Hjelp meg! Hun lyver

[Gjest mor26]

Hei!

Håper jeg kan få hjelp og noen gode råd her nå.

Jeg har ei datter på snart 7 år, som er fæl til å lyve. Hun lyver som regel om det meste, og det har vært mange episoder. Jeg sitter her nå etter en fæl episode og er fryktelig lei meg og skuffet over min datter.

I går kom hun hjem fra skolen og sa at hun var redd fordi ei jente i klassen hadde sagt at hu skulle drepe henne(min datter). Jeg sa at det var alvorlig å si, og spurte om det virkelig var sannheten. HUn svarte da at denne jenta sier det ofte til henne..altså min datter. Jeg tok kontakt med læreren for å høre hva jeg skulle gjøre. Læreren foreslo at jeg skulle ta en snakk til med dattern min for å bli sikker på at det var sannheten. Det hele endte med at hele historien var en eneste løgn. Disse to jentene har hatt sine feider før, min datter har bl.a. blitt innelåst i et kott i huset dems av denne jenta. Det var da moren hennes som hørte min datter skrike.

Nå har jeg ringt læreren og fortalt at det hele antagelig var en løgn.

Så her sitter jeg nå, og gråter og er lei meg for at min datter lyver sånn til meg.

Hva kan jeg gjøre for å bedre dette? Hvordan kan jeg få henne fra å lyve så fælt?

Vi har alltid fortalt at det ikke er pent å lyve, og hun sier hele tiden at hun ikke lyver...men det er jo nettopp det hun gjør...

[Gjest Anonymous]

For å få slutt på lyving tror jeg det er en god start å tenke litt over hvorfor hun lyver.

[Gjest Madeline]

Kanskje hun har så livlig fantasi at hun rett og slett tror på det selv?

[koldbruna]

Kanskje hun har så livlig fantasi at hun rett og slett tror på det selv?

Den tanken slo meg også.

Hva med å prøve å forklare henne det i form av det eventyret der gutten ropte ULV ULV...husker ikke hva eventyret heter i farten.

Det gjorde ei venninne av meg og etter en stund sluttet gutten å lyve.Hun fikk det rådet av ei som jobbet som sosionom på BUP.

Koldbruna

[Gjest Anonymous]

Mye skjenn,irettesettelser,lite ros ,lite smil har forårsaket dette her.

Det er den voksne som må forandre taktikk og læremønster.

Et barn lyger når det er redd.

Enkelt og greit.

Vis det forståelse og gi ros ved å være ærlig,slik lærer du barnet ditt å ha dårlig samvittighet for ufine ting.

Høres kanskje dumt ut å rose over å ha innrømmet noe dumt,men det er slik du opparbeider tillit hos barnet.

Dette tar laaaaang tid.

Min datter på 9 sa hun ikke hadde kikka i påske-eggene som lå i skapet og jeg sa javel til det.

Så gikk det 3 dager og hun ville snakke med meg.

Hun hadde sett inni dem alikevel.

Jeg smilte og sa jeg visste og at det ikke gjorde noe.

Den dårlige samvittigheten for å ha tatt en liten hvit uskyldig løyn holdt på å drive henne til vanvidd.

Hun måtte bare får det ut.

Jeg er enig som en annen her inne sa,man må se på hva som er årsaken til at hun lyger.

Det er foreldre som styrer barna sine,det er ingen tvil om det.

Gå inn i deg selv,hva kan du gjøre annerledes for å opparbeide såpass tilitt hos henne??

[Gjest sweetpea-ikke pålogget]

Den tanken slo meg også.

Hva med å prøve å forklare henne det i form av det eventyret der gutten ropte ULV ULV...husker ikke hva eventyret heter i farten.

Det gjorde ei venninne av meg og etter en stund sluttet gutten å lyve.Hun fikk det rådet av ei som jobbet som sosionom på BUP.

Koldbruna

Den historien fortalte eg mange ganger til min datter da hun var på den alderen!! Hun hadde en utrolig livlig fantasi!! Men skjønte etterhvert alvoret i det å lyve, og sluttet med det!!

Nesten i alle fall!!

Kan jo den dag i dag komme slike episoder som det "gjest" over her forteller om, men de ender alltid med at hun innrømmer det innen dagen er omme...(jeg spør alltid bare en gang, og så får samvittigheten hennes styre resten)

Og da går det i små irettesettelser om at hun ikke trenger å lyve, men spørre først eller fortelle sannheten med en gang....og så avslutte samtalen med en god klem!! Og ja, det blir lengre mellom hver gang det dukker opp "små hvite".. Ikke sikkert det funker for alle men her i huset hjalp det!!

[Gjest Anonymous]

Det er en grunn til at din datter lyver.

Føler hun at hun kommer til kort for denne jenten. vert noen opplevelser med innelåsing osv. Kansje hun vil ta i med historiene for at du som mor skal TA denne jenten?

uansett du må prøve å hjelpe henne til å forstå at dette ikke er bra. Andre i hennes klasse kan komme i klemmen med hennes løgner.

gi aldri inntrykk av at hun lyver når hun forteller noe.

[LilleMy]

Disse løgnene kan vel også være ett rop om oppmerksomhet?!

[Letti]

Disse løgnene kan vel også være ett rop om oppmerksomhet?!

Dette slo meg også.

Har et vennepar som har en sønn som har gått ut og inn hos oss i fem seks år og han lyver så det renner av han.

Og han har en helt fantastisk fantasi, og han får jo selvsagt mye oppmerksomhet når han forteller sine små historier.

Min to eldste har prøvd og lyve for meg et par ganger, men ren flaks har gjort at jeg har fersket dem.

I tillegg har jeg ofte sagt i fra at jeg ser på nesa dems at hvis de lyver, så vibrere den. Og de tror meg.......!

Må nevne at de har en bror på atten, som er et godt forbilde for dem og han forteller dem med et tydelig språk hva de ikke får lov til.

[wok]

Letti, du lyver jo du også, om at nesa vibrerer... er det greit? :-?

Og hva med det vi voksne forteller ungene om julenissen. Ellers i året lærer vi ungene at de ikke skal snakke med fremmede menn, men på julaften lukker vi julenissen inn og insisterer på at han må få en klem...

[Gjest Anonymous]

Letti, du lyver jo du også, om at nesa vibrerer... er det greit? :-?  

Og hva med det vi voksne forteller ungene om julenissen. Ellers i året lærer vi ungene at de ikke skal snakke med fremmede menn, men på julaften lukker vi julenissen inn og insisterer på at han må få en klem...

Godt poeng.

Dette sa faktisk datteren min til meg også , når hun spurte meg om tannfeen fantes på ordentlig

Jeg valgte og fortelle sannheten, og hun var faktisk skuffet over at vi hadde løyet.

[Letti]

Letti, du lyver jo du også, om at nesa vibrerer... er det greit? :-?

Og hva med det vi voksne forteller ungene om julenissen. Ellers i året lærer vi ungene at de ikke skal snakke med fremmede menn, men på julaften lukker vi julenissen inn og insisterer på at han må få en klem...

Unnskyld.....Jeg gjør jo det, men gutta er så store at de vet at det ikke er sant at nesa vibrerer. Så jeg sier det med "et smil på lur".

Men gutta mine avslører seg med blikket, så for å ikke gjøre det så veldig alvorlig, alle barn lyver jo en eller annen gang, så vet gutta at når jeg sier at nesa vibrerer, så er de avslørt.

Og da "tilstår" de selv. "Okay da....!" sier de da og så forteller de hva som har skjedd.

Men jeg er helt enig, det er ikke greit og lyve, men alle tyr til en løgn en eller annen gang. Her i huset er vi ærlige for barna, men jeg tror ikke vi klarer og unngå en løgn eller to i løpet av barnas liv.

Det er mye man kan unngå og si, men barn spør gjerne, og det er ikke alltid man kan si sannheten.

Men jeg sier ikke med det at det er akseptabelt, men sånn er det nå en gang.

Det er godt dere passer på meg.

[mari]

nå er min sønn bare 3, men de siste dagene har vi tatt han i å lyve om en del banale ting som "nei jeg lekte ikke, jeg satt ved bordet" når han ikke har spist opp frokost når vi har begynt å rydde av. Da har vi fått han til å sitte på fanget helt stille og bedt han om å fortelle sannheten. Samtidig har vi gitt mye positiv oppmerksonhet til lillesøster, så han har sett at vi koser oss, og gjordt det klart at når han forteller sannheten kan han også få være med. Det tok litt tid de første 2-3 gangen, men da jeg tok han i å prøve det samme i dag, behøvde jeg bare å be han fortelle hvordan det egentlig var, og så sa han det. Helt tydelig at han skjønte at det ikke var noen vits i å lyve.

Jeg er selv en av de som ikke kan lyve. Som mannen min sier; det lyser av meg bare jeg skal fortelle en skrøne. Men julenissen og tannfeen syns jeg ikke er å lyve, så det klarer jeg (nesten uten å bli rar i ansiktet...)

[Gjest Mayamor]

Min nese vibrer faktisk når jeg lyger...

Små rykninger... :oops:

Godt dette er internett og dere ikke kan se meg når jeg bløffer i vei...

Mayamor

[Gjest Anonymous]

Gi henne mer oppmerksomhet,så tyr hun ikke til ufine ting for å få opp øya dine.

[:-) anna]

[kariannemor]

Det kan vel være flere grunner til at et barn lyver.. Enten hun vil ha oppmerksomhet, eller at hun har livlig fantasi...

Jeg hadde nok stor fantasi når jeg var liten og løy om stort og smått :oops:

Men det fikk min mor fort slutt på.. En morgen sa hun at vi skulle ha pannekaker til middag, og je gledet meg hele dagen, for det var det beste jeg visste!!

Men da jeg kom hjem, var det ingen pannekaker å se da jeg satte meg ved middagsbordet..

Da mamma så skuffelsen min sa hun...

Der ser du hvordan det er når noen lyver til deg, det kjennes ikke godt gjør det vel?

Etter det sluttet jeg med å lyve.. og pannekakene fikk jeg dagen etter

kanskje en lignende "terapi" kan hjelpe ditt barn...

Lykke til

[Gjest Gjesta]

Jeg kan i 99% av tilfellene se det på mine barn, særlig min sønn når han lyver.

[Nasseline]

Det kan vel være flere grunner til at et barn lyver.. Enten hun vil ha oppmerksomhet, eller at hun har livlig fantasi...

Jeg hadde nok stor fantasi når jeg var liten og løy om stort og smått :oops:

Men det fikk min mor fort slutt på.. En morgen sa hun at vi skulle ha pannekaker til middag, og je gledet meg hele dagen, for det var det beste jeg visste!!

Men da jeg kom hjem, var det ingen pannekaker å se da jeg satte meg ved middagsbordet..

Da mamma så skuffelsen min sa hun...

Der ser du hvordan det er når noen lyver til deg, det kjennes ikke godt gjør det vel?

Etter det sluttet jeg med å lyve.. og pannekakene fikk jeg dagen etter

kanskje en lignende "terapi" kan hjelpe ditt barn...

Lykke til

Den der var ikke dum... At barnet får smake sin "egen" medisin. Nå er heldigvis ikke jeg plaget med barn som lyver