Flytte til annen by med barn etter samlivsbrudd

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er en mann i slutten av 20-årene. Min eks-samboer (flyttet fra hverandre i 2016) og jeg har en datter tidlig i barneskolealder som vi har 50/50. Bor rett i nærheten av hverandre, og hverdagen rundt barnet fungerer godt.

Nå er saken den at jeg ønsker å flytte til en annen by, på en annen kant av landet. Det er to årsaker til dette; den første og kanskje viktigste er økonomien. I byen jeg bor i har jeg midlertidig arbeid, og kontrakten min løper ut om et år, uten at jeg ser noen mulighet for å få den forlenget/fast. Det er også utrolig dyrt å bo her jeg bor, jeg har omtrent ingen sparepenger og er veldig glad hver måned jeg klarer å gå i null (lavt forbruk til tross). I byen jeg ønsker å flytte til har jeg mulighet til å få fast, bedre lønnet jobb med min utdanning. Boligprisene er lavere, og jeg vil få større plass og mindre boliglån å betjene. Jeg er rett og slett dønn lei av å leve med hodet såvidt over vannet økonomisk, å gå rundt annenhver måned og se meg om etter ting jeg kan selge på Finn for å få råd til å betale den siste regningen...

Den andre grunnen er trivsel. Jeg bor nå i byen der jeg er oppvokst, og jeg har en fortid her med min tidligere samboer. Jeg ønsker å få en ny start i en ny by, med nye muligheter. Komme meg vekk fra fortidens bånd og skape nye minner. Jeg tror det kunne vært sunt for datteren min også, å flytte til et større hus med hage, ha bedre råd, mer stabilitet og en far som trives bedre.

Jeg har luftet dette for moren til barnet, som stiller seg helt uforstående til dette. Hun vil på ingen måte flytte, og hun vil ikke bli "nedgradert" til samværsforelder. Det er uaktuelt for meg å flytte vekk fra datteren min, og gi fra meg muligheten til å ha henne annenhver uke – men jeg kunne godt tenke meg å ha henne med meg og ha henne hver uke.

Sånn situasjonen er, ser jeg for meg enten å flytte dit jeg vil, eller å flytte til noe mindre. Bor nå i 3-roms hvor datter har eget rom, og jeg har egentlig ikke lyst til å bo i en leilighet som er mindre og ikke tillater at hun kan ha eget rom, men økonomisk sett har jeg bare ikke råd til å bo sånn jeg gjør. Jeg går konstant rundt og bekymrer meg for at jeg ikke skal ha råd mot slutten av måneden, og det er slitsomt.

Hele situasjonen føles fastlåst i grunn. Jeg vil så gjerne flytte til et større hus, i byen hvor jeg kan få meg fast jobb og bedre økonomi, sammen med min datter. Men moren ønsker ikke dette, og vil i så fall at jeg bare skal få være med datter annenhver helg. Hva gjør jeg? Noen som har vært i liknende situasjon?

Anonymkode: fc1ef...ea4

[AnonymBruker]

Min mening er at den forelderen som flytter vekk må finne seg i å bli helge/ferieforelder. For det er DU som velger å flytte. Foreldre som vil ta fra barnet sitt retten til å ha et like nært forhold til begge foreldrene sine er i mine øyne ingen god forelder. jeg kan helt ærlig ikke fortså at du kan vurdere det en gang. Det er for de aller flest mulig å finne seg en jobb.

Anonymkode: eeb81...853

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Jeg er en mann i slutten av 20-årene. Min eks-samboer (flyttet fra hverandre i 2016) og jeg har en datter tidlig i barneskolealder som vi har 50/50. Bor rett i nærheten av hverandre, og hverdagen rundt barnet fungerer godt.

Nå er saken den at jeg ønsker å flytte til en annen by, på en annen kant av landet. Det er to årsaker til dette; den første og kanskje viktigste er økonomien. I byen jeg bor i har jeg midlertidig arbeid, og kontrakten min løper ut om et år, uten at jeg ser noen mulighet for å få den forlenget/fast. Det er også utrolig dyrt å bo her jeg bor, jeg har omtrent ingen sparepenger og er veldig glad hver måned jeg klarer å gå i null (lavt forbruk til tross). I byen jeg ønsker å flytte til har jeg mulighet til å få fast, bedre lønnet jobb med min utdanning. Boligprisene er lavere, og jeg vil få større plass og mindre boliglån å betjene. Jeg er rett og slett dønn lei av å leve med hodet såvidt over vannet økonomisk, å gå rundt annenhver måned og se meg om etter ting jeg kan selge på Finn for å få råd til å betale den siste regningen...

Den andre grunnen er trivsel. Jeg bor nå i byen der jeg er oppvokst, og jeg har en fortid her med min tidligere samboer. Jeg ønsker å få en ny start i en ny by, med nye muligheter. Komme meg vekk fra fortidens bånd og skape nye minner. Jeg tror det kunne vært sunt for datteren min også, å flytte til et større hus med hage, ha bedre råd, mer stabilitet og en far som trives bedre.

Jeg har luftet dette for moren til barnet, som stiller seg helt uforstående til dette. Hun vil på ingen måte flytte, og hun vil ikke bli "nedgradert" til samværsforelder. Det er uaktuelt for meg å flytte vekk fra datteren min, og gi fra meg muligheten til å ha henne annenhver uke – men jeg kunne godt tenke meg å ha henne med meg og ha henne hver uke.

Sånn situasjonen er, ser jeg for meg enten å flytte dit jeg vil, eller å flytte til noe mindre. Bor nå i 3-roms hvor datter har eget rom, og jeg har egentlig ikke lyst til å bo i en leilighet som er mindre og ikke tillater at hun kan ha eget rom, men økonomisk sett har jeg bare ikke råd til å bo sånn jeg gjør. Jeg går konstant rundt og bekymrer meg for at jeg ikke skal ha råd mot slutten av måneden, og det er slitsomt.

Hele situasjonen føles fastlåst i grunn. Jeg vil så gjerne flytte til et større hus, i byen hvor jeg kan få meg fast jobb og bedre økonomi, sammen med min datter. Men moren ønsker ikke dette, og vil i så fall at jeg bare skal få være med datter annenhver helg. Hva gjør jeg? Noen som har vært i liknende situasjon?

Anonymkode: fc1ef...ea4

Flytter du så vil du kun se ungen din i skole ferier og du vil ikke ha krav på hver ferie heller . Det vil bli for langt å dra kun for helg, når barnet blir eldre så får det gjerne aktiviteter som er på helg . Så det er den som flytter som taper alt på dette. Så lenge moren ikke ønsker dette så kommer du ingen vei, du kan ikke forvente at hun skal gi opp sitt liv for å flytte etter deg. Det blir ditt valg og dine konsekvenser som vil gå utover barnet. Da er  det bedre å bo på mindre plass og kun ha et soverom som ditt barn bor på når det er hos deg

Anonymkode: 84e59...d2b

[AnonymBruker]

At du ønsker seg en trygge økonomisk hverdag kan jeg forstå. At du ønsker å rykke opp datteren din fra hennes skole og nærmiljø og en hverdag hvor samvær og samarbeid fungerer bra er uansvarlig, og at du forventer at eksen din skal flytte fra livet sitt til en annen by fordi det passer deg er fullstendig hinsides. Du ønsker å flytte, da flytter du og aksepterer at det medfører mindre samvær med barnet ditt. Ditt valg, du må ta konsekvensene. Eksen og barnet skal ikke snu sitt liv på hodet fordi du ønsker bedre økonomi. Hva med eksens økonomi hvis hun må bytte jobb og bosted...?

Anonymkode: 01ec9...587

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

At du ønsker seg en trygge økonomisk hverdag kan jeg forstå. At du ønsker å rykke opp datteren din fra hennes skole og nærmiljø og en hverdag hvor samvær og samarbeid fungerer bra er uansvarlig, og at du forventer at eksen din skal flytte fra livet sitt til en annen by fordi det passer deg er fullstendig hinsides. Du ønsker å flytte, da flytter du og aksepterer at det medfører mindre samvær med barnet ditt. Ditt valg, du må ta konsekvensene. Eksen og barnet skal ikke snu sitt liv på hodet fordi du ønsker bedre økonomi. Hva med eksens økonomi hvis hun må bytte jobb og bosted...?

Anonymkode: 01ec9...587

Sier du det samme de gangene det er mor som plutselig har bestemt seg for å flytte vekk med barnet?

Mye hykleri her i denne tråden i hvert fall...

Anonymkode: e802e...7ff

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Sier du det samme de gangene det er mor som plutselig har bestemt seg for å flytte vekk med barnet?

Mye hykleri her i denne tråden i hvert fall...

Anonymkode: e802e...7ff

Hvorfor skulle det være forskjell, den som flytter taper alt i forhold til barnet. Spiller ingen rolle om det er mor eller far. Og den frasen med hva om mor bla bla er veldig oppbrukt. Mye hykleri i tråden ? Det er kommet tre svar . Kom heller med noe konstruktivt i stedetfor . Det skjønner vel enhver oppegående enten du er mor/far eller ikke at velger far flytte så gjør han det med forståelse for konsekvensene det blir for han og for barnet. Bitter much ?

Anonymkode: 84e59...d2b

[Diamant20]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min mening er at den forelderen som flytter vekk må finne seg i å bli helge/ferieforelder. For det er DU som velger å flytte. Foreldre som vil ta fra barnet sitt retten til å ha et like nært forhold til begge foreldrene sine er i mine øyne ingen god forelder. jeg kan helt ærlig ikke fortså at du kan vurdere det en gang. Det er for de aller flest mulig å finne seg en jobb.

Anonymkode: eeb81...853

 

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At du ønsker seg en trygge økonomisk hverdag kan jeg forstå. At du ønsker å rykke opp datteren din fra hennes skole og nærmiljø og en hverdag hvor samvær og samarbeid fungerer bra er uansvarlig, og at du forventer at eksen din skal flytte fra livet sitt til en annen by fordi det passer deg er fullstendig hinsides. Du ønsker å flytte, da flytter du og aksepterer at det medfører mindre samvær med barnet ditt. Ditt valg, du må ta konsekvensene. Eksen og barnet skal ikke snu sitt liv på hodet fordi du ønsker bedre økonomi. Hva med eksens økonomi hvis hun må bytte jobb og bosted...?

Anonymkode: 01ec9...587

Enig med dere

[AnonymBruker]

Man flytter ikke fra barna sine, og man forventer ikke at en x samboer skal flytte fordi en selv vil. 

Går fint ann å bo i en toroms, selv ha sovesofa i stua, slik barnet får soverom. Fint mulig å finne en toroms med stor nokk bod til at du selv kan a soverommet der. 

Synes ikke det er noe alternativ å flytte slik barnet ikke lengre har 50/50 når barnet er vant med det.

Anonymkode: 88d73...273

[Gjest Irened75]

Dette kommer jo an på om dere har delt foreldre rett eller om du sitter med foreldreretten og mor med samværsrett.

Har du foreldreretten kan du flytte dit du vil, og mor får beholde samværsretten hun har.

Har dere delt, ja da må du ta til deg den faktor at mor ikke skal gi etter for din trang til en ny start. Slik du skriver det ønsker du deg bort fra henne, hvorfor dra henne med på flyttelasset?

[AnonymBruker]

Den forelderen som flytter vekk fra barnets nærområde er den som sier fra seg muligheten for 50-50.

Dette har faktisk min samboer og jeg i kontrakt fra FØR barnet ble født. Noe annet er helt urimelig og ikke til barnets beste. 

Anonymkode: 8b28c...832

[AnonymBruker]

Hei, TS her.

Takk for respons. Jeg har nok innerst inne innsett en stund at dette kun er en ønskedrøm, og jeg kommer ikke til å reise fra min datter. Forventer på ingen måte at mor skal flytte etter. Det er bare at situasjonen føles så håpløs og jeg føler meg så fastlåst i denne skitne gamle byen, og jeg følte for å lufte mine tanker.

Med all respekt til de som sier det ikke er en god ting å flytte fra sine barn; jeg er enig med dere, og har respekt for deres respons. Takk for svar uansett!

Anonymkode: fc1ef...ea4

[Leeloo]

Hva med å undersøke om du kan få en bedre jobb litt nærmere der dere nå bor og dagpendle dit? Er det kun i denne andre byen du kan få fast jobb? Da kan du jobbe overtid de ukene du ikke har datteren din, og ta litt kortere dager de andre ukene (om det er mulig). Selv om du ikke kan gå så drastisk til verks akkurat nå kan det jo finnes en mellomløsning som fungerer til hun blir større.

Fordelen med barn er at de blir eldre, dette er ikke slik livet ditt vil være for alltid. Om noen år er hun på ungdomsskolen og venner blir viktigere enn far og mor, da kan dere vurdere noen omrokkeringer på samværet som gjør det mulig å jobbe lenger unna. Du kan også ha følerne ute for om det dukker opp en rimeligere bolig, du kan prøve å få (fast) jobb innen et annet felt for en periode, etc. Du kan ta et deltidsstudie som kanskje gjør det lettere å få jobb i nærheten. Det står respekt av at du ikke kommer til å flytte fra datteren din, det er uansett lov både å drømme og spørre eksen om hun ville vært villig til å flytte (enkelte eks-par gjør jo faktisk det, flytter "sammen" til et nytt sted), selv om svaret var nei.

Lykke til!