en drittsekk fordi du utnytter din arbeidsgiver.

 

hardt men sant....

unnskyld...

Endret 10. august 2018 av andysowhat

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Isambard skrev:

Hva med å starte i en litt annen ende? Jeg kan leve med at en partner har temperament og være litt usaklig så lenge det finnes gode stunder også. Det er i alle fall fort glemt hvis hun sier unnskyld noen ganger. Man må gi hverandre litt slakk.

Jeg foreslår altså at du passer på å si unnskyld når det er på sin plass. Det tar nok brodden av problemet. Prøv å sørge for at du viser frem de gode sidene dine også.

Ja, jeg kan helt klart bli flinkere til å si unnskyld! Det setter et godt eksempel overfor barna også- vi er tydelige overfor dem på at man må si unnskyld hvis man har såret noen (men mamma er nok ikke alltid like flink til det selv, nei  )

Mannen min er veldig snill, stakkars, og stiller nok litt for lite «krav» til meg. Som oftest bare ignorerer han hakkingen min (noe som ofte bare provoserer meg enda mer...) Og du har helt rett i det du skrev over her om at jeg kjenner meg for trygg i forholdet. Jeg tror absolutt ikke at mannen min kommer til å gå fra meg (han er etter meg som en liten «hund» omtrent samme hvor kjip jeg er mot han)- og det er nok også noe av roten til problemet. Jeg føler at jeg kan tillate meg omtrent hva som helst- fordi jeg dessverre vet at det ikke får konsekvenser for meg...

Æsj, det føles ikke godt å vite at jeg er så dum og fæl mot han, mens jeg samtidig føler meg så maktesløs i forhold til å endre det... Mulig jeg må prøve kognitiv terapi igjen, ja- kanskje det fungerer bedre med en annen psykolog?! Bare synd det er så ekstremt dyrt, jeg sjekket priser på noen i nærheten av der vi bor, og alle tar jo rundt 12-1300 for tre kvarter.. (Og jeg må jo sikkert gå minst ti ganger, eller enda lenger, for å greie å få til endring.)

Anonymkode: f1078...e2d

[Gjest andysowhat]

Oida... dette ble litt ekstremt folkens.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, andysowhat skrev:

Godt eksempel på at man er flink. Men ikke et godt menneske.

 

du er flink som kan jobben din. Men du er en drittsekk fordi du utnytter din arbeidsgiver.

Hmm ja, jeg forstår veldig godt hva du vil frem til med distinksjonen mellom flink og god. Og jeg er nok nærmest «besatt» av flinkhet og det å være smart og intelligent- vs det å være omsorgsfull, empatisk, snill osv. Noe tror jeg kan komme fra min oppvekst- der fokuset omtrent utelukkende var på hvor flink og smart jeg var, sammenliknet med andre barn. Rosen fra mine foreldre gikk i all hovedsak ut på at jeg var flink- mens andre positive sider ved meg nok ofte ble oversett. Det prøver jeg å gjøre annerledes ved oppdragelsen av egne barn. Jeg fokuserer lite på at de er flinke eller smarte (selv om de absolutt er det), mens de får mye positive tilbakemeldinger fra meg når de har vært hjelpsomme, samarbeidsvillige, omsorgsfulle osv.

Og til mitt forsvar, siden det er nevnt her noen ganger, vil jeg bare nevne følgende ang min arbeidssituasjon: Stedet jeg jobber er fortsatt i «feriemodus», og vi er bare noen få personer på jobb. Og fordi det er fredag i dag, er vi også enda færre enn hva vi har vært resten av uken. Mye av det jeg normalt gjør, får jeg nå ikke gjort fordi jeg er avhengig av å samarbeide med andre, få tilbakemeldinger fra andre osv. Det er dermed bare naturlig at jeg er lite produktiv akkurat nå- og det vet også sjefen min. Pga dette, er mitt eneste «oppdrag» i dag å rydde og sortere innholdet i to skap på et felleskontor- og det tar ikke 7,5 time å gjennomføre

Ts

 

Anonymkode: f1078...e2d

[studerende]

Har dere forsøkt PREP-kurs? Det er et samlivskurs der man fokuserer på bla. konflikthåndtering og det med å ikke lete etter feil. Har ikke forsøkt det selv, men har hørt positivt snakk om det fra andre.

[AnonymBruker]

Hadde det vært en mann som skrev HI, hadde nok flere svart at det han utsatte kona for, var psykisk mishandling.

For det er jo det det er! Det å alltid rakke ned på partneren sin, lete etter feil og hakke på ham, er psykisk mishandling. Hvordan tror du selvtilliten hans er etter flere år med slik hakking? Hadde jeg kunnet snakke til ham, hadde jeg anbefalt ham å gå fra deg. For et slikt forhold, der du hele tiden får høre negative ting om deg selv, er ikke sunt for noen.

Anonymkode: 10f0a...d69

[CamillaCollett]

 

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg forstår at det er jeg som må velge annerledes- HVER gang, problemet er bare at denne strategien har jeg forsøkt gjennom mange år, og greier bare ikke få det til Når vi ikke er i konflikt kan jeg tenke så mye jeg bare vil, at jeg skal skjerpe meg, jeg skal ta meg sammen, han fortjener så mye bedre osv. Men når noe først skjer som trigger en negativ «gnist» i meg, er det akkurat som at det er komplett umulig for meg å endre tankegangen. Det er som at jeg ikke har kontroll over mine egne tanker og min egen hjerne- da greier jeg ikke endre innstillingen, og ser bare svart på alt. 

Som sagt, rasjonelt sett vet jeg veldig godt hva jeg må gjøre. I praksis opplever jeg imidlertid at det er veldig vanskelig å oppføre meg sånn. Så hvordan skal jeg greie å endre det?

Anonymkode: f1078...e2d

Nei, du forstår ikke at det er du som må velge annerledes HVER gang. Du sitter på løsningen og vet hva du skal gjøre, men du har bestemt deg for at den ikke fungerer for deg. Hvorfor det?

Det er ikke mer umulig for deg å endre tankegangen din enn det er for andre. For meg blir det litt pussig at du ber om hjelp til å endre tankegangen din, for så å møte forslag du får med at det er helt umulig. Selvfølgelig er det ikke det. Man må bare bestemme seg.

Mener jeg av den grunn at det er lett? Nei. At løsningen er enkel betyr ikke at den er lett å gjennomføre. Man må ha bestemt seg for at man skal klare det, for at man skal få det til. Ingen idrettsutøvere står ved målstreken og tenker "dette har får jeg uansett ikke til".

Du har to alternativer, som begge krever noe av deg. Det ene er altså å bestemme deg, det andre er å gå tilbake på beslutningen din om du aldri skal gå fra mannen din. Du kan ikke bli med ham hvis du ikke behandler ham pent.

Endret 10. august 2018 av CamillaCollett

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde det vært en mann som skrev HI, hadde nok flere svart at det han utsatte kona for, var psykisk mishandling.

For det er jo det det er! Det å alltid rakke ned på partneren sin, lete etter feil og hakke på ham, er psykisk mishandling. Hvordan tror du selvtilliten hans er etter flere år med slik hakking? Hadde jeg kunnet snakke til ham, hadde jeg anbefalt ham å gå fra deg. For et slikt forhold, der du hele tiden får høre negative ting om deg selv, er ikke sunt for noen.

Anonymkode: 10f0a...d69

Nei, det vet jeg jo veldig godt. Og derfor ønsker jeg altså å endre meg- men jeg vet ikke hvordan jeg skal få det til.

TS

Anonymkode: f1078...e2d