Håpløs romantiker!?

[Gjest Moonshadow]

Jeg er vel det man kan kalle en håpløs romantiker. Jeg vil finne en mann jeg elsker over alt og som føler det samme for meg. Vi skal være sjele venner, elskere og hverandres støtte.

Vil ha en som savner meg når jeg går ut døren, som viser meg at han elsker meg. En som tenker på meg når han går i byen og ser noe han vet jeg liker...

Er det mulig å finne dette? Eller er det bare meg som lengter etter noe umulig?

[Gjest GreenSky]

Jeg er todelt. Romantikeren i meg sier: - Ja, klart det! Skeptkeren i meg sier: - Haha, ja det kan du tro!

Vingler mellom det ene og det andre.

[Gjest Moonshadow]

Men det er det som har begynt å oppta tankene mine også. At jeg forlanger alt for mye om det er sånn jeg vil ha det. Kanskje verden bare ikke er sånn lengere

[Gjest Gjesta]

Men det er det som har begynt å oppta tankene mine også. At jeg forlanger alt for mye om det er sånn jeg vil ha det. Kanskje verden bare ikke er sånn lengere

jeg vil at verden fortsatt skal være sånn...... og det slutter jeg aldri å tro på heller....

[Gjest Moonshadow]

jeg vil at verden fortsatt skal være sånn...... og det slutter jeg aldri å tro på heller....

Jeg vil også det

[Gjest Totten]

Jeg tror man kan få det slik til en viss grad. Etter en tid i et forhold tenker man jo klart ikke på hverandre med en gang man går ut døren(det ville blitt særs slitsomt etter noen år ) Men at man kan finne en slik person å være nyforelsket i, og senere ha som sikker støtte og partner og senere bli nyforelsket i igjen(og igjen) tror jeg fult ut på!!!! Har sett noen eksempler på at det forekommer i all fall, men det er mulig at det ikke finnes så mange man han ha det slik med, og at noen må lete lenger enn andre, men jeg tror det finnes. I en litt mer moderat grad grad da som nevnt....

[Gjest Anonymous]

Jeg er todelt. Romantikeren i meg sier: - Ja, klart det! Skeptkeren i meg sier: - Haha, ja det kan du tro!

Vingler mellom det ene og det andre.

He he, vinglebøtta...

Jeg er også todelt, men heller mest til skeptikeren, dvs jeg stoler mest på den delen, fordi ingen forhold er/forblir knirkefrie... og vil jeg ha et forhold som knirker???

(jeg vet jeg er vanskelig å smøre, kanskje derfor mine forhold ruster og faller sammen...)

vega

[Gjest Litjmæ]

Jeg vil finne en mann jeg elsker over alt og som føler det samme for meg. Vi skal være sjele venner, elskere og hverandres støtte.

Vil ha en som savner meg når jeg går ut døren, som viser meg at han elsker meg. En som tenker på meg når han går i byen og ser noe han vet jeg liker...

Er det mulig å finne dette?

Lykke til

[Gjest Moonshadow]

Tusen takk Litjmæ Håper det er en sånn for meg der ute

[Gjest *Fiona*]

Jeg er også vinglebøtte

Jeg VET det finnes mennesker man klaffer med på den måten - man møter dem jo rundt omkring, i venninner og venner og alt; som man har den trygge selvfølgelige tillitsfulle greia med.

Hvorfor det skal være så fordømt vanskelig så fort man blander inn begjær, er meg en gåte...

[pusla]

Jeg har også alltid vært en håpløs romantiker som deg, Slim, med en urokkelig tro på den store kjærligheten. Men så er det bare det at jeg har liksom møtt mannen i mitt liv så mange ganger nå (iallefall har jeg trodd det en stakket stund ), at jeg begynner å miste litt troen på dette opplegget. Og se hvor mange det rakner for etter noen år.

Så da har jeg vel blitt ei vingle jeg og :-?

[Gjest Gjesta]

Jeg synes alle skal være litt romantiske og ikke miste troen på den rette.

[Gjest *kosejenta*]

Jeg er vel det man kan kalle en håpløs romantiker. Jeg vil finne en mann jeg elsker over alt og som føler det samme for meg. Vi skal være sjele venner, elskere og hverandres støtte.

Vil ha en som savner meg når jeg går ut døren, som viser meg at han elsker meg. En som tenker på meg når han går i byen og ser noe han vet jeg liker...

Er det mulig å finne dette? Eller er det bare meg som lengter etter noe umulig?

Tenker akkurat likt jeg også! Nettopp blitt singel, men har virkelig tro på den STORE kjærligheten og at den er akkurat slik du beskriver det!!

Må ikke gi opp håpet!!

[Sander]

Romantikere er vel ikke håpløse, men tvert om fulle av håp? Et hedersnavn i mine ører, selv er jeg en frafallen romantiker. Det vil si, jeg tror fortsatt på at sjelevenn og elsker i en og samme person er det høyeste oppnåelige. Og jeg har sett at det er mulig. I min virkelighet har det vist seg å være utilgjengelig, og en dag oppdaget jeg at jeg hadde sluttet å håpe. Deilig å senke skuldrene og nyte livet som det er. Likevel savner jeg den energien som skapes av den urolige lengselen. Heia dere som fortsatt er vinglere eller trofaste romatikere!

[Anglofil]

Jeg er todelt. Romantikeren i meg sier: - Ja, klart det! Skeptkeren i meg sier: - Haha, ja det kan du tro!

Vingler mellom det ene og det andre.

Samme her..

Mvh Yvonne