Den rette, med en twist.

[NotKnowing]

Såh, jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal starte men kan jo like gjerne begynne med at det er en fyr, en mann. Han og jeg har vært av og på i mange år og vi har hat mange opp og nedturer oss i mellom slik som de fleste mennesker har seg i mellom. Vi har vært romantiske, vi har gjort hele "bare venner" greia men på magisk vis så faller vi liksom tilbake til hverandre enten det er den ene eller den andre personen som tar initiativet til å åpne det opp igjen. Problemet er at han har syke problemer med å knytte seg til en person noe jeg har vist fra begynnelsen av og fått oppleve gang på gang da det ender opp med at han løper når ting blir for seriøst. Se for deg dynamikken mellom Carrie og Mr Big fra Sex and the City, oss i et nøtteskall. Jeg er så glad i han og nå etter noen måneders pause så har vi tatt opp kontakten igjen, jeg aner ikke hvem jeg skal snakke med for alle vennene mine er dritt lei av å høre om problemene våre og en del av meg skammer meg litt over at jeg lar meg selv gå gjennom dette gang på gang uten at jeg lærer leksa mi og kommer meg videre, men en del av meg har virkelig troa på at han kan være "the one" (klisje I know.) Og jeg har vært innom så mange gutter både før og i mellom slagene med han og meg men på mystisk vis så ender vi alltid opp tilbake sammen, det føles som en slags kosmisk spøk hver gang vi tar opp kontakten igjen. Det jeg vil frem til er vel egentlig om noen av dere, som ikke er vennene mine, som ikke har sett meg krøllet sammen på kjøkkengulvet i full gråt når han har løpt fra meg, kan gi meg en mere nøytral mening?

 

Burde jeg ta denne kampen når jeg genuint tror at han er min Mr Big? Eller burde jeg bare lukke den døra for godt og gå videre i livet hvor jeg ikke løper risikoen for å bli ødelagt gang på gang før det eventuelt blir noe mere seriøst? 

 

Alle de logiske tankene mine sier at jeg burde bli ferdig og gå videre, men alle følelsene mine sier det stikk motsatte. 

[CamillaCollett]

Er det noen progresjon i forholdet deres mellom hver gang? Eller er det bare samme runddansen om og om igjen? Og hva mener du med "når ting blir for seriøst"? Er det når dere har møttes jevnlig i et par uker, eller er det når dere diskuterer samboerskap? Har han noen gang definert dere som kjærester?

Jeg synes dette høres ut som et hekt. Les litt om det. Periodisk forsterkning, altså når man får positiv respons i blant, men ikke alltid, er noe av det mest vanedannende som finnes for oss mennesker. Det trigger håp og en slags besettelse. 

Personlig hadde jeg jobbet for å komme meg videre i livet. Jeg tviler ikke på at han er en super mann, og at dere har hatt det mye fint sammen, men mens du er stuck i dette her frarøver du deg selv muligheten til å treffe noen andre. 

[AnonymBruker]

Du sier når dere på «mystisk vis» finner tilbake til hverandre, hvordan skjer dette? Eller mener du bare at dere tar opp kontakten igjen og det føles magisk som alltid? 

Jeg synes det høres ut som en hekt på en fyr som ikke ønsker å binde seg. Jeg sier ønsker ikke fordi jeg tror på den store kjærligheten og at dersom man finner den, vil man ikke lenger føle en frykt for commitments. Derfor tror jeg ikke at du er hans store kjærlighet dessverre og om jeg var deg ville jeg derfor gått videre (uavhengig om han er _din_ store kjørlighet..)

Anonymkode: bb7e9...234

[AnonymBruker]

Jeg kunne ha skrevet dette selv helt punktlig. Akkurat sånn det var med meg og eksen også, i først 3 år før jeg ble gravid. Han prøvde da jeg bestemte meg for å beholde, men endte med at han fikk panikk og gjorde det slutt da jeg var halvveis i svangerskapet. Etter noen utrolig fine måneder der jeg trodde at NÅ kom han ikke til å få panikk og trekke seg unna igjen. Men det gjorde han. Vi fortsatte av og på som før frem til i fjor sommer. Har funnet på mye fint sammen og dratt på ferier sammen med barnet vårt. Men da som "venner med fordeler", det var slik det måtte kalles for at han ikke skulle få noia. Da bare toppet det seg så sykt for meg, var så sliten og lei. Så han på tinder. Da tvinga jeg meg til å date en annen, og eksen begynte å date ei. Han avsluttet med henne med én gang hun ble "needy" og kontaktet meg igjen. Var tydelig at han prøvde å holde seg unna meg da vi datet andre, og at han slet med det. Så nå er vi på an igjen.. Jeg innser at dette aldri vil bli bedre. Han har også innsett at han ønsker å bo alene resten av livet - han har ikke behov for et veldig seriøst forhold hvor man bor og lever sammen. Han vil helst gjøre sitt, ha sine hobbyer, samt være sammen med meg når det passer han, og ikke for mye, for da får han panikk igjen. Slitsomt. 

Jeg tror enkelte bare ikke er lagd for et a4-forhold. Min har slitt med angst og voks opp med en mor som var utro, seperasjon og styr. Så tror det ligger noe der.

Anonymkode: cca41...935

[AnonymBruker]

Her må jeg legge til at vi bodde sammen i et helt år før han trakk seg igjen, for 5 år siden. Det var tydelig at han prøvde og ville, men rett og slett ikke fikk det til. Hver gang han trakk seg det første året (det er snakk om opptil 20 ganger) 1-2 ganger i mnd, så virket han frustrert og sint. For at han ikke fikk det til. Han hadde mange andre alternativer, men det var meg han ønsket å prøve med. Jeg tror at han føler at ingen kan måle seg med meg, og at han oppriktig ikke vil gi slipp på meg, men at han er redd for at jeg skal forvente for mye av han, mer enn han klarer å gi.

Anonymkode: cca41...935