Usynlig "stemor"

[AnonymBruker]

Sammen med mann på 45,er selv 40.Jeg har voksne barn, han har en datter på 4 år. Jeg har det siste halve året blitt inkludert på møter med barnet. Herlig unge, morsom og vel så det. Men noe forundrer meg litt... Jeg føler at jeg blir mye en sjåfør som  kjører far til og fra samvær(han har ikke sertifikat) og at jeg blir mest usynlig på selve samværet. Jeg snakker med barnet og prøver å skape kontakt, men far inkluderer meg liksom ikke der og da. Han leker med ungen, snakker og tuller med henne, og bidrar ikke på noe måte med å nevne meg eller dra meg med i leken med henne. Jeg sitter mest på sidelinjen og føler meg litt dum ved å bare "bryte" inn. Slik er det når vi er hos hans mor e.l også. Han snakker knapt til meg under samværet. Jeg føler meg utilpass. Er dette vanlig? Har ikke vært i en sånn rolle før.... 

Anonymkode: b20c9...0b9

[Perle]

Mannen er dott. Han synes vel at det er praktisk at du henter og bringer, noe han jo ikke evner selv.... 

Dette hadde jeg aldri giddet. Du blir brukt som, nanny og sjåfør.

Endret 9. august 2018 av Perle
skrivefeil

[AnonymBruker]

Får følelsen av at han ikke mener å ekskludere deg,men bare blir ivrig m barnet, gjør han obs på dette så ordner det seg nok..noen ganger trenger de bare å bli oppmerksom på det selv..

Anonymkode: e8e85...808

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Perle skrev:

Mannen er dottHan synes vel at det er praktisk at du henter og bringer noe han jo ikke evner selv.. 

Dette hadde hjeg aldri giddet. du blir brukt som, nanny og sjåfør.

yes

Anonymkode: e6d77...87d

[Rotemor]

Hvem brukte han som drosjesjåfør tidligere?

Han har jo fokus på datteren som han skal. Du trenger ikke engasjere deg så mye. Kan de ikke ha den tiden alene, like gjerne?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Får følelsen av at han ikke mener å ekskludere deg,men bare blir ivrig m barnet, gjør han obs på dette så ordner det seg nok..noen ganger trenger de bare å bli oppmerksom på det selv..

Anonymkode: e8e85...808

Prøv ihvertfall dette før du drar en forhastet konklusjon, ang kjøringen så kan dere jo finne en løsning hvor han kan ta buss eller noe innimellom også. Snakk med han om det.lykke til 

Anonymkode: e8e85...808

[AnonymBruker]

Snakk med han om det og forklar hvordan du føler det. Menn er ikke tankelesere og mest sannsynlig er han nok bare opptatt av å fokusere på datteren den tiden de er sammen. Høres nemlig ikke ut som om de har så mye samvær. 

Jeg er ingen bonusmamma (liker ikke ordet stemor), men har en samboer som er det. I begynnelsen var han en usynlig part, helt til jeg forklarte han hvordan jeg oppfattet han og ungene leste han. Etter det endret han seg veldig og er en super bonuspappa idag. 

Anonymkode: a6622...dce

[AnonymBruker]

Ts her.. Mor til barnet kjører barnet til han også. Men situasjonen er lik der... Kanskje jeg må la det gå litt mer tid, jeg føler meg fremmed i dette. Hvis jeg nevner det for han, er jeg redd for å bli oppfattet som sjalu og trengende

Anonymkode: b20c9...0b9

[Ulrikke]

Det er forholdsvis normalt at han ikke har øyne eller ører for andre enn barnet når de sees dersom det ikke er så ofte. Han er sannsynligvis så opptatt av henne at alt annet blir mindre viktig. Husker faktisk min samboer sa det i starten (jeg er stemor) at han følte at det ble feil uansett hvem han ga oppmerksomheten til. Det var HANS følelse altså, jeg følte meg aldri utelatt egentlig, var bare uvant og litt knotete å finne ut hvem man var i den settingen i starten... 

Kanskje du ikke trenger å være tilstede hvert samvær, kanskje du plutselig har en avtale med ei venninne en helg og det ikke passer. Vent litt med å ta det opp med ham, og når du gjør det, formuler deg på en måte som viser at du sier det fordi du faktisk ønsker å bli kjent med barnet hans, ikke fordi du føler deg "utestengt"... 

Men fram til da, vær litt med når han har samvær, og vær litt opptatt også. 

[AnonymBruker]

Her er det motsatt. En på fire og en på to. Ungene elsker å leke med meg og far blir ofte til side satt pga det. Han syns det er helt greit og blander seg ikke inn så lenge barna ikke spør. Spør de så leker vi alle sammen. Det var ikke sånn i begynnelsen, for barn trenger å bli litt trygge før de slipper noen innpå seg. Jeg ville gitt det litt tid og så eventuelt tatt det opp hvis det ikke forandrer seg. 

Anonymkode: 153dd...fa5

[AnonymBruker]

Det er jo flott at du er med og har lyst til å bli kjent, men samvær er jo for far. Om du synes det er kleint, så si at du har lagt noen planer og han kan reise dit selv. Det går vel busser? 

Forslag.

Hva om du sier at samværet er for pappa og barnet? For det er jo det, som det er. Barnet har samvær med pappa fordi hun har en tilknytning til han. De er far og barn og trenger tid sammen. 

Og så kan pappa avtale med barnet og planlegge en tur med dere i lag. Men da får barnet vite dette på forhånd slik at hun er forberedt på at du er der og at hun skal bli kjent med deg. slik som det er nå, så er hun sikkert forvirret og vet ikke hvorfor det sitter en dame på samværet og er stille og ser på..

Anonymkode: 73408...6c1

[Gjest Dævendøtte]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sammen med mann på 45,er selv 40.Jeg har voksne barn, han har en datter på 4 år. Jeg har det siste halve året blitt inkludert på møter med barnet. Herlig unge, morsom og vel så det. Men noe forundrer meg litt... Jeg føler at jeg blir mye en sjåfør som  kjører far til og fra samvær(han har ikke sertifikat) og at jeg blir mest usynlig på selve samværet. Jeg snakker med barnet og prøver å skape kontakt, men far inkluderer meg liksom ikke der og da. Han leker med ungen, snakker og tuller med henne, og bidrar ikke på noe måte med å nevne meg eller dra meg med i leken med henne. Jeg sitter mest på sidelinjen og føler meg litt dum ved å bare "bryte" inn. Slik er det når vi er hos hans mor e.l også. Han snakker knapt til meg under samværet. Jeg føler meg utilpass. Er dette vanlig? Har ikke vært i en sånn rolle før.... 

Anonymkode: b20c9...0b9

Har du lyst til å få god kontakt med barnet, så gjør noe med det. Du må ta en prat med mannen din og si klart i fra at skal dere leve et liv sammen, ønsker du å bygge opp et godt forhold til datteren. Han må gi henne opplevelsen av at dere tre er en familie, en enhet som skal ha det fint sammen. Da må han slippe deg til.

[Rotemor]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.. Mor til barnet kjører barnet til han også. Men situasjonen er lik der... Kanskje jeg må la det gå litt mer tid, jeg føler meg fremmed i dette. Hvis jeg nevner det for han, er jeg redd for å bli oppfattet som sjalu og trengende

Anonymkode: b20c9...0b9

Du ER fremmed i dette og du fremstår som trengende.

Du er opptatt av at oppmerksomheten skal rettes mot deg; riktignok indirekte vis barnet, ta et skritt tilbake. 

Det er fullt lov å ha følelser rundt situasjonen, men som mor selv så vet du jo at din rolle ikke kan presses.

Slutt å kjør han. Snu på flisa. Din rolle skal komme naturlig med tiden, ikke ved at du presses på fordi du «må være der». Dere er godt voksne i et lite voksent forhold akkurat nå.

[Rotemor]

1 time siden, Ulrikke skrev:

Det er forholdsvis normalt at han ikke har øyne eller ører for andre enn barnet når de sees dersom det ikke er så ofte. Han er sannsynligvis så opptatt av henne at alt annet blir mindre viktig. Husker faktisk min samboer sa det i starten (jeg er stemor) at han følte at det ble feil uansett hvem han ga oppmerksomheten til. Det var HANS følelse altså, jeg følte meg aldri utelatt egentlig, var bare uvant og litt knotete å finne ut hvem man var i den settingen i starten... 

Kanskje du ikke trenger å være tilstede hvert samvær, kanskje du plutselig har en avtale med ei venninne en helg og det ikke passer. Vent litt med å ta det opp med ham, og når du gjør det, formuler deg på en måte som viser at du sier det fordi du faktisk ønsker å bli kjent med barnet hans, ikke fordi du føler deg "utestengt"... 

Men fram til da, vær litt med når han har samvær, og vær litt opptatt også. 

Jeg tror dette er veldig vanlig. Særlig for menn og særlig hvis de blir konfrontert med kvinnens følelser. Nettopp derfor skal man heller holde seg litt unna. Samvær med far skal ikke alltid være samvær med hans kjæreste.

I tillegg går man fort i den fella at man har mer ansvar enn man egentlig ønsker 

[Mrs.Under]

Det jeg reagerer mest på her, er at du brukes som sjåfør til samvær! Hvordan kom han seg til samvær før? Og hvorfor foregår ikke samværet hjemme hos han, men på en nøytral plass? Dette skurrer skikkelig for meg!

Utover det, så må du selvsagt snakke med han om hvordan du føler det, og at du har lyst å bidra mer. Foreslå aktiviteter som dere kan gjøre sammen alle tre, og som krever en eller annen form for samarbeid.  Uansett tenker jeg at du skal gi det tid, og at du blir mer inkludert etter hvert.

[Lycka]

Tror dette er veldig vanlig. Kjenner det på akkurat samme måte som deg. Jeg og mine barn eksisterer ikke annenhver helg og i ferier.

Tenker som så at det har med hans dårlige samvittighet å gjøre over at han ser sine barn så sjelden.

Har ikke lagd noen big deal ut av det, men da barna mine var mindre, var det trist å se at de ble behandlet som luft så fort hans barn kom inn døra.

[AnonymBruker]

Ts her... Takkforalle svar, jeg følte meg faktisk mye bedre no. Var godt å få noen objektive syn rundt dette

Anonymkode: b20c9...0b9

[AnonymBruker]

Ts igjen.... Vil bare si at jeg nevnte det for han i dag hvordan jeg følte det-endte med total stillhet i timesvis, så en melding om at jeg var helt ute og at han faktisk inkluderte meg ved å ta meg med på samvær- at jeg lagde styr av ingenting og at jeg leiter etter feil i situasjonen. Jeg har ikke svart, jeg ble sint inni meg faktisk. Aldri har ham lagt en krone ut i bensin i de to årene vi har vært sammen, jeg har kjørt hit og dit, går på samvær fordi han har sagt at vi tre må bli vår egen lille flokk. Hvorfor kan han ikke si navnet mitt en eneste gang til barnet da, eller hvertfall prøve å få oss til å bli noe sammen der og da... Jeg er ikke med hver gang heller, men når jeg er det, så kunne vel han tatt det LITT på en annen måte.. Men greit, jeg kommer til å takke nei noe oftere, tror jeg... 

Anonymkode: b20c9...0b9

[AnonymBruker]

Hvorfor har ikke en mann på 45 år lappen lurer jeg på??

Anonymkode: 4fe49...ebd

[AnonymBruker]

Been there, done that, got the T-shirt 😳

Er gift med mannen, har barn med han, og stebarna er blitt voksne. 

Det han holder på med er ene og alene dårlig folkeskikk, uhøffelig, respektløs oppførsel, og ikke minst er det svært dårlig forbilde for et barn, det er dårlig oppdragelse. 

Min mann oppfører seg, eller oppførte seg aldri som en dritt mot meg, annet enn i forbindelse med disse uoppdragne ungene. Nå er de blitt uspiselige voksne. Det er klart det er noe som Jeg har akseptert det, han har mange andre gode sider. 

Vi har et godt fellesskap i alt som ikke har å gjøre med «ungene» hans. Fant nylig ut, han gav bort 50.000 til sin eldste for et par år siden. Han nevnte det ikke engang. Jeg kommer ikke til å si noe, men kommer til å følge mer med. 

Så det er dårlig folkeskikk, du får veie dette minus opp mot alle hans positive sider. 

Anonymkode: 18d57...f50