Har man fordommer mot folk som er veldig utadvendte?

[AnonymBruker]

Det er noe som heter stille vann har dypest grunn. Er det sånn at man lett tenker at man er mindre intelligent om man  gjør mye ut av seg?

Har tenkt litt på det siden kjæresten min er temmelig omvendt. Kjæresten er så langt fra "stille vann" man kommer. Han er temmelig utadvendt, kan oppfattes som brautende, hopper og danser når han er fornøyd, osv.  Samtidig er han også en av de mest intelligente jeg kjenner. Sier ikke det bare fordi jeg liker han, men han fikk kun 6ere på videregående og var også best i kullet da han gikk ut av studiet sitt.  

Anonymkode: 06b94...b31

[AnonymBruker]

Ja!

Anonymkode: de3f8...56b

[Djungelvrål]

"Stille vann har dypest grunn" trenger ikke å bety at de introverte er mer intelligente.  Det betyr simpelthen at de ofte har flere hemmeligheter eller at det er mer ved et menneske enn det som møter øyet... 

[AnonymBruker]

Just now, Peonjenta said:

"Stille vann har dypest grunn" trenger ikke å bety at de introverte er mer intelligente.  Det betyr simpelthen at de ofte har flere hemmeligheter eller at det er mer ved et menneske enn det som møter øyet... 

Enig i at det også kan betyr det. Men jeg kan jo også  vise til uttrykket : tomme tønner ramler mest.  Eller engelske versjonen: empty vessels make the most sound. 

TS

Anonymkode: 06b94...b31

[Ullvott]

Stillest vann har dypest grunn er jeg i alle fall ikke enig i. Det kan like gjerne være at de ikke har noe å by på. Samtidig synes jeg at de som er alt for utadvendte er utrolig slitsomme. Jeg hæler ikke bråkete mennesker. By gjerne på deg selv, men alt har en grense. Er man intelligent nok forstår man at andre kan synes det er sjenerende med brauting. 

[AnonymBruker]

Jeg er av den litt stille typen og har alltid følt at det blir sett på som negativt.. 

Anonymkode: 65933...029

[Gjest Jegskulleønskeat]

På 10.8.2018 den 0.16, Peonjenta skrev:

"Stille vann har dypest grunn" trenger ikke å bety at de introverte er mer intelligente.  Det betyr simpelthen at de ofte har flere hemmeligheter eller at det er mer ved et menneske enn det som møter øyet... 

Jaaa! Dette. 

Endret 3. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[AnonymBruker]

Tror kanskje det er vi som er roligere av oss som har mest imot utadvendte pratmakere. Eller imot blir kanskje feil, det vil si, kanskje vi er mer observante og klarer å registrere mer enn det de tror eller vil at vi skal? Min erfaring med de fleste som er ekstremt utadvendte og snakkesalige er at de sladrer og/eller lyver/dikter opp ting. Tror som oftest ikke det er vondt ment, og de ser det kanskje ikke selv. Har tenkt at på en måte er det ganske naturlig at det skjer, for når de snakker så ekstremt mye, må de jo ha noe å snakke om, ergo lyver eller slarver de. Er litt synd, for jeg kjenner noen sånne som faktisk er veldig hyggelige, men jeg føler jeg må passe litt på hva jeg sier til dem.

Anonymkode: 95a8f...b1c

[AnonymBruker]

Med utadvendte folk er det lett å oppleve en konkuranse om oppmerksomheten til vedkommede. At det når som helst kan komme noe som tar mer fokus fra personen og dermed putter deg selv i bakgrunnen sammen med usikkerheten rundt det å oppleve å bli ignorert.

Anonymkode: 3e016...907

[Djungelvrål]

Jeg vil heller tro at det er de utadvendte som er hakket mer intelligente enn sjenerte mennesker. sånn generelt sett.  Utadvendte spør mer og virker mer nysgjerrige på andre mennesker og verden rundt.   Lurer på hvordan er i virkeligheten og om dette er forsket på.

[Gjest Jegskulleønskeat]

På 10.8.2018 den 0.36, Peonjenta skrev:

Jeg vil heller tro at det er de utadvendte som er hakket mer intelligente enn sjenerte mennesker. sånn generelt sett.  Utadvendte spør mer og virker mer nysgjerrige på andre mennesker og verden rundt.   Lurer på hvordan er i virkeligheten og om dette er forsket på.

Jeg er introvert, men utadvendt. 

Endret 3. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke tenkt at kjæresten din var dum nødvendigvis . Men hvis han står og hoppper og danser for å uttrykke normal glede, ville jeg sett han som ekstremt umoden følelsesmessig. Greit nok hvis det har skjedd noe ektraordinært selvfølgelig, med utrolig slitsomt med voksne folk som går helt barnanas over yndlingssjokoladen sin. 

Anonymkode: 6f9cf...33c

[AnonymBruker]

 

8 minutter siden, Peonjenta skrev:

Jeg vil heller tro at det er de utadvendte som er hakket mer intelligente enn sjenerte mennesker. sånn generelt sett.  Utadvendte spør mer og virker mer nysgjerrige på andre mennesker og verden rundt.   Lurer på hvordan er i virkeligheten og om dette er forsket på.

En motsatt teori kan jo være at vi som er stillere ikke har behov for å spørre og grave om alt fordi vi vet det fra før🤭

Anonymkode: 78fe9...f0e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Ullvott said:

Stillest vann har dypest grunn er jeg i alle fall ikke enig i. Det kan like gjerne være at de ikke har noe å by på. Samtidig synes jeg at de som er alt for utadvendte er utrolig slitsomme. Jeg hæler ikke bråkete mennesker. By gjerne på deg selv, men alt har en grense. Er man intelligent nok forstår man at andre kan synes det er sjenerende med brauting. 

Jeg kan forstå at man synes brautende personer er slitsomme. Men å være slitsom og å ikke være intelligent er jo ikke det samme.  Jeg vet ikke om han selv skjønner at han kan bli slitsom eller om han bare ikke bryr seg.  Det er vel mange av oss som har personlighetstrekk vi ikke gjør noe mer selv om vi kunne blitt bedre likt om vi endret på dem.  Jeg kunne vært flinkere til å gi komplimenter, jeg kunne vært flinkere til å ta initiativ,  jeg kunne vært mindre konfliktsky. 

Synes det å dømme intelligensen etter personligheten blir litt som å dømme etter vekten. 

Jeg er overvektig. Det betyr jo ikke at jeg ikke vet at jeg kunne vært tynnere om jeg spiste mindre eller at slanke mennesker oppfattes som mer fysisk attraktive. 

TS

Anonymkode: 06b94...b31

[SnoopyBoy]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er noe som heter stille vann har dypest grunn. Er det sånn at man lett tenker at man er mindre intelligent om man  gjør mye ut av seg?

Har tenkt litt på det siden kjæresten min er temmelig omvendt. Kjæresten er så langt fra "stille vann" man kommer. Han er temmelig utadvendt, kan oppfattes som brautende, hopper og danser når han er fornøyd, osv.  Samtidig er han også en av de mest intelligente jeg kjenner. Sier ikke det bare fordi jeg liker han, men han fikk kun 6ere på videregående og var også best i kullet da han gikk ut av studiet sitt.  

Anonymkode: 06b94...b31

Kanskje han har lav sosial IQ. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Peonjenta skrev:

Jeg vil heller tro at det er de utadvendte som er hakket mer intelligente enn sjenerte mennesker. sånn generelt sett.  Utadvendte spør mer og virker mer nysgjerrige på andre mennesker og verden rundt.   Lurer på hvordan er i virkeligheten og om dette er forsket på.

Nå er det jo mer bak et menneske enn hva som kommer ut av munnen deres. 

Også er det selvsagt noe som heter dumme spørsmål. 

Anonymkode: 72069...1f6

[Sorceress]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sier ikke det bare fordi jeg liker han, men han fikk kun 6ere på videregående og var også best i kullet da han gikk ut av studiet sitt.  

Men det sier jo ingenting om hans sosiale intelligens. Hvorvidt han i sin høylydte gledesrus, leser situasjon, mottaker og stemning samt evner å også være en som ikke tar plass når det kreves. 

Det er forskjell på utadvendte også. Brautende, høylytte og pågående utadvendthet er slitsomt og fremstår for meg fordummende. Det viser at de ikke evner å ta innover seg setting og kontekst. Spiller ingen rolle om du har 6ere over hele fjøla, om du oppfører deg som en idiot. 

[Gjest Dævendøtte]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er noe som heter stille vann har dypest grunn. Er det sånn at man lett tenker at man er mindre intelligent om man  gjør mye ut av seg?

Har tenkt litt på det siden kjæresten min er temmelig omvendt. Kjæresten er så langt fra "stille vann" man kommer. Han er temmelig utadvendt, kan oppfattes som brautende, hopper og danser når han er fornøyd, osv.  Samtidig er han også en av de mest intelligente jeg kjenner. Sier ikke det bare fordi jeg liker han, men han fikk kun 6ere på videregående og var også best i kullet da han gikk ut av studiet sitt.  

Anonymkode: 06b94...b31

Jeg elsker å se levende mennesker. Så lenge han ikke framstår som dum, hadde jeg lett blitt sjarmert av kjæresten din Og aldri tenkt tanken på at han hadde vært dum, sånn tenker jeg ikke om folk heller.

[SPOCA]

Brautende mennesker som tar mye plass er jeg ikke veldig begeistret for. Det er mennesker jeg fort blir sliten av, føler det blir mye snakk og lite innhold. Unntaket er én selger på jobben, men han er bare blid og snill, men tar mye plass. En fyr jeg kan bli veldig sliten av, men han tåler å høre det hvis man ber han roe seg ned. Han er sånn sett perfekt i jobben, siden han får alle til å smile (selger som han er). Og det er jo en vanskelig balansegang. 

Jeg er selv stille, sjenert, introvert og inadvendt. Ser noen nevnte dette med å stille spørsmål og mene de er mer intelligente; vel. Det er mange veier til rom, og man kan fint klare å finne ut av informasjon uten å måtte spørre noen. Man kan vel argumentere at det er nettopp vi som er inadvendte og introverte, som liker å ha mye alenetid og "stilletid", som også finner glede i f.eks bøker og litteratur generelt.

Så skal det sies; til tross for at jeg var fryktelig sjenert på skolen, gjorde jeg det godt, aller mest fordi jeg er forferdelig nysgjerrig. Min nysgjerrighet pleide å overgå sjenertheten, og rundt mennesker jeg er trygg på er man jo gjerne ikke like sjenert, og dermed kom også de mange spørsmål i oppveksten. Jeg er sånn i dag. Jeg elsker å lese mye om både sære og mindre sære tema, bare fordi kunnskap er spennende, og fordi jeg liker å lære om verden.

Så er det jo også sånn at det å være introvert og inadvendt ikke nødvendigvis betyr at man ikke vil være sosial. Jeg har stor glede av å være sosial, men jeg orker ikke så mye av gangen, og det tar meg litt tid å bli trygg.

Sånn sett setter jeg også pris på f.eks utadvendte mennesker, som selgeren jeg nevnte, fordi han får meg med. Jeg er nemlig, i tillegg til å være veldig nysgjerrig på verden forøvrig, også veldig engasjert. Så når han snakker om noe som engasjerer, blir jeg plutselig velidg pratsom.

En ting er sikkert, vi trenger alle typer mennesker, spesielt på arbeidsplassen. Noe jeg synes er slitsomt og synd, er at av en eller annen grunn er det de utadvendte og ekstroverte som blir satt mest pris på i arbeidslivet.  Ord som "fremoverlent" og "utadvendt" går ofte igjen i diverse jobbannonser. Jeg føler ordet "utadvendt" forveksles mye med det å være blid, positiv, dyktig, flink osv. Jeg har også jobbet i butikk. Og jeg får alltid gode tilbakemeldinger, spesielt fordi jeg er god til å lytte. Og ja, jeg er positiv, og blid osv, men nei, jeg er ikke en turbokanin som flyr rundt i kontorlandskapet og snakker med alt og alle. Jeg kan være stille, og liker å konsentrere meg, og ja, jeg hater åpent kontorlandsskap (heldigvis har jeg øreklokker for å dempe støyen), men jeg vet også at jeg er kjempegod i jobben. Rett og slett. Jeg elsker jobben min. Til tross for at den krever mye av meg. Og på slutten av hver dag er jeg utslitt, men fornøyd. 

Jeg tenker altså ikke på utadvendte som mer eller mindre intelligente enn oss som er inadvendte og introverte, men heller mennesker med ulik tilnærming til hvordan vi forholder oss til menneskene og verden rundt oss. Min ekstroverte og ganske så utadvendte samboer, som elsker å stå på scenen (han er dog ikke en brautende fyr heldigvis), er veldig intelligent, og dyktig i det han gjør. Jeg tror dog ikke det har så mye med at an er utadvendt eller ekstrovert å gjøre.

Og det å kun ha 6'ere på vgs synes jeg vel egentlig ikke sier så mye. Jeg fikk 3 i naturfag på vgs, og deretter A da jeg tok biologi, kjemi og fysikk på høgskolen, så jeg vil vel muligens si at vgs ikke nødvendigvis sier så mye om hvor intelligent man er altså. Bare sånn apropos.

Endret 10. august 2018 av SPOCA

[Wonders]

Jeg er fascinert av høyt utdannede mennesker. Jeg er selv fagutdannet.

 

I min verden spiller EQ en større rolle enn IQ.

Emosjonell intelligens (forkortet EI, EQ eller EIQ) er en psykologisk teori om evnen til å oppfatte og forstå egne og andres følelser og emosjoner, å skille mellom dem og bruke denne informasjonen i tenkning og handlinger.