Tenåringsdatter til besvær

[AnonymBruker]

Min datter har nå fylt 18 år. Hun har bodd store deler av livet sitt hos sin far men flyttet tilbake til meg da hun var 12 år. Naturlige grunner til det! Hun har ikke hatt det så bra hos sin far mye grunnet mye krangel i hjemmet, mangel på grenser og mye krangling de øvrige familiemedlemmer seg i mellom!  Har forsøkt så godt jeg kan å sette grenser for henne og fulgt opp med plikter som hun skal gjøre i hjemmet men det har vært en evig diskusjon fra dag 1. 

Har skjedd et par ganger de siste 6 mnd at jeg har advart henne med at hun kan finne seg en hybel hvis hun ikke rydder mer opp etter seg og kommuniserer på en bedre måte enn å være frekk og ufyselig. Hun har også en tendens til å være ganske nedlatende mot meg når vi har besøk eller kjæresten er tilstede. Kan sitte å himle med øynene og være frekk. Jeg skal ta på egen kappe at jeg nok har skjemt henne bort litt fordi jeg til tider heller lar være å ta diskusjonen fordi hun blir rimelig ubehagelig.  Nå har det seg sånn at hun selv har bestemt at hun skal flytte til kjæresten som bor hjemme hos sine foreldre........ Hun sier hun er lei av at jeg "kaster henne ut hele tiden" noe jeg kan forstå men jeg er også ganske så lei hele hennes oppførsel for å si det mildt......

Hun var innom hjemme her om dagen når jeg var på jobb og da hadde hun laget seg mat uten å rydde opp (stekepanne med mat i og fett overalt på komfyren, dusjet uten å tørke opp etter seg og satt på en vask uten å henge den opp) Sånn som dette er det hele tiden og alltid sur stemning hvis jeg ber henne gjøre noe.  Må si jeg nesten er litt glad for at hun ikke skal være så mye hjemme og får nesten litt dårlig samvittighet for det! Noen tips og råd?

Anonymkode: 41ef1...bdd

[AnonymBruker]

Hvorfor bodde hun bare hos faren tidligere? Mulig hun føler at det er sårt at dere har hatt relativt lite kontakt før, og derfor ikke har etablert et slikt mor/datter forhold som hun gjerne ønsker? Nå vet jeg absolutt ikke, men hvis dere hadde lite kontakt tidligere (noe jeg igjen ikke vet om dere hadde) så kan det være en grunn. 

Anonymkode: 22ec5...ca0

[AnonymBruker]

Din datter har ikke bodd hosnsin mor, men en far hun har mistrivdes med. Nå er hun 18 og typisk tenårings trass, og du er glad for når hun ikke er hjemme? 

Tips og råd er at du gir henne litt tålmodighet. Ja, uryddig kjøkken og spydige kommentarer er kjedelig, men ut ifra hva slags barndom hun ser ut til å ha hatt vil jeg si dette er småtterier som de fleste tenåringsforeldre opplever. Forsøk å bygg bro med dattera di, hun er myndig. Du kommer mest sannsynlig lengre med det, en formaninger, spesielt når hun er så stor som hun er. Ikke dytt henne i en dårlig retning. 

Anonymkode: 3bd3a...d1b

[AnonymBruker]

Akkurat sånt forhold hadde jeg med mamma når jeg var noe yngre (fra 16 til frem til jeg flyttet ut som 18 åring). Jeg var rett og slett uspiselig mot henne. Aner ikke hvorfor jeg var sånn men.. Det var bare henne alle hormoner og drittungerester gitt ut over. 

Vi fikk verdens beste forhold når jeg flyttet ut! Vi trengte rett og slett litt avstand. Men i dag snakker vi sammen hver eneste dag og hun er den første jeg ringer om det er noe. 

Så det kan jo være det samme hos dere? Jeg forstår at du gleder deg litt til hun flytter ut 🙂

Anonymkode: aa83d...009

[AnonymBruker]

Jeg hadde det slik med min datter. Hun var virkelig ufyselig. En enkel beskjed om å rydde opp eller gi beskjed mtp middag kunne få henne rett i taket med påfølgende ukvemsord av kjønnslig type. Jeg gikk på nåler i eget hjem. Jeg sliter mye med akutt diaré og da skal jeg løpe fort for å ikke få det i buksa. Hun vet det og sto i dusjen når jeg kom løpendes og banket på. Hun viste hva det gjaldt og kom demonstrerende naken ut fra badet mens hun trampet i gulvet. Beklager min venn men det er sånn når vi bare har ett bad. Hun satt naken på rommet lenge og protesterte. 

Så nå kjøpte jeg nytt hus med TO bad og ei skikkelig stue nede som hun nå bruker. Ting roet seg da. Min teori er at hun hadde en kjæreste på den tiden som ikke var bra for henne. Han var av og på og psyket henne ut. Jeg snakket med faren hans om det og da ble det slutt på det forholdet. Heldigvis 

Anonymkode: 912ca...f5e

[Lycka]

Sånn er det med tenåringer. Alt er en kamp, det er hormoner, drama, raserianfall, tårer og frekke, ufyselige kommentarer. Man må bare stå i det.

Og du, slapp av, hun kommer snart ut igjen på den andre siden, og da får dere et fint forhold igjen. Hold ut ❤

 

[AnonymBruker]

Hun er 18! La henne flytte. Det er på tide hun lærer seg ansvar og rydde opp i sitt eget rot, uansett av hvilket slag. Å flytte på hybel da jeg var 16 er noe av det beste jeg har gjort. Hjemme var det konstant utrivelig og jeg følte meg som en dårlig person av all kritikken jeg fikk. Min mor var min verste fiende. 

Det høres ikke ut som dere har noe godt forhold, og datteren din lærer seg raskt å ta hensyn til andre om hun må flytte sammen med kjæresten og foreldrene hans. Det tror jeg er god lærdom for henne. Kanskje kommer hun krypende hjem, kanskje får hun det mye, mye bedre. Dessuten tror jeg du får det bedre også.

Si hun er fri til å gjøre som hun vil, og la døren stå åpen om hun går på en smell.

Anonymkode: 08f63...460

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Din datter har ikke bodd hosnsin mor, men en far hun har mistrivdes med. Nå er hun 18 og typisk tenårings trass, og du er glad for når hun ikke er hjemme? 

Tips og råd er at du gir henne litt tålmodighet. Ja, uryddig kjøkken og spydige kommentarer er kjedelig, men ut ifra hva slags barndom hun ser ut til å ha hatt vil jeg si dette er småtterier som de fleste tenåringsforeldre opplever. Forsøk å bygg bro med dattera di, hun er myndig. Du kommer mest sannsynlig lengre med det, en formaninger, spesielt når hun er så stor som hun er. Ikke dytt henne i en dårlig retning. 

Anonymkode: 3bd3a...d1b

Du tror virkelig ikke at hun var trass når hun var 12-14 (og utover også)? Du mener at 6 år med konstant tennårings trass ikke er nok til å få en person til å bli litt glad når hun ikke er hjemme siden man da slipper den evinnelige kranglingen?

Hun har jo hatt masse tålmodighet. Mener du virkelig at man trenger mer enn 6 år med tålmodighet? Hva er nok i så fall? 20 år? 50? At hun er myndig har da ingenting å si for at hun ar vært trass og vanskelig å ha med å gjøre i 6 år nå?

Hva med å lese det du svarer på neste gang?

Anonymkode: 56cdf...874

[Gjest Jegskulleønskeat]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min datter har nå fylt 18 år. Hun har bodd store deler av livet sitt hos sin far men flyttet tilbake til meg da hun var 12 år. Naturlige grunner til det! Hun har ikke hatt det så bra hos sin far mye grunnet mye krangel i hjemmet, mangel på grenser og mye krangling de øvrige familiemedlemmer seg i mellom!  Har forsøkt så godt jeg kan å sette grenser for henne og fulgt opp med plikter som hun skal gjøre i hjemmet men det har vært en evig diskusjon fra dag 1. 

Har skjedd et par ganger de siste 6 mnd at jeg har advart henne med at hun kan finne seg en hybel hvis hun ikke rydder mer opp etter seg og kommuniserer på en bedre måte enn å være frekk og ufyselig. Hun har også en tendens til å være ganske nedlatende mot meg når vi har besøk eller kjæresten er tilstede. Kan sitte å himle med øynene og være frekk. Jeg skal ta på egen kappe at jeg nok har skjemt henne bort litt fordi jeg til tider heller lar være å ta diskusjonen fordi hun blir rimelig ubehagelig.  Nå har det seg sånn at hun selv har bestemt at hun skal flytte til kjæresten som bor hjemme hos sine foreldre........ Hun sier hun er lei av at jeg "kaster henne ut hele tiden" noe jeg kan forstå men jeg er også ganske så lei hele hennes oppførsel for å si det mildt......

Hun var innom hjemme her om dagen når jeg var på jobb og da hadde hun laget seg mat uten å rydde opp (stekepanne med mat i og fett overalt på komfyren, dusjet uten å tørke opp etter seg og satt på en vask uten å henge den opp) Sånn som dette er det hele tiden og alltid sur stemning hvis jeg ber henne gjøre noe.  Må si jeg nesten er litt glad for at hun ikke skal være så mye hjemme og får nesten litt dårlig samvittighet for det! Noen tips og råd?

Anonymkode: 41ef1...bdd

Jeg tenker at det har vært mye kaos i disse årene. Flytting, krangling, skilsmisse. Kanskje er hun redd for å bli forlatt, og blir enda mer ufyselig om du truer med å kaste henne ut

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor bodde hun bare hos faren tidligere? Mulig hun føler at det er sårt at dere har hatt relativt lite kontakt før, og derfor ikke har etablert et slikt mor/datter forhold som hun gjerne ønsker? Nå vet jeg absolutt ikke, men hvis dere hadde lite kontakt tidligere (noe jeg igjen ikke vet om dere hadde) så kan det være en grunn. 

Anonymkode: 22ec5...ca0

Hun har bodd lengre hos meg enn hos faren og vi har hele tiden hatt regelmessig og kontakt så og si hver dag 

Anonymkode: 41ef1...bdd

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Din datter har ikke bodd hosnsin mor, men en far hun har mistrivdes med. Nå er hun 18 og typisk tenårings trass, og du er glad for når hun ikke er hjemme? 

Tips og råd er at du gir henne litt tålmodighet. Ja, uryddig kjøkken og spydige kommentarer er kjedelig, men ut ifra hva slags barndom hun ser ut til å ha hatt vil jeg si dette er småtterier som de fleste tenåringsforeldre opplever. Forsøk å bygg bro med dattera di, hun er myndig. Du kommer mest sannsynlig lengre med det, en formaninger, spesielt når hun er så stor som hun er. Ikke dytt henne i en dårlig retning. 

Anonymkode: 3bd3a...d1b

Ja det er lov å være litt glad for at tenåringen ikke alltid er hjemme  Det kalles å være menneske! Syntes ikke dette er formaninger i det hele tatt jeg! Men det er også klart at man skal bygge bro men det er ikke alltid like lett hvis tenåringen ikke vil......

Anonymkode: 41ef1...bdd

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat sånt forhold hadde jeg med mamma når jeg var noe yngre (fra 16 til frem til jeg flyttet ut som 18 åring). Jeg var rett og slett uspiselig mot henne. Aner ikke hvorfor jeg var sånn men.. Det var bare henne alle hormoner og drittungerester gitt ut over. 

Vi fikk verdens beste forhold når jeg flyttet ut! Vi trengte rett og slett litt avstand. Men i dag snakker vi sammen hver eneste dag og hun er den første jeg ringer om det er noe. 

Så det kan jo være det samme hos dere? Jeg forstår at du gleder deg litt til hun flytter ut 🙂

Anonymkode: aa83d...009

Må si du er utrolig reflektert og søt ❤️ Takk for at du skriver dette! 😄 Veldig godt å høre at dere har et bra forhold i dag! 

Anonymkode: 41ef1...bdd

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde det slik med min datter. Hun var virkelig ufyselig. En enkel beskjed om å rydde opp eller gi beskjed mtp middag kunne få henne rett i taket med påfølgende ukvemsord av kjønnslig type. Jeg gikk på nåler i eget hjem. Jeg sliter mye med akutt diaré og da skal jeg løpe fort for å ikke få det i buksa. Hun vet det og sto i dusjen når jeg kom løpendes og banket på. Hun viste hva det gjaldt og kom demonstrerende naken ut fra badet mens hun trampet i gulvet. Beklager min venn men det er sånn når vi bare har ett bad. Hun satt naken på rommet lenge og protesterte. 

Så nå kjøpte jeg nytt hus med TO bad og ei skikkelig stue nede som hun nå bruker. Ting roet seg da. Min teori er at hun hadde en kjæreste på den tiden som ikke var bra for henne. Han var av og på og psyket henne ut. Jeg snakket med faren hans om det og da ble det slutt på det forholdet. Heldigvis 

Anonymkode: 912ca...f5e

Uffameg! Må si det hørest veldig kjent ut! Min datter har også en kjæreste som det er mye styr med hjemme så kan ha noe å si det også! Veldig bra at ting er mer stabilt for deg og datteren din nå. Er ikke lett denne delen med å bli voksen verken for barn eller foreldre. Har stor tro på at de fleste gjør så godt de kan ❤️

Anonymkode: 41ef1...bdd

[AnonymBruker]

10 timer siden, Lycka skrev:

Sånn er det med tenåringer. Alt er en kamp, det er hormoner, drama, raserianfall, tårer og frekke, ufyselige kommentarer. Man må bare stå i det.

Og du, slapp av, hun kommer snart ut igjen på den andre siden, og da får dere et fint forhold igjen. Hold ut ❤

 

Hehe ja du sier noe! Må fake it till you make it!!  Tusen takk for gode ord ❤️ 

Anonymkode: 41ef1...bdd

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun er 18! La henne flytte. Det er på tide hun lærer seg ansvar og rydde opp i sitt eget rot, uansett av hvilket slag. Å flytte på hybel da jeg var 16 er noe av det beste jeg har gjort. Hjemme var det konstant utrivelig og jeg følte meg som en dårlig person av all kritikken jeg fikk. Min mor var min verste fiende. 

Det høres ikke ut som dere har noe godt forhold, og datteren din lærer seg raskt å ta hensyn til andre om hun må flytte sammen med kjæresten og foreldrene hans. Det tror jeg er god lærdom for henne. Kanskje kommer hun krypende hjem, kanskje får hun det mye, mye bedre. Dessuten tror jeg du får det bedre også.

Si hun er fri til å gjøre som hun vil, og la døren stå åpen om hun går på en smell.

Anonymkode: 08f63...460

Uff så trist at du ikke har noe godt forhold til din mor! Satser på at hun vokser litt på å flytte for seg selv. Er visst ganske vanlig problemstilling som mange sliter med. Heldigvis får det en happy ending for de fleste og godt forhold til foreldrene ❤️

Anonymkode: 41ef1...bdd

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du tror virkelig ikke at hun var trass når hun var 12-14 (og utover også)? Du mener at 6 år med konstant tennårings trass ikke er nok til å få en person til å bli litt glad når hun ikke er hjemme siden man da slipper den evinnelige kranglingen?

Hun har jo hatt masse tålmodighet. Mener du virkelig at man trenger mer enn 6 år med tålmodighet? Hva er nok i så fall? 20 år? 50? At hun er myndig har da ingenting å si for at hun ar vært trass og vanskelig å ha med å gjøre i 6 år nå?

Hva med å lese det du svarer på neste gang?

Anonymkode: 56cdf...874

Jeg har fortsatt en trassig tenåringsjente i hus. (Hun er 20nå) Holdt det gående fra 14års alder- altså 6år hittil. Har gitt opp- og tenker det går seg til når hun flytter og vi får litt avstand. Hold ut, og hent frem mammahjertet 😄

Anonymkode: ca84b...23b

[AnonymBruker]

8 timer siden, Jegskulleønskeat skrev:

Jeg tenker at det har vært mye kaos i disse årene. Flytting, krangling, skilsmisse. Kanskje er hun redd for å bli forlatt, og blir enda mer ufyselig om du truer med å kaste henne ut

Ja det er nok ikke lett for henne å bli voksen og ta konsekvensene for sitt eget liv. Men en gang må man slutte å dulle og kanskje kreve litt mer. Hjelper ikke å konstant rydde opp etter henne og finne seg i all verdens tantrum og frekkeheter

Anonymkode: 41ef1...bdd

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fortsatt en trassig tenåringsjente i hus. (Hun er 20nå) Holdt det gående fra 14års alder- altså 6år hittil. Har gitt opp- og tenker det går seg til når hun flytter og vi får litt avstand. Hold ut, og hent frem mammahjertet 😄

Anonymkode: ca84b...23b

Ønsker deg lykke til og kaster over litt tålmodighet ❤️ 

Anonymkode: 41ef1...bdd

[AnonymBruker]

Jeg får litt vondt av datteren din.

Hun virker preget av det hun har opplevd hos sin far, og trenger en trygg og rolig relasjon. Truslene om at hun må flytte hvis hun ikke oppfører seg, gir ikke grobunn for et godt forhold. Hvem vet hva hun sliter med?

Kan dere få litt hjelp av en utenforstående slik at dere kan snakke sammen uten at det eskalerer til krangel? Kanskje kan dere komme til enighet om noen regler og få hjelp til å finne teknikker på hvordan dere kan løse konflikter?

 

Anonymkode: 7b607...dae

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får litt vondt av datteren din.

Hun virker preget av det hun har opplevd hos sin far, og trenger en trygg og rolig relasjon. Truslene om at hun må flytte hvis hun ikke oppfører seg, gir ikke grobunn for et godt forhold. Hvem vet hva hun sliter med?

Kan dere få litt hjelp av en utenforstående slik at dere kan snakke sammen uten at det eskalerer til krangel? Kanskje kan dere komme til enighet om noen regler og få hjelp til å finne teknikker på hvordan dere kan løse konflikter?

 

Anonymkode: 7b607...dae

Ja helt klart jeg også får vondt av henne men en gang må hun ta litt ansvar. Det er ikke slik at vi har høylytte og voldsomme krangler ofte men det er utrolig mye nebbing og trass. Jeg snakker 99% av tiden med normalt stemme og forklarer henne så godt jeg kan hva konsekvenser av hennes handlinger kan bli. Hun gikk på Bupa tidligere for å sortere tanker og jobbe med seg selv i forhold til humør og sinne. Men nå kan hun bestemme selv om hun vil gå der og det kan jeg ikke tvinge henne til! 

Anonymkode: 41ef1...bdd