AnonymBruker Skrevet 7. august 2018 #1 Skrevet 7. august 2018 Jeg er så sliten og har så kort lunte. Har blitt skikkelig nedfor og jeg skader meg selv (klorer og slår). Har tanker om å stikke av. Ekteskapet er dritt..Mannen jobber lange dager, og barnet mitt er i en vanskelig periode. Noen ganger mister jeg besinnelsen og går i et annet rom for et par minutter (ikke hvis hun gråter, bare trasser). Hun er halvannet år. Hun ammes fortsatt mye (og spiser vanlig mat selvfølgelig), men jeg tenker hun klarer seg fint med pappaen sin. Jeg tør ikke be om hjelp, men jeg er redd jeg må. Eller burde jeg dra på ferie noen dager..? Ikke utlandet, men et par timer unna. Anonymkode: 163a6...5c8
AnonymBruker Skrevet 7. august 2018 #2 Skrevet 7. august 2018 Jeg skader ikke meg selv foran barnet. Viser ikke at jeg er trist eller noe sånt, skjermer henne så godt jeg kan, og det er derfor jeg forlater situasjonen og teller til ti, slik at jeg får roet meg ned. Anonymkode: 163a6...5c8
AnonymBruker Skrevet 7. august 2018 #3 Skrevet 7. august 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg skader ikke meg selv foran barnet. Viser ikke at jeg er trist eller noe sånt, skjermer henne så godt jeg kan, og det er derfor jeg forlater situasjonen og teller til ti, slik at jeg får roet meg ned. Anonymkode: 163a6...5c8 Du kan ikke bare stikke av, du vil ikke få det bedre med deg selv. Hjelper far til noe hjemme ? Oppsøk hjelp, få noen til å prate med . Start med å kontakte fastlegen din og snakk med vedkommende hvordan du har det. Jobber du og går den lille i barnehage ? Anonymkode: 96c13...794 3
AnonymBruker Skrevet 7. august 2018 #4 Skrevet 7. august 2018 Stikke av, nei. Men avtal med mannen din at du reiser bort i helga f.eks, og så ordner du deg en time til fastlegen så snart som mulig. Du kan ikke utsette deg selv eller barnet ditt for atferden din. Anonymkode: b3bf2...8ed 5
AnonymBruker Skrevet 7. august 2018 #5 Skrevet 7. august 2018 Ikke stikke av. Men ta det papirarbeidet som må gjøres. Bli enig om at du vil ut av forholdet og overføre 100% av foreldreretten til han. Når det er i orden. Så fullfører du det du har satt i gang og flytter ut. Takler du ikke dette psykisk. Så er det ikke noe for deg. Det merker nok faren og barnet hans også. Anonymkode: 4129d...b09 1
AnonymBruker Skrevet 7. august 2018 #6 Skrevet 7. august 2018 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ikke stikke av. Men ta det papirarbeidet som må gjøres. Bli enig om at du vil ut av forholdet og overføre 100% av foreldreretten til han. Når det er i orden. Så fullfører du det du har satt i gang og flytter ut. Takler du ikke dette psykisk. Så er det ikke noe for deg. Det merker nok faren og barnet hans også. Anonymkode: 4129d...b09 Jeg har da ikke lyst å reise fra barnet mitt, jeg trenger bare hjelp til å bli bedre. Anonymkode: 163a6...5c8
AnonymBruker Skrevet 7. august 2018 #7 Skrevet 7. august 2018 27 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du kan ikke bare stikke av, du vil ikke få det bedre med deg selv. Hjelper far til noe hjemme ? Oppsøk hjelp, få noen til å prate med . Start med å kontakte fastlegen din og snakk med vedkommende hvordan du har det. Jobber du og går den lille i barnehage ? Anonymkode: 96c13...794 Nei, jeg er hjemme med henne. Har mannens familie i umiddelbar nærhet, så skal bestille time hos legen..:) tusen takk Anonymkode: 163a6...5c8 2
AnonymBruker Skrevet 7. august 2018 #8 Skrevet 7. august 2018 Jeg ville fått henne i barnehage og fått henvisning til dps. Du trenger å snakke med noen som din egne psykiske helse Anonymkode: e24ea...203 1
AnonymBruker Skrevet 7. august 2018 #9 Skrevet 7. august 2018 14 minutter siden, AnonymBruker skrev: Nei, jeg er hjemme med henne. Har mannens familie i umiddelbar nærhet, så skal bestille time hos legen..:) tusen takk Anonymkode: 163a6...5c8 Prøv å få henne inn i barnehage, trenger ikke fulltid, men kanskje 3 dager pr.uke så får dere tid fra hverandre, hun får leke med barn og brukt energi og du får litt tid for deg selv og kanskje få hjelp til å snakke med noen. Anonymkode: 96c13...794 1
AnonymBruker Skrevet 7. august 2018 #10 Skrevet 7. august 2018 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: Nei, jeg er hjemme med henne. Har mannens familie i umiddelbar nærhet, så skal bestille time hos legen..:) tusen takk Anonymkode: 163a6...5c8 Kjempebra, dette fikser du når du nå tar tak i det! Anonymkode: 64594...adf 4
AnonymBruker Skrevet 7. august 2018 #11 Skrevet 7. august 2018 -Barnehage (om ikke annet så i allefall deltid. Bra for barnet og bra for deg!) -Ta noen mammaferier! Et par ganger i året har jeg venninnehelg med noen jeg kjenner som også er slitne småbarnsmødre. Da slapper vi av, shopper, drikker øl, i en storby i utlandet. Disse helgene er GULL verdt for oss alle, og jeg koser meg lenge med å glede meg til disse helgene månedene i forvegen. Kjempefint om du også får pratet med noen (legen, ev. noen på helsestasjonen?), dersom dette fungerer for deg. Der ER slitsomt å være mamma i småbarnsfasen. Ville søkt om barnehageplass nå i dag, og ville faset ut amminga, så du får tatt kroppen din tilbake. Anonymkode: 9a025...0d7 3
AnonymBruker Skrevet 7. august 2018 #12 Skrevet 7. august 2018 Forstår deg veldig godt! Jeg ville ALDRI har klarte å være hjemme alene med mine når de var 1.5 år. Slittet å gjøre dette i 1 år engang. For det første få henne en dagmamma hvis det er for seint for barnehage opptak for i år. Det beste du kunne ha gjort for dere begge er nok å få henne i barnehagen slik at du kan komme deg på beina igjen. Det er BEIN tøft å gå hjem med småbarn 24/7 - undrer kvinner som liker dette, men det er ikke meg og jeg har ikke dårlig samvittighet for at jeg var helt klar å komme seg ut i livet igjen når de begge begynt i barnehagen. Jeg ville ha vurdert stor nedtrapping av amming også, da en som er 1.5 år trenger ikke å ha pupp i munnen hele dagen/natten lang. Dette er en kamp verdt å ta og det holder med et par ganger om dagen om du vil fortsatt ammes. Jeg kan ikke love at ting blir bedre i forhold til din mentale helsen, men tror du ville ha sett en forbedring når du ikke er hjemme med henne 24/7! Anonymkode: 1e48e...1e1
AnonymBruker Skrevet 7. august 2018 #13 Skrevet 7. august 2018 også, jeg tipper med at du er helt utslitt. Hvor ofte våkner hun på natten? Anonymkode: 1e48e...1e1
AnonymBruker Skrevet 7. august 2018 #14 Skrevet 7. august 2018 Nei, vettu hva. Barnet ditt er avhengig av deg. En forlater ikke sine barn. Enkelt og greit. Søk heller profesjonell hjelp Anonymkode: 3b869...43e
AnonymBruker Skrevet 7. august 2018 #15 Skrevet 7. august 2018 27 minutter siden, AnonymBruker skrev: også, jeg tipper med at du er helt utslitt. Hvor ofte våkner hun på natten? Anonymkode: 1e48e...1e1 Hei og takk for svar, hun våkner kanskje en gang om natten, vi samsover, så merker lite til det. Får egentlig nok søvn.. Jeg elsker jo å være hjemme med henne, ser jo på dette som en del av livet. Likevel begynner jeg å tenke på en deltid i bhg eller dagmamma et par ganger i uken for at hun skal få litt andre inntrykk.. Pappaen hennes vil ikke sette henne i bhg, men jeg tror egentlig hun har godt av litt annet Anonymkode: 163a6...5c8
Gjest GulSol Skrevet 7. august 2018 #16 Skrevet 7. august 2018 Hvis pappa ikke vil ha barnet i bhg, så kan vel pappa være hjemme med barnet da....?🙄 Barnehage. Kjør på. Finn deg hjelp og ta deg en solotur en plass.
AnonymBruker Skrevet 7. august 2018 #17 Skrevet 7. august 2018 Sjekk hormonene dine !! Du har sikkert kaos i hormoner etter fødsel. Høyt østrogen og langt progesteron. Sjekk dette, be om henvisning fra fastlege til endikronolog (spesialist på hormoner)! For høyt østrogen gir depresjon , angst , tretthet , humørsvingninger , mangel på energi og konsentrasjonen ! Gjør dette før du evt lar deg friste til å begynne på anti-depressive , angst-dempende m mer. ❤️ Anonymkode: 1d335...fc1
AnonymBruker Skrevet 7. august 2018 #18 Skrevet 7. august 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Sjekk hormonene dine !! Du har sikkert kaos i hormoner etter fødsel. Høyt østrogen og langt progesteron. Sjekk dette, be om henvisning fra fastlege til endikronolog (spesialist på hormoner)! For høyt østrogen gir depresjon , angst , tretthet , humørsvingninger , mangel på energi og konsentrasjonen ! Gjør dette før du evt lar deg friste til å begynne på anti-depressive , angst-dempende m mer. ❤️ Anonymkode: 1d335...fc1 *** for LAVT progesteron ! Man kan få tilskudd av progesteron i naturlig form. Går på det selv og mine humørsvingninger er mye bedre nå. Anonymkode: 1d335...fc1
AnonymBruker Skrevet 7. august 2018 #19 Skrevet 7. august 2018 Kjære deg, dette hørtes tungt ut. Ta deg et dypt åndedrag, og si høyt "dette går bra". Selv om du ikke tror det nå, så hjelper det å høre det fra seg selv. Sett på en sang du liker på youtube eller spotify. Om du ikke kommer på noen bra akkurat nå, så kanskje du kan prøve Håp med Jo Nesbø eller The River Flows in you? De hjalp meg i slike tunge stunder for en tid tilbake. Gi deg selv 5 minutter med å bare puste og ikke tenke. Uten stress eller noe å må-fikse. Bare 5 minutter. Er far og barn der, ta med deg telefonen på badet, og sitt der litt. Anonymkode: 1b491...a05
Jadzia Skrevet 7. august 2018 #20 Skrevet 7. august 2018 Jeg kan love deg en ting, og det er at hvis du stikker av, så vil du angre. Kanskje ikke med en gang, og kanskje ikke etter en måned heller, men på sikt når ting blir bedre så vil du angre. Men jeg har vært der selv, og det er fryktelig vondt, for man dras så i alle retninger. Men søk hjelp! Det hjalp meg veldig. Har ikke angret et sekund på at jeg søkte hjelp. Og søk henne inn i barnehage, hvis faren ikke vil, så får han ta ansvar selv med å være hjemme. Dette spiser deg opp og er ødeleggende, og det nytter ikke i lengden.
Anbefalte innlegg