Hyl og skrik når jeg drar fra barnehagen

[AnonymBruker]

Datteren min på snart 2 år hadde sin første dag i barnehagen forrige uke og nå de siste gangene har jeg blitt bedt om å dra fra barnehagen for at hun skal være der litt alene, naturligvis. Hun er normalt kjempe trygg på andre voksne, elsker å leke og oppsøker andre barn, så jeg trodde egentlig hun skulle takle det veldig fint.

Det har derimot vært hyl og skrik, hun strekker seg etter meg og roper på mamma, men jeg får beskjed om å bare fortsette å gå. Det er mildt sagt jævlig og jeg føler meg som verdens verste mamma, men jeg vet jo at det ikke akkurat er uvanlig og at skal vi noen gang komme oss over det så må jeg bare dra. Jeg har vært tilbake innen en halvtime, da har de som regel ringt etter et kvarter og spurt om jeg kan være der om et kvarter. Når jeg kommer er hun veldig fortvilet, vimser rundt og er tydelig veldig lei seg. Når hun ser meg springer hun mot meg, tviholder rundt meg og peker på utgangsdøren. Da drar vi hjem.

Har jo bare vært der i en uke, men er det noen som har noen lignende erfaringer? Er det noe spesielt som ble gjort for at det ble lettere for barnet? Hvor lang tid tok det før det gikk bedre?

 

Anonymkode: 79b96...a52

[AnonymBruker]

Det verste du kan gjøre er å la henne se på ansiktet ditt at det er jævlig.  Det best er å snakke om det konstant, forklare at når hun er i barnehagen er mamma og pappa på jobb så ingen er hjemme og da blir hun der alene om hun ikke går i barnehagen.  Hva med å la pappa ta henne til barnehagen de neste dagene?  Tipper med at du har vært hjemme hele tiden med henne og da er hun veldig knyttet og vant at du er der.  La pappa ta over dette. 

Anonymkode: e5da8...3b5

[AnonymBruker]

Jeg vet hvordan det er. Helt jævlig. Ikke la barnet se du er lei deg, tårene tar du på vei ut.

Det kommer til å gå seg til. De ansatte kan dette, så bare fortsett å hør på hva de sier. Om noen uker når hun er trygg kommer hun til å ha stor glede av bhg og snakke masse om de som går der.

Dette er faktisk helt vanlig og jeg synes det er skrekkelig at barna må gjennom det, men det går seg til, jeg lover!

Anonymkode: 32455...0e3

[AnonymBruker]

Helt normalt. Det går seg til fortere enn du aner.

Anonymkode: e6b54...8c3

[AnonymBruker]

Min sluttet ikke med gråtingen, ville ikke i barnehagen, var tortur hver eneste dag Byttet barnehage noen mnd senere, etter få dager der ville barnet i barnehage. 

Spekuerer ikke i hvorfor, men den nye barnehagen var mindre og mitt barn fikk da omsorg og ble sett.

Anonymkode: 5526d...7b6

[MissPierce]

Hvor mange dager har dere vært der, og hvor mange av de har du gått fra henne? 

Synes det er rart de ber deg komme tilbake etter 30min. Er de som jobber på avdelingen veldig uerfarne? 

Har hatt noen barn som absolutt ikke har falt til ro fort, men har gitt det mer enn 30 min før vi ber foreldrene komme tilbake. Første gang er de alene fra ca. en time. De rekker jo ikke å roe seg overhode på 30 min. 

[Atea]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Det verste du kan gjøre er å la henne se på ansiktet ditt at det er jævlig.  Det best er å snakke om det konstant, forklare at når hun er i barnehagen er mamma og pappa på jobb så ingen er hjemme og da blir hun der alene om hun ikke går i barnehagen.  Hva med å la pappa ta henne til barnehagen de neste dagene?  Tipper med at du har vært hjemme hele tiden med henne og da er hun veldig knyttet og vant at du er der.  La pappa ta over dette. 

Anonymkode: e5da8...3b5

Jeg ville ikke kommet med dette utsagnet, det høres ut som en trussel. 

Ts, du skrev at du henter henne og dere drar så rett hjem. Hvorfor kan du ikke være der sammen med barnet en halv time eller en times tid FØR dere evt. drar hjem? 

Har ikke noe annet råd enn korte dager, ta gjerne med bestemor når du henter hvis bestemor klarer å være pedagogisk og ikke synes synd i barnet, men heller kan ta en litt mer avslappet tone. Ikke hver gang, men så barnet får sett at andre hun kjenner også kommer innom og vet hvem som jobber der, hva hun leker med, og hvor hun er. 

Har du mulighet så er korte og kortere enn vanlige dager det jeg ville gått inn for. God tid på morgenen, god tid når du henter og ikke noe nytt på fritiden, bare slappe av hjemme sammen med trygge omsorgspersoner. 

Alle får en primærkontakt, ville fulgt med på hvilke vakter denne har og fulgt og hentet innenfor disse tidspunktene i starten. 

[AnonymBruker]

Det er bare å gå. Skrikingen gir seg etterhvert

Anonymkode: 8bfa5...798

[AnonymBruker]

Det hender at det er foreldrene som trenger mest tilvenning.

Barnet ditt oppfatter/plukker opp signaler om at du er usikker og synes dette er for jævlig , som du selv sier. Og det smitter såkalte til barnet ditt.

Snakk masse positivt om barnehagen og om «Stine» og de andre som jobber der når dere er hjemme, og gjenta ofte hva som skal skje når dere kommer til barnehagen. 

Ved levering: når du har sagt «ha det» så må du stå for det og gå med engang. Ikke nøle, ikke vise bekymring, bli lei deg osv selv om barnet ditt gråter og er lei seg. og hvertfall ikke gå mot døra og kom tilbake for å si «ha det» tre ganger før du faktisk gå. Du må viste barnet ditt at det er trygt i barnehagen og at du stoler på de ansatte. Gå når du sier «ha det» og si at vi ses senere.

Send heller en melding til personalet hvis du er bekymret og lurer på hvordan det går med barnet ditt etter levering , det er helt innafor i oppstartsfasen. 

Anonymkode: 7f6ed...793

[Gjest BearMama]

Du smiler, vinker, sier hadet og går uten å se deg tilbake.

La barnet ha smokk eller kosebamse i det du går. Ser mange av de barna i bhg vår og det roer seg kjapt når foreldrene er ute av syne. 

Om du kommer etter knapt 30 min og henter så lærer ungen kjapt at gråt gjør at mamma kommer løpende.

Detvil gå seg til når hun blir tryggere på de ansatte. Men du må holde deg unna så de kan knyte de båndene seg imellom.

[Jordbærkake34532]

Har selv jobbet i barnehage og kan trøste med at de fleste unger gir seg ganske fort etter mamma og pappa har kommet seg ut av barnehagen. Prøv å ikke lag for mye styr når du går, si hade, smil og gå ut av rommet uten å se deg tilbake. Skal ikke se bort i fra om en liten stund kan det godt være sannsynlig at du får en unge som griner fordi den ikke vil hjem fra barnehagen  🙈

[AnonymBruker]

Men det du beskriver er jo heeeelt normalt! Og riktig adferd  Barnet ditt misliker ikke barnehagen, men misliker at mamma drar. Har akkurat samme erfaring som deg ved to tilvenninger i barnehage. Gråten gir seg etter 1-2 minutter har jeg alltid fått beskjed om. Etter hvert har vi fått motsatt problem, nemlig at barna ikke vil hjem fra barnehagen!   Ellers er jeg helt enig med dem over her. 

Anonymkode: eaf8c...98f

[AnonymBruker]

Det der er helt vanlig. Og selv det tryggeste barnet som oppsøker andre barn og voksne aktivt kan gjøre det de første ukene under tilvenningen. Du må bare huske at det ikke hjelper at du føler deg som en dårlig mor pga. det, fordi det er du ikke. Alle foreldre syns selvsagt det er grusomt å forlate sitt gråtende barn i armene på andre voksne, men de som jobber i barnehage vet hva du gjør. De har hatt hundrevis av barn på tilvenning tidligere, og de vet at det etter hvert vil gå over. For noen barn tar det bare et par dager, andre noen uker, men etter hvert vil barnet slutte å gråte når du går. Da er det "vanlig" prosedyre for barnet, og det skjer smertefritt.

Har jobbet i utallige barnehager og hvis det er noe vet så er det at etter en stund i barnehagen, vil de fleste barna være så storfornøyde med å være der at foreldrene har trøbbel med å få dem med hjem på ettermiddagen... det vil nok også bli barnet ditt om en stund. Ro ned, følg rådene fra ped.leder på avdelingen til barnet ditt om hva du skal gjøre. Det ordner seg! 

Anonymkode: d9615...e21

[Filifjonkamor]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Datteren min på snart 2 år hadde sin første dag i barnehagen forrige uke og nå de siste gangene har jeg blitt bedt om å dra fra barnehagen for at hun skal være der litt alene, naturligvis. Hun er normalt kjempe trygg på andre voksne, elsker å leke og oppsøker andre barn, så jeg trodde egentlig hun skulle takle det veldig fint.

Det har derimot vært hyl og skrik, hun strekker seg etter meg og roper på mamma, men jeg får beskjed om å bare fortsette å gå. Det er mildt sagt jævlig og jeg føler meg som verdens verste mamma, men jeg vet jo at det ikke akkurat er uvanlig og at skal vi noen gang komme oss over det så må jeg bare dra. Jeg har vært tilbake innen en halvtime, da har de som regel ringt etter et kvarter og spurt om jeg kan være der om et kvarter. Når jeg kommer er hun veldig fortvilet, vimser rundt og er tydelig veldig lei seg. Når hun ser meg springer hun mot meg, tviholder rundt meg og peker på utgangsdøren. Da drar vi hjem.

Har jo bare vært der i en uke, men er det noen som har noen lignende erfaringer? Er det noe spesielt som ble gjort for at det ble lettere for barnet? Hvor lang tid tok det før det gikk bedre?

 

Anonymkode: 79b96...a52

Dette er helt normalt i tilvenningsperioden, om du føler deg utrygg så ta en samtale med primærkontakten før du går hjem og hør hvordan dagen hennes har vært.

Noen barn begynner jo å gråte når de blir hentet fordi de blir så glade men det betyr ikke at de er lei seg hele dagen. Det viktigste for deg er at du føler deg trygg når du går fra bhg og at du stoler på de som er med barnet ditt. Husk på at de som jobber på småbarns avd er igjennom dette hver eneste høst og kan dette. De sier at du skal gå for at det skal bli bedre for barnet ditt. Begynner du å bli usikker og hun ser at du er lei deg så leser barnet det på deg og da vil dette bli mye verre for både deg og barnet

 

[AnonymBruker]

Dette er helt normalt. Som mor er det din jobb å vise barnet at du er trygg på barnehagen, ved å ta barnet med hjem igjen viser du det motsatte. 

Anonymkode: c21b6...725

[Prøver18]

Har ikke barn selv, men jobbet i barnehage i mange år, og vært igjennom mange runder med tilvenning, og det jeg kan si, er at 5-10 min etter at foreldrene har gått, er det som regel glemt, og så fort de ser foreldrene igjen, er det skrik og hyl, og de demonstrerer for å vise at de ikke satt pris på det, og klenger mye på mamma/pappa, og vil ut av situasjonen ( hjem ). De sier de ofte vil hjem, fordi da har ikke du lenger sjansen til å gå ifra uten barnet, så de  < sikrer > seg å bli med. Barnet har det alltid som jeg har sett fint i barnehagen, og det virker mye verre for dere enn det egentlig er. Barnet koser seg som regel alltid veldig fort etter avskjed. 

Dette er helt normalt og vil gå seg til mitt beste tips til deg, er å gjøre kort prosess. Fortell på morningen at i dag skal du være litt alene i barnehagen, også kommer jeg å henter deg etter litt tid. og da dere kommer i barnehagen, forbereder du barnet 5 min før < nå kan vi leke litt til, så skal mamma gå > , og da det er gått 5 min, sier du < nå går mamma, jeg kommer snart tilbake, glad i deg, hade > også går du med en gang, ikke noe mer frem og tilbake. Vink og si < hade, ses snart > de trenger det veldig tydelig, og blir mer usikker om du er usikker

[AnonymBruker]

Jeg kommer til avtalt tid, sitter litt og får beskjed om at nå kan jeg gå. Da setter jeg meg ned på huk foran datteren min, gir henne en klem, sier «hade, nå går mamma en tur, men jeg kommer tilbake etterpå for å hente deg», så reiser jeg meg og går. Det er først når jeg er ute av barnehagen og utenfor gjerdene at jeg gjerne begynner å gråte.

Så har jeg kjørt hjem, men har knapt rukket å få av meg skoene før jeg blir ringt etter eller får melding om jeg kan komme om et kvarter. Når jeg da kommer i barnehagen til tiden de ønsker har hun vært alene i cirka en halvtime, har tingene sine som gjør henne trygg, leter og gråter. Hun har da en av de ansatte nær seg. I dag hadde hun en hun kun har sett én gang tidligere, og da var hun helt klart verst av de dagene vi har vært der. 

Det at jeg tar med meg henne hjem da er fordi det er det som er avtalt med barnehagen fordi hun er som hun er. Jeg har mulighet til å ta det veldig rolig med henne og derfor har hun i starten korte dager hvor vi prøver lunsj litt ettersom hvordan hun er når jeg kommer, så drar vi hjem og hun sover hjemme. Enn så lenge. Vi tar det litt som det kommer, noe som barnehagen og jeg har blitt enig om.

Måtte bare forklare litt, siden jeg fikk litt inntrykk av at jeg har forklart meg litt dårlig i HI. Jeg er tydelig med datteren min om at jeg drar, men kommer tilbake for å hente henne og selv om det er vondt viser jeg ikke at jeg er lei meg før jeg er godt ute av syne. Jeg kommer ikke tilbake til barnehagen «bare» fordi hun gråter, men jeg får beskjed om å komme.

Tusen takk for alle svar! Skjønner da at dette er helt normalt og at det i grunnen ikke er stort annet å gjøre enn å bare fortsette som vi gjør nå selv om det er fryktelig vondt.. Er så redd det skal bli for mye for henne.

Anonymkode: 79b96...a52

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Datteren min på snart 2 år hadde sin første dag i barnehagen forrige uke og nå de siste gangene har jeg blitt bedt om å dra fra barnehagen for at hun skal være der litt alene, naturligvis. Hun er normalt kjempe trygg på andre voksne, elsker å leke og oppsøker andre barn, så jeg trodde egentlig hun skulle takle det veldig fint.

Det har derimot vært hyl og skrik, hun strekker seg etter meg og roper på mamma, men jeg får beskjed om å bare fortsette å gå. Det er mildt sagt jævlig og jeg føler meg som verdens verste mamma, men jeg vet jo at det ikke akkurat er uvanlig og at skal vi noen gang komme oss over det så må jeg bare dra. Jeg har vært tilbake innen en halvtime, da har de som regel ringt etter et kvarter og spurt om jeg kan være der om et kvarter. Når jeg kommer er hun veldig fortvilet, vimser rundt og er tydelig veldig lei seg. Når hun ser meg springer hun mot meg, tviholder rundt meg og peker på utgangsdøren. Da drar vi hjem.

Har jo bare vært der i en uke, men er det noen som har noen lignende erfaringer? Er det noe spesielt som ble gjort for at det ble lettere for barnet? Hvor lang tid tok det før det gikk bedre?

 

Anonymkode: 79b96...a52

Det er verst for deg, for henne er det bra at hun gir klar og tydelig beskjed om at hun vil ikke skilles fra deg. Barn som blir stille får mer traumer av å bli adskilt fra foreldrene. Jeg vet dette er en mager trøst, men det er fakta. 

Etterhvert ordner det seg, hos de flrste om ikke alle.

Anonymkode: 8e8fe...5eb

[MissPierce]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kommer til avtalt tid, sitter litt og får beskjed om at nå kan jeg gå. Da setter jeg meg ned på huk foran datteren min, gir henne en klem, sier «hade, nå går mamma en tur, men jeg kommer tilbake etterpå for å hente deg», så reiser jeg meg og går. Det er først når jeg er ute av barnehagen og utenfor gjerdene at jeg gjerne begynner å gråte.

Så har jeg kjørt hjem, men har knapt rukket å få av meg skoene før jeg blir ringt etter eller får melding om jeg kan komme om et kvarter. Når jeg da kommer i barnehagen til tiden de ønsker har hun vært alene i cirka en halvtime, har tingene sine som gjør henne trygg, leter og gråter. Hun har da en av de ansatte nær seg. I dag hadde hun en hun kun har sett én gang tidligere, og da var hun helt klart verst av de dagene vi har vært der. 

Det at jeg tar med meg henne hjem da er fordi det er det som er avtalt med barnehagen fordi hun er som hun er. Jeg har mulighet til å ta det veldig rolig med henne og derfor har hun i starten korte dager hvor vi prøver lunsj litt ettersom hvordan hun er når jeg kommer, så drar vi hjem og hun sover hjemme. Enn så lenge. Vi tar det litt som det kommer, noe som barnehagen og jeg har blitt enig om.

Måtte bare forklare litt, siden jeg fikk litt inntrykk av at jeg har forklart meg litt dårlig i HI. Jeg er tydelig med datteren min om at jeg drar, men kommer tilbake for å hente henne og selv om det er vondt viser jeg ikke at jeg er lei meg før jeg er godt ute av syne. Jeg kommer ikke tilbake til barnehagen «bare» fordi hun gråter, men jeg får beskjed om å komme.

Tusen takk for alle svar! Skjønner da at dette er helt normalt og at det i grunnen ikke er stort annet å gjøre enn å bare fortsette som vi gjør nå selv om det er fryktelig vondt.. Er så redd det skal bli for mye for henne.

Anonymkode: 79b96...a52

Da var det litt lettere å forstå 😊

Hylgråter hun hele de 30min hun er alene, eller er hun bare utilpass. Siden de ber deg komme tilbake så fort? 

[AnonymBruker]

27 minutter siden, MissPierce skrev:

Da var det litt lettere å forstå 😊

Hylgråter hun hele de 30min hun er alene, eller er hun bare utilpass. Siden de ber deg komme tilbake så fort? 

Får beskjed om at hun leker og gråter om hverandre den tiden jeg er borte..😕

Det er ikke bare fælt å dra fra henne, men å se henne når jeg kommer tilbake. Hun puster slik man gjerne gjør etter at man har grått mye og lenge, enten sitter hun helt stille og er tom i blikket eller så går hun rundt og leter og det tar tid før hun registrerer at jeg faktisk står rett ved siden av henne og sier navnet hennes.

Anonymkode: 79b96...a52