Hadde dere tolerert dette?

[AnonymBruker]

En mann som aldri vil snakke om problemer.

Som alltid setter seg selv først.

Som aldri hjelper med barna.

Som ler av meg når jeg gråter.

Som snakker stygt til meg hele tiden... Ala du er ikke verdt noe, ingen andre vil ha deg...

Som ikke respektere meg overhodet.

Som lever sitt liv som om han ikke har familie.

Hadde dere ventet og prøvd å se om det forandret seg?

Mange av dere kommer til å si, nei! Gå! Hadde aldri vært med en sånn mann.

Men i stedet for å si det, fortell meg hvordan... Hvordan skal jeg klare å gå uten å bli fullstendig nedbrutt? Jeg trenger noen alvorsord, for jeg er alt for langt nede til å se veien ut av dette. 

Anonymkode: fd893...1a8

[AnonymBruker]

Høres ut som du er sammen med min psykopatiske eks. Hvorfor blir du, hva slags kjærlighet og bekreftelse tror du han kan gi deg?

Anonymkode: 375b5...b23

[AnonymBruker]

Du spør om jeg ville tolerert det, svaret er NEI!

Hvordan, vel du går fordi du får det bedre uten han. Hva skal du ned en slik mann? Han gjør deg nedbrutt. Tenk deg om litt. Vil du leve slik du gjør må om 10 år, eller hil du være lykkelig? Så gå din veg, du fortjener bedre. 

Anonymkode: 7216b...279

[Gjest supernova_87]

Du spør hvordan du skal klare å gå uten å bli fullstendig nedbrutt, vel, det vet jeg ikke helt. Men jeg vet at du etter at du var nedbrutt kunne funnet styrke til å bygge deg opp, ved å støtte deg selv og omgi deg med mennesker som behandler deg bra. 

Kanskje spørsmålet ditt heller skal være: Hvordan kan du bli i det her uten å bli fullstendig nedbrutt? 

Jeg tror ikke du kan det. Ta vare på deg selv. Det er ikke lett, men det er verdt det. 

[Nappetass1]

Gå! Det virker jo som om det er det du ønsker å høre, og du har helt rett! Du er verdt mer 

[Lycka]

Nei, jeg hadde aldri i verden tolerert denne oppførselen og denne behandlingen. Det kalles selvrespekt og han har fullstendig ødelagt din.

Det er tøft å gå, du vil bli nedbrutt, ja, men etter det verste har lagt seg vil du blomstre opp å innse at ditt liv er mye bedre uten han. Hvis du ikke klarer det for din egen skyld, gjør det for barnas.

[FrodeF]

Du blir neppe mere nedbrutt av å gå enn du allerede er. 

[Raven.Writingdesk]

Som mor hadde jeg ikke latt mine barn vokst opp med et så destruktivt menneske rundt dem. Ut ifra det du beskriver vil du forhåpentligvis enkelt kunne få hovedomsorgen for barna.

ikke lær barna dine at dette er normale familieforhold, fordi det er det ikke. Barna dine vil ha langt høyere terskel for å leve med mennesker som behandler dem dårlig, om de har vokst opp i et hjem hvor det fremstår som normen. 

[Butternut]

Jøss, du beskriver min eksmann på en prikk. Han vil aldri forandre seg, dette er personligheten hans. Kom deg vekk, eller bli ulykkelig resten av livet. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, veggteppe skrev:

Som mor hadde jeg ikke latt mine barn vokst opp med et så destruktivt menneske rundt dem. Ut ifra det du beskriver vil du forhåpentligvis enkelt kunne få hovedomsorgen for barna.

ikke lær barna dine at dette er normale familieforhold, fordi det er det ikke. Barna dine vil ha langt høyere terskel for å leve med mennesker som behandler dem dårlig, om de har vokst opp i et hjem hvor det fremstår som normen. 

Takk for svar. Jeg visste jo godt hvilke svar jeg ville få... Så hvorfor har jeg ikke gått for lenge siden?

Du har rett, for jeg har selv vokst opp med dette. Og jeg ser at toleransen min for dritt er større enn andres  

I dag tidlig var jeg så trøtt at jeg var kvalm, men et barn jeg har vært oppe nesten hele natten med, mens han sov... Jeg spurte om han kunne være så snill å stå opp (han har aldri gjort det).. Men nei, han trengte å sove... Jeg ba. Sa jeg var kvalm... Han stod opp, gikk på do, kom å la seg og sa "skal du ikke stå opp?" Jeg måtte opp  

Men, så er det alle men'ene, hva om det er min skyld at han er sånn? Hva om jeg kan forandre på noe som forandrer han osv. Hva om jeg er sprø som han sier og aldri kan ha et normalt forhold? 

Jeg skal virkelig prøve å gå nå. 

Anonymkode: fd893...1a8

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Butternut skrev:

Jøss, du beskriver min eksmann på en prikk. Han vil aldri forandre seg, dette er personligheten hans. Kom deg vekk, eller bli ulykkelig resten av livet. 

Hvordan har x'en din det nå? Fikk han et nytt godt forhold, eller fortsetter han? Jeg er som jeg skrev under her, redd det er meg det er noe galt med, eller at jeg overdriver og lager for mye drama for ingenting... Kanskje dette er livet og jeg sitter å synes synd på meg selv?

Jeg har vært hos legen som sier jeg er  deprimert, hva om jeg ikke ser det hele bildet her? 

Jeg er så redd for å gå, for så å finne ut at han er verdens beste egentlig og at det er jeg som er dritten  

Hva om det er jeg som er manipulerende og har psykopatiske trekk?😰

Anonymkode: fd893...1a8

[Roci]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men, så er det alle men'ene, hva om det er min skyld at han er sånn? Hva om jeg kan forandre på noe som forandrer han osv. Hva om jeg er sprø som han sier og aldri kan ha et normalt forhold? 

 

Anonymkode: fd893...1a8

Nei, det er ikke din skyld at han er sånn. Det at du tenker disse tankene, viser bare i hvor stor grad han har brutt deg ned og manipulert deg. Mennesker som er manipulerende og har psykopatiske trekk, tenker aldri over hvorvidt de har disse trekkene, da et av kjennetegnene ved slike mennesker nettopp er at de er ufeilbarlige i egne øyne. De stiller aldri spørsmål ved seg selv. Du må bare innse at han aldri vil forandre seg, for i hans øyne så trenger han ikke det. Få hjelp, og kom deg unna så snart du kan!

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Jeg visste jo godt hvilke svar jeg ville få... Så hvorfor har jeg ikke gått for lenge siden?

Du har rett, for jeg har selv vokst opp med dette. Og jeg ser at toleransen min for dritt er større enn andres  

I dag tidlig var jeg så trøtt at jeg var kvalm, men et barn jeg har vært oppe nesten hele natten med, mens han sov... Jeg spurte om han kunne være så snill å stå opp (han har aldri gjort det).. Men nei, han trengte å sove... Jeg ba. Sa jeg var kvalm... Han stod opp, gikk på do, kom å la seg og sa "skal du ikke stå opp?" Jeg måtte opp  

Men, så er det alle men'ene, hva om det er min skyld at han er sånn? Hva om jeg kan forandre på noe som forandrer han osv. Hva om jeg er sprø som han sier og aldri kan ha et normalt forhold? 

Jeg skal virkelig prøve å gå nå. 

Anonymkode: fd893...1a8

Dette er farlige tanker. Du skal ikke begynne å forandre deg for å tekkes ham. Da ender du opp med å miste deg selv. Og du gir ham all makt, som han med glede kommer til å bruke. 

Personen du beskriver minner mye om faren min. Jeg kan forsikre deg om at det ikke har vært greit å vokse opp i hus med ham. Alle barna hans har blitt psykiatritilfeller. 

Gå.

Anonymkode: 60689...24e

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Roci skrev:

Nei, det er ikke din skyld at han er sånn. Det at du tenker disse tankene, viser bare i hvor stor grad han har brutt deg ned og manipulert deg. Mennesker som er manipulerende og har psykopatiske trekk, tenker aldri over hvorvidt de har disse trekkene, da et av kjennetegnene ved slike mennesker nettopp er at de er ufeilbarlige i egne øyne. De stiller aldri spørsmål ved seg selv. Du må bare innse at han aldri vil forandre seg, for i hans øyne så trenger han ikke det. Få hjelp, og kom deg unna så snart du kan!

Men... Kan en mann være verdens beste i to år, og skjule hvem han er.., for så lang tid gikk det. Vi var så lykkelige, ville ha barn, jeg ble gravid... Og så startet alt. Ikke en eneste gang i graviditeten fikk jeg hjelp med noe. Jeg bærte, skrudde, malte... Han spilte spill og drakk. Helt ut av det blå ble han en annen. Mange kan si, hvorfor fikk du barn med denne mannen? Men jeg lover dere, han var snill, omtenksom, hjelpsom... Han var fantastisk på alle måter. Og nå har det vært et helvete i to år her. Jeg har aldri følt meg så mistet, fortvilet og "ødelagt"

Jeg har nesten ingen venner igjen, for jeg har vært med han og prøvd å få til dette.

Han og familien hans sier bare at jeg er for sensitiv, ikke tåler noen verdens ting. 

Jeg ser nå at jeg har levd så mye etter hans pipe at han har mistet respekten for meg.

Jeg sa i går at dette er over... Han ser på meg og ler... Sier at dette er over når han sier at det er over. Han kan sikkert våkne senere i dag (rundt 13 tiden) være blid og komme å kysse meg, si hva for noe hyggelig skal vi finne på i dag? (Han har fri i dag) Om jeg trekker meg unna og sier ..." Jeg kan ikke være sammen med deg" kommer han til å se trist på meg og si "hva?" "Men kjære, jeg elsker deg jo. Klart vi er sammen. Slutt å plag meg om morgenen med dritten din" Så kommer han til å si hva vi skal spise i kveld, om vi skal lage noe godt og kose oss😱

Jeg ser galskapen, tro meg... Jeg klarer bare ikke å ta den helt inn.

I dag er første gang jeg føler meg helt tom innvendig, første gang jeg ikke føler noe som helst for han... men dette er sikkert fordi jeg kjenner meg så dårlig nå. 

I går var første gang jeg gikk å leste om psykopatiske trekk... Han har nesten alle. Skremmende lesing. Men så har jo sikkert jeg og alle andre trekk av det også når vi er lei og fortvilet eller hva han er. 

Jeg har vært i et lignende forhold før, og han sier hele tiden "se, nå er det på an igjen... Det er jo deg det er noe galt med som ikke kan ha normale forhold" "du er gal, bipolar, slem osv..." 😰

Jeg skal gå! 

 

Anonymkode: fd893...1a8

[Roci]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men... Kan en mann være verdens beste i to år, og skjule hvem han er.., for så lang tid gikk det. Vi var så lykkelige, ville ha barn, jeg ble gravid... Og så startet alt. Ikke en eneste gang i graviditeten fikk jeg hjelp med noe. Jeg bærte, skrudde, malte... Han spilte spill og drakk. Helt ut av det blå ble han en annen. Mange kan si, hvorfor fikk du barn med denne mannen? Men jeg lover dere, han var snill, omtenksom, hjelpsom... Han var fantastisk på alle måter. Og nå har det vært et helvete i to år her. Jeg har aldri følt meg så mistet, fortvilet og "ødelagt"

Jeg har nesten ingen venner igjen, for jeg har vært med han og prøvd å få til dette.

Han og familien hans sier bare at jeg er for sensitiv, ikke tåler noen verdens ting. 

Jeg ser nå at jeg har levd så mye etter hans pipe at han har mistet respekten for meg.

Jeg sa i går at dette er over... Han ser på meg og ler... Sier at dette er over når han sier at det er over. Han kan sikkert våkne senere i dag (rundt 13 tiden) være blid og komme å kysse meg, si hva for noe hyggelig skal vi finne på i dag? (Han har fri i dag) Om jeg trekker meg unna og sier ..." Jeg kan ikke være sammen med deg" kommer han til å se trist på meg og si "hva?" "Men kjære, jeg elsker deg jo. Klart vi er sammen. Slutt å plag meg om morgenen med dritten din" Så kommer han til å si hva vi skal spise i kveld, om vi skal lage noe godt og kose oss😱

Jeg ser galskapen, tro meg... Jeg klarer bare ikke å ta den helt inn.

I dag er første gang jeg føler meg helt tom innvendig, første gang jeg ikke føler noe som helst for han... men dette er sikkert fordi jeg kjenner meg så dårlig nå. 

I går var første gang jeg gikk å leste om psykopatiske trekk... Han har nesten alle. Skremmende lesing. Men så har jo sikkert jeg og alle andre trekk av det også når vi er lei og fortvilet eller hva han er. 

Jeg har vært i et lignende forhold før, og han sier hele tiden "se, nå er det på an igjen... Det er jo deg det er noe galt med som ikke kan ha normale forhold" "du er gal, bipolar, slem osv..." 😰

Jeg skal gå! 

 

Anonymkode: fd893...1a8

Han spilte spillet så lenge han måtte, til han hadde deg på kroken. Mennesker med psykopatiske trekk/sosiopater er eksperter på å fremstille seg selv i et positivt lys og få det til å framstå som om det er den/de andre det er noe galt med. Akkurat slik han gjør. Normale mennesker sier ikke ting til kjæresten/kona/mannen sin som det han sier til deg. 

[Raven.Writingdesk]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Jeg visste jo godt hvilke svar jeg ville få... Så hvorfor har jeg ikke gått for lenge siden?

Du har rett, for jeg har selv vokst opp med dette. Og jeg ser at toleransen min for dritt er større enn andres  

I dag tidlig var jeg så trøtt at jeg var kvalm, men et barn jeg har vært oppe nesten hele natten med, mens han sov... Jeg spurte om han kunne være så snill å stå opp (han har aldri gjort det).. Men nei, han trengte å sove... Jeg ba. Sa jeg var kvalm... Han stod opp, gikk på do, kom å la seg og sa "skal du ikke stå opp?" Jeg måtte opp  

Men, så er det alle men'ene, hva om det er min skyld at han er sånn? Hva om jeg kan forandre på noe som forandrer han osv. Hva om jeg er sprø som han sier og aldri kan ha et normalt forhold? 

Jeg skal virkelig prøve å gå nå. 

Anonymkode: fd893...1a8

TS, har du godt forhold til din familie? Kan du bo hos en av dem en liten stund? Ring moren din og forklar hva som skjer. Rolig. Så snakker du med mannen din og forteller at du flytter ut og dere må finne en løsning over tid når det gjelder bosituasjonen. Begynn å snakk med menneskene rundt deg.

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Roci skrev:

Han spilte spillet så lenge han måtte, til han hadde deg på kroken. Mennesker med psykopatiske trekk/sosiopater er eksperter på å fremstille seg selv i et positivt lys og få det til å framstå som om det er den/de andre det er noe galt med. Akkurat slik han gjør. Normale mennesker sier ikke ting til kjæresten/kona/mannen sin som det han sier til deg. 

Jo mer jeg leser om psykopatiske (asosiale) trekk jo mer stemmer det hele.

Da jeg møtte han var han et offer som trefte meg veldig. Snakket ekstremt stygt om xer, snakket om noen venner som hadde sviktet han (som jeg forstår i dag hvorfor gjorde det)

Snakker ned alle vennene mine, de er horer, idioter, kan ikke noe.. Dette er venner som alltid har vært snille med han. 

Snakker ned hele familien min, liker ingen, og sier at ingen av de bryr seg om meg... 

Hele lista på 50 punkter passer perfekt, bortsett fra utadvendt. Han er det motsatte av utadvendt. 

Anonymkode: fd893...1a8

[CamillaCollett]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Jeg visste jo godt hvilke svar jeg ville få... Så hvorfor har jeg ikke gått for lenge siden?

Du har rett, for jeg har selv vokst opp med dette. Og jeg ser at toleransen min for dritt er større enn andres  

I dag tidlig var jeg så trøtt at jeg var kvalm, men et barn jeg har vært oppe nesten hele natten med, mens han sov... Jeg spurte om han kunne være så snill å stå opp (han har aldri gjort det).. Men nei, han trengte å sove... Jeg ba. Sa jeg var kvalm... Han stod opp, gikk på do, kom å la seg og sa "skal du ikke stå opp?" Jeg måtte opp  

Men, så er det alle men'ene, hva om det er min skyld at han er sånn? Hva om jeg kan forandre på noe som forandrer han osv. Hva om jeg er sprø som han sier og aldri kan ha et normalt forhold? 

Jeg skal virkelig prøve å gå nå. 

Anonymkode: fd893...1a8

Det virker på meg som om du vurderer om du er "riktig". Det er ganske naturlig i og med at du føler deg feil nå, som jo er akkurat det du har fått høre. Men det er en umulig å måte å se på mennesker på. Det er ingen som er riktige eller gale. Det eneste du kan være, er å være mest mulig deg selv. Det er din jobb. Og ja, det er klart man må tilpasse seg en del i parforhold, men man skal ikke tilpasse seg på det som endrer en som person, med mindre man selv ønsker det fordi det er en positiv utvikling. Man skal ikke behøve å bli et annet menneske for å lykkes i et parforhold. I så fall er det ikke mennesket som er feil, men parforholdet som er feil.

Jeg vet ikke om din mann er psykopat eller ustabil, og jeg synes heller ikke det er så konstruktivt å fokusere på det for veien din videre. Det holder å si at "Du og jeg, vi får ikke til dette forholdet. Skal du være fornøyd, er jeg nødt til å endre den jeg egentlig er, og det har jeg ikke noe lyst til". Det er alt som betyr noe. Det kan hende du er sensitiv, det vet ikke jeg, men hva så? Er det noe galt i å være sensitiv? Er sensitivitet en egenskap som må lukes bort for å få forhold til å fungere? Nei. Men det fungerer kanskje ikke i forholdet til denne mannen, og da er det forholdet det er noe galt med.

Det er ikke din skyld at han er sånn. Det er mulig ting vil bli bedre hvis du fortsetter eller blir enda mer selvutslettende, men vil du det? Det kommer ikke til å gjøre deg lykkelig, tvert i mot.

Jeg vil anbefale deg og gå, og samtidig søke hjelp i prosessen. Du er nedbrutt allerede og trenger støtte. Du kommer til å finne ut av dette, for å være uten denne mannen er langt bedre enn å være med ham. Det er heller ikke sant at du aldri kan ha et normalt forhold. Men prøv å stable deg selv på beina før du inngår et nytt.

Husk også velferden til barnet deres i dette. Ingen barn har godt av å vokse opp i et hjem som du beskriver.

[Honey Dew]

En kan aldri forandre et annet menneske. Det beste for deg, er å komme deg videre, uten han

[AnonymBruker]

Åh TS, jeg kjenner meg sånn igjen.. Har vært sammen med en rusmisbruker i flere år, og jeg følte meg for svak til å gå.. Delvis fordi jeg elsket han og synes synd i han og fordi jeg rett og slett var avhengig av han psykisk.. Det endte med at mine grenser ble flyttet uten at jeg i det hele tatt var klar over det selv. Etter hvert klarte jeg med hjelp av venner og kollegaer å gå fra han, det var helt grusomt og bryte så tette bånd, men jeg var bare nødt. I dag har jeg et helt fantastisk liv uten han, trodde aldri at jeg skulle komme her hvor jeg er nå når det sto på. Jeg er lykkelig alene og har funnet tilbake til meg selv og tryggheten. Håper du klarer å rive av plasteret og gå TS. Du fortjener og ha det bra. Bestem deg for at nok er nok, så skal du se at selvrespekten vokser for hver dag, og du vil sakte men sikkert føle deg friere og ha det så mye bedre med deg selv.

Anonymkode: 8e63b...bd6