Hvorfor må alt være så himla organisert?

[AnonymBruker]

Hva skjedde med fotball på løkka?

Hverdagen i dag er så gjennomorganisert at det ikke er til å tro. Fra barna begynner i barnehagen starter de med fotball og fra her går det slag i slag. Loddsalg, kakebaking, kjøring hit og dit, kioskvakt og så videre. Som regel kjører man et stykke, alt fra 20-40 minutter er vanlig i en travel hverdag. Helgene er det gjerne lenger. Og midt oppi dette sjonglerer vi lekser-middag-legging-kabalen. Flertallet har også flere barn å ta seg av.

Klart forstår jeg at dette er inntekter for klubben. At vi foreldre må stille opp. Likevel er det helt tragisk hvor langt dette går. I idretter som korps kreves det langt mer av foreldre. Jeg vet også at man kan samkjøre med foreldre, lage flere porsjoner middag i helgen, kanskje gå litt ned i stilling på jobb... Til syvende og sist er det uansett ikke til å unngå at barneaktiviteten er altfor mye voksenstyrt i dag. Noen vil sikkert påstå at det bare er å holde ungen hjemme om du ikke vil bidra, men det er ikke dette saken dreier seg om. Nesten alle barn går på idrett i dag og jeg vet at vi ikke er alene om å ha denne innstillingen. 

Det er for eksempel dokumentert at ingen plasser produserer like mange 'gode fotballspillere' som forstedene i Paris. Hvem skulle trodd dette? Selv innvandrerforeldrene i Norge er ikke like aktive i barnas idrett. De betaler, men det er som oftest det.

Jeg er sikker på at vi i fremtiden vil bli lei av galskapen, og at vi kommer til å la ungene styre mer selv. Inntil da vil jeg hylle alle dere som står på for barneidretten... Og til slutt håpe at ting en dag roer seg betraktelig.

Anonymkode: e1287...9cc

[AnonymBruker]

Enig. Her hvor vi bor (bydel i Trondheim) er det høyt fokus på fotball. Nå har de også startet opp fotballag for barnehagebarn, sikkert for å sikre seg flest mulig av førsteklassingene allerede før de begynner på skolen. Første året er fritatt fra dugnader. Det er noen ildsjeler blant foreldrene som snakker varmt om fotballagene på foreldremøter, får fotball inn på SFO-planen, etc. Sender ut fotballinfo i Meldeboka/lapper med i sekkene til barna. Det er konkurranse om de flinkeste juniorspillerne her i byen, Det er nesten så man glemmer at det finnes andre aktiviteter.

Det er alltid noe som skal samles inn penger til - overnattingsturer langt unna, penger til klubbkassa og utstyr til klubben, etc.Loddsalg, dorullsalg, dugnader. Kjøring til cup. Sommerferie legges til cuper, andre ferier har også samlinger. Har kollegaer på jobben som er temmelig lei av å ligge på luftmadrass i en skolebygning i de fleste feriene sine...

Vi har barna våre i kulturskolen, er mer musikkinteresserte enn fotballinteresserte. Vi er to fulltidsarbeidende foreldre som også har hver vår fritidsinteresse som betyr mye for oss. Har rett og slett ikke kapasitet til å la barna begynne på en såpass tid- og ressurskrevende hobby som fotball. Heldigvis er ingen av dem det spor interesserte i det, heller

Da jeg var ung hadde vi et lag som spilte jentefotball. Spilte mot lag i nærområdet, og vi syklet til kampene. Ingen dugnader eller dorullsalg, vi betalte en liten kontingent til klubben slik at vi fikk låne drakter og baller. Ingen store treningsleire i Spania, ingen voldsomme opplegg av noe slag, vi bare spilte og hadde det gøy. Det hadde nok ikke gått i dag.

Anonymkode: 14f3e...dad

[AnonymBruker]

Vi har helt bevisst ikke latt barnet få lov til å ha fotball som en aktivitet, mye på grunn av det du skisserer her. Pluss at verken far eller jeg er interessert i fotball. Heldigvis er ikke barnet det heller. Det er du som er forelder som har veto-rett i forhold til hva barna kan gjøre, og ikke gjøre. Du bør helst ha litt energi igjen i kroppen den dagen de blir 18 også. For egen del.

Anonymkode: c3544...c47

[AnonymBruker]

Det var akkurat slik da jeg spilte fotball på 80 tallet også. 

Jeg husker det selvfølgelig som enkelt, uorganisert og bekymringsløst. Men kan tru mamma og pappa opplyste meg da jeg påpekte hvor mye lettere det var den gangen i forhold til hva vi gjør nå  Og når de sier det husker jeg jo bortekamper annenhver helg, loddsalg, loppemarked, kakebaking, obligatorisk trening og alt annet. 

Anonymkode: 8f9af...c00

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det var akkurat slik da jeg spilte fotball på 80 tallet også. 

Jeg husker det selvfølgelig som enkelt, uorganisert og bekymringsløst. Men kan tru mamma og pappa opplyste meg da jeg påpekte hvor mye lettere det var den gangen i forhold til hva vi gjør nå  Og når de sier det husker jeg jo bortekamper annenhver helg, loddsalg, loppemarked, kakebaking, obligatorisk trening og alt annet. 

Anonymkode: 8f9af...c00

Samme her. Vi var et relativt ambisjonsløst jentelag, men dro da på bortekamper og turer til Dana Cup (som foreldrene betalte for, og organiserte, og trener og frivillige lå på luftmadrass i klamme klasserom da som nå).  Jeg var også med i korps, der var det dugnader og kakelotterier og turer til Nederland og Tyskland. Dette var i ei helt vanlig, kjedelig, liten bygd på Østlandet, helt standard åttitallsbarndom.

Det som står for meg som surt debe dag i dag, er at vi småjentene måtte selge lodd hvert år for å finansiere herrelagets turer med buss rundt i landet for de råtne femtedivisjonskampene sine. Det er en del dugnad (2-3 ganger i året, litt stress men ikke uoverkommelig) for lagene der sønnene mine spiller, men de beholder i det minste pengene sine selv.

Anonymkode: 4c160...07c

[AnonymBruker]

Jeg er trådstarter av det andre innlegget om fotball og dugnadsarbeid, og AMEN, er så enig med deg!!!

Jeg var med på fotball som ung selv, og har blitt fortalt at det kun var mye kjøring til de andre kommunene den gang. Ikke alt det andre "styret". Da stod gjerne de eldre fotballspillerne i kiosken, osv. Ikke foreldrene.

Anonymkode: 286c7...890

[Minlillelykke]

Tror det det slik i de fleste idretter. Da jeg spilte fotball og håndball på 90 taller var det også slik, da jeg turnet hadde vi også dugnader, samlinger og stevner. Hadde dog ikke så ofte stevner i turn som de andre idrettene har kamper

[AnonymBruker]

Det som jeg reagerte på da guttungen gikk på fotball,var at vi fikk en haug med doruller, tennbriketter, loddbøker som MÅTTE selges, hvis ikke, måtte vi kjøpe resten selv. Greit nok for oss, vi hadde bare en,men jeg tenker på de som har mange barn... Nå har han sluttet, og det er så deilig å faktisk kunne dra på hytta og være der hele helga!

Anonymkode: 7f0e7...63a

[AnonymBruker]

Her er også fotball den store greia blant de fleste, især guttene. Gutten til søsteren min ville derimot IKKE på fotball - men heller danse hip-hop. Tenkte jo at det blir vel innmari dyrt for en førsteklassing, å gå på dansestudio - koster jo flesk liksom?

Skjønte jo etter å ha snakka litt rundt, at de slipper jo innmari billig unna - både rent økonomisk, og ikke minst på tids og ressursbruk. Null dugnader, dorullsalg, loppemarked. Trening en gang i uka kun (før de blir langt eldre) - og eneste ekstra kjøring er et par ekstra øvinger før forestilling på slutten av året. Det koster litt da - men - sammenlikna med alt fotballforeldrene betaler i løpet av et år, ikke på langt nær de summene. Trodde i min vilfarelse at alt som trengtes var et par joggesko og en fotball iiksom....

Det er i mitt hue aldeles helt koko - når det som fronter seg som frivillig innsats og organisasjon er langt mer kostnader ved og stort fokus på penger, enn i de som faktisk er et privateid selskap med ansatte som selger en tjeneste......??!

Anonymkode: 63fc9...0c2