Mann med psykopatiske trekk...

[AnonymBruker]

Hei dere, jeg skrev et innlegg i forigårs "ville dere tolerert dette?"

I går var det endelig over. Mange av dere skrev... "Flytt ut" han hadde flyttet ut for lengst, men bodde hos meg når det passet han. Når han skulle vaske klær el.

Jeg er bare tom i dag, ikke trist, ikke sint, ikke noe... for i går skjønte jeg endelig at denne mannen er syk. Og at jeg har latt meg fange av de gode stundene og av håpet...

Jeg ser i dag at han kanskje aldri har elsket meg, han ville eie meg, kontrollere meg. Jeg har sett dette lenge men ikke klart å ta det inn over meg. Hvem kan? Etter mange år sammen og barn.

Jeg har kjempet så mye for dette, bedt, trygler og alltid fått en kald skulder. Alltid. Jeg har fått latter når jeg har grått "slutt å grin, du er bare teit, du har ikke noe å grine for, jeg har aldri gjort deg noe, du har den beste mannen i verden. Våkn opp og de på deg selv" "du er et dårlig menneske" "ingen liker deg" "familien din bryr seg ikke om deg, heller ikke de idiotiske vennene dine"

Han har alltid prentet inn hvor snill han er med meg, hvor mye han gjør for meg" 

Jeg har trodd han...

Jeg har grått...

Jeg har blitt totalt isolert... Ikke så mye fordi jeg ikke kunne gå noen steder, men fordi, de få gangene han ville være sammen med meg, ville jeg være tilgjengelig... Jeg ville redde dette forholdet"

Listen er så lang på alle tingene han har fått meg til å tro om meg selv.

Men i går, var det som om jeg fikk en stein i hodet, våknet og ble helt klar... Jeg har brukt noen dager på å lese om asosial atferd... Det er han! 

Jeg trenger ikke være trist, han elsket meg aldri. 

I går sa han igjen, dette er over Når jeg sier det er over.

og i dag starter ignoreringen og kontrolering enda mer... Pga han er "såret", egoet hans er såret. Jeg fikk melding i går kveld.. Kommer i morgen. Jeg svarer ikke. Fikk nå "jeg kan ikke komme, kommer i morgen... eller vent, kan ikke det heller... Kontakter deg når jeg har tid. Jeg ble enda mer sikker... Nå skal jeg (og barna) straffes for at jeg gikk i fra verdens beste mann.

I går laget jeg meg en liste over ting han har sagt, gjort osv... jeg ser på den ofte for å minne meg på at det er riktig å gå. Minne meg på at dette ikke var kjærlighet. 

Og mest av alt for å minne meg selv på at jeg ikke er et dårlig menneske som ikke er verdt en dritt, for den sitter dypt og jeg må nok jobbe mye med det. Og bare det å vite at han har klart å knekke meg... Dette var aldri kjærlighet.

Jeg har vært redd, redd for å miste den beste mannen i verden, familien min, redd han skulle finne en annen, redd han skulle kutte kontakten med barna... Jeg har vært redd for alt. Nå ser jeg at jeg ikke unner noen andre en sånn mann. Jeg synes bare synd på den neste... Selv om et lite frø forteller meg enda at han sikkert får det mye bedre med en annen, og da er hun veldig heldig, for den fine delen av han er VELDIG fin. 

Det virker som jeg klarer dette fint nå, men jeg vet jeg kommer til å få en smell av dette... Vet jeg kommer til å savne han, vet jeg må jobbe mye med meg selv. 

Jeg visste alt, jeg visste jeg burde gå, jeg visste at dette ikke var riktig... men stolte ikke på det... Så takk til alle dere som svarte meg så godt. Jeg er ikke så naiv at jeg går fra noen pga et forum, men det siste sparket fikk jeg av dere. Jeg trengte at noen flere så det jeg så. At noen andre også mente det han drev med var galt, jeg har ikke stolt på meg selv... Gjør ikke det nå heller... Men jeg er i alle fall tom her... Og den følelsen når det kommer til han, håper jeg fortsetter. 

Jeg er ikke så god til å forklare meg skriftlig, så dette ble mye enklere skrevet enn hva jeg egentlig føler inni meg... men jeg ville egentlig bare si takk! Og til alle dere andre som sitter i forhold med menn som ikke er snille med dere. Det skal ikke være sånn. Livet skal ikke være sånn. 

Det står over alt at man skal finne en ny, en som elsker deg mer. For meg blir det nå meg selv. Jeg må elske meg selv mer. Jeg trenger ingen mann til det. Og, i det jeg elsker meg selv, finner jeg helt sikkert en bedre mann en gang i framtiden. For elsker man seg selv, finner man seg ikke i å bli trakassert dag etter dag. 

❤️

Anonymkode: 1dda4...b3e

[Lauge]

Jeg er så glad for at du greide å løsrive deg. Det må ha krevd mye av deg, og det eneste jeg egentlig kan si er at jeg er ordentlig glad på dine vegne. Det føles kanskje litt tomt nå, men om ikke lenge vil du heller tenke at du ikke forstår hvorfor du ikke gikk før. 

Lykke til med alt, ts! 

[AnonymBruker]

Here we go again...

Anonymkode: 630e4...11c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Here we go again...

Anonymkode: 630e4...11c

Hvorfor sier du det?

Anonymkode: 1dda4...b3e

[AnonymBruker]

1 time siden, Lauge skrev:

Jeg er så glad for at du greide å løsrive deg. Det må ha krevd mye av deg, og det eneste jeg egentlig kan si er at jeg er ordentlig glad på dine vegne. Det føles kanskje litt tomt nå, men om ikke lenge vil du heller tenke at du ikke forstår hvorfor du ikke gikk før. 

Lykke til med alt, ts! 

Tusen takk

Anonymkode: 1dda4...b3e

[Lycka]

Ta vare på deg selv. Du er sterkere enn du tror.

Lykke til videre med alt ❤

[Menchit]

Fantastisk ❤️❤️ Du er beintøff!

I starten lurte jeg nesten på om dette var et gammelt innlegg jeg hadde skrevet selv. Min historie er nesten identisk, men den er heldigvis historie, og det er din også, fra nå.

Tillater meg å komme med noen råd, du vet selv hva du trenger og ikke trenger, og det er ikke meningen å være belærende, men dette er hva som hjalp meg:

-Han har IKKE klart å knekke deg

- Ikke vent på den "smellen", da kan jeg garantere deg at den kommer.

- Bruk informasjon på nettet om giftige mennesker til å lære og bli helt trygg på valget ditt. MEN, og dette tror jeg er veldig veldig viktig, du har skjønt at mannen aldri blir bedre. På et tidspunkt er det viktig å slutte å lese om disse menneskene, og fokusere på deg, på dine ønsker, ja du sier det selv, du skal lære å bli glad i deg. Det er vanskelig i starten, men gled deg, du kommer til å få et nytt liv ❤️

- Finn noe som innspirerer deg, jeg bruker mye musikk som gir energi, YouTube og feks TEDx har uendelig med inspirasjon. Noen ganger hjelper det å se hva andre (kanskje med langt dårligere utgangspunkt) har fått til. Ikke minst hvordan de fikk det til 😊

- Så, når du er klar for det, gå inn for å lære deg å snakke til deg selv på en måte som gagner deg. Eller samarbeide med hjernen om du vil. Du vil bli overrasket over hvor lett det er, og hvor ekstremt fort du vil gå det mye mye bedre.

Du har noen tøffe tak foran deg, men det tyngste er gjort, og du skal aldri mer finne deg i å omgås folk som behandler deg slik ❤️

[AnonymBruker]

Stå i det! Du er tøff!❤️ Men la deg selv kjenne på de triste følelsene også. Det er leit med det fine dere hadde, og det er helt lov til å føle på en sorg og et savn over det. Plei deg selv, trekk pusten dypt og nyt ditt nye liv!❤️

Anonymkode: 1c523...78c