Jeg stoler mer på broren min enn på samboeren min

[AnonymBruker]

Er det noe galt med meg, eller gjør jeg rett i dette? Jeg sitter våken på nattevakt og kan kvele litt tid med å lufte noen tanker.

Jeg og storebroren min har et veldig godt forhold. Vi har alltid vært gode venner. Det er 4 år i mellom oss, så vi har hatt forskjellige venner, men han har alltid vært grei med meg, og jeg har alltid vært grei med ham. Vi deler hobby, men det er så stor avstand mellom oss, at vi ikke har vært konkurrenter direkte før han kutta ut.

Jeg er veldig glad i samboeren min. Hun er kosete, passe dame, passe aktiv, jeg liker kroppen hennes, stemmen hennes, vi passer godt sammen i senga i dom/sub mønster. Men allikevel, hvis jeg skal fortelle om ting som plager meg, eller ting jeg vil ha en løsning på, så snakker jeg ikke med henne.

Jeg tror det har å gjøre med det at når jeg snakker med damer, så har jeg kunnskap om hva som reflekterer negativt tilbake på meg selv, og hva som fremmer meg på en positiv måte. Det vil si at om jeg snakker om et problem jeg har med broren min, og han sier at jeg er en kødd, at jeg bør legge med flat, og tenke på ting på en annen måte, så tenker jeg, din krasse, frekke jævel, og så tenker jeg, hmm, du har litt rett. Og det er fortsatt broren min. Hvis jeg sier det samme til samboeren min, så er jeg rett for at jeg reduserer hennes interessenivå.

Jeg har rett og slett ikke tillit til at jeg er noe mer for dama, enn et regnestykke. Så lenge jeg gir henne god sex og er fordelaktig å være sammen med, dvs så lenge jeg er over 50%, så er vi sammen.

Jeg vet at det kanskje ikke er så enkelt. Jeg vet jo at kvinner henger sammen med med som slår dem, og som definitivt har mer enn 50% negativ påvirkning på livene deres.
Jeg derimot, tar for gitt at jeg ikke har klart å skape en psykologisk avhengighet. Jeg tenker at det er stor sjanse for at hun vil forlate meg på et eller annet tidspunkt.

Jeg har hatt denne følelsen med alle damene jeg har vært sammen med, og jeg har stort sett vært sammen med dem i over fire år. Jeg tenker; jeg må være en snill og grei emosjonelt stabil bauta, og ikke forvente å få noe in return. Det må vennene mine gi meg.

Er det noe galt med meg, eller har jeg rett?

Er det noen som har erfaring for at de kan snakke med partneren sin om ens egne negative sider, sånn som irritasjon over småting på jobb, misunnelse, usikkerhet, passiv-aggressiv motstand, ta igjen på konkurrenter på jobb, osv uten at de reduserer sin egen markedsverdi som partner?

Anonymkode: bdc63...84f

[Gjest supernova_87]

Jeg synes det høres trist ut å ikke forvente å få noe i retur i et forhold. Jeg tenker at et forhold handler om å dele livet sammen. Dele oppturene, nedturene og hverdagene. De små og store tingene. DELE. Og det gjør jo ikke du. 

Jeg personlig synes å få innblikk i noen andres tanker og trøbbel er veldig givende. Jeg får mer følelser for personen av dette. Det er jo dette som er å slippe noen inn. Og før man slipper inn, så kommer man heller ikke helt nærme et menneske. Jeg tror også at å dele dette med et annet menneske kan føre til utvikling og vekst, og hva er bedre enn å vokse sammen med den man elsker mest? 

Nå aner ikke jeg hvordan din partner er, men jeg er overbevist om at det finnes masser av kvinner som er som meg som ønsker å få et innblikk i partnerens tanker og følelser på godt og vondt. 

[AnonymBruker]

Forskning viser at det å være fortrolige med hverandre og dele slikt, styrket sannsynligheten for at en blir samme. Med andre ord er det du som skyver alle fra deg, dine følelser er en selvoppfyllende profeti. Kan du ikke snakke med henne i  slike ting så har dere dårlig kjemi.

Anonymkode: ba54e...55d

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det noen som har erfaring for at de kan snakke med partneren sin om ens egne negative sider, sånn som irritasjon over småting på jobb, misunnelse, usikkerhet, passiv-aggressiv motstand, ta igjen på konkurrenter på jobb, osv uten at de reduserer sin egen markedsverdi som partner?

Anonymkode: bdc63...84f

Kjæresten min har grått overfor meg, vært redd, vært sjalu osv. og jeg synes han er det mest sexy i to sko nettopp fordi han er mann nok til å vise seg som en mangefasettet person som er ærlig om følelser. Det gir også meg en enorm trygghet på at jeg kan bli møtt på min svake sider og min sårbarhet. Det gjør at jeg føler at vi er et team og nettopp ikke bare noen som synes at den andre er grei nok/ udramatisk nok, men noe mye mer enn det. 

Kjæresten min kan støtte meg i en del ting, men han er IKKE en emosjonell bauta type manneklisje. Det er det jeg som er! Jeg tåler alt mulig og griner ikke for det, jeg griner bare når jeg har mensen og sånt  Og han elsker at han kan komme til meg og lene seg på meg, og at jeg tåler det uansett hva det er. Han føler at jeg "ser" ham. Han er ikke sterk. Men han er fantastisk. 

Kanskje du trenger ei litt anna type dame, TS.  

Anonymkode: 12224...c05

[AnonymBruker]

26 minutter siden, Rainstorm skrev:

Jeg synes det høres trist ut å ikke forvente å få noe i retur i et forhold. Jeg tenker at et forhold handler om å dele livet sammen. Dele oppturene, nedturene og hverdagene. De små og store tingene. DELE. Og det gjør jo ikke du. 

Jeg personlig synes å få innblikk i noen andres tanker og trøbbel er veldig givende. Jeg får mer følelser for personen av dette. Det er jo dette som er å slippe noen inn. Og før man slipper inn, så kommer man heller ikke helt nærme et menneske. Jeg tror også at å dele dette med et annet menneske kan føre til utvikling og vekst, og hva er bedre enn å vokse sammen med den man elsker mest? 

Nå aner ikke jeg hvordan din partner er, men jeg er overbevist om at det finnes masser av kvinner som er som meg som ønsker å få et innblikk i partnerens tanker og følelser på godt og vondt. 

Jo, MEN...

Hadde jeg vært typen din, så hadde du ønsket å få innblikk i hodet mitt.

Men du hadde også ønsket å da kikke på noe du liker.

Du ville ikke likt å kikket under panseret og sett masse rust.

Kvinner ønsker å se akkurat så mye vondt, og tro at det er alt som fins, og få inntrykk av at man deler, at man er til å stole på - men det forutsetter at man har det grunnfjellet.

Det at det eksisterer forskjellig preferanser for hvordan man er som person, skravlete, stille, stein, følelsemessig, kunstner, oberstløytnant, whatever..... det innebærer ikke at det bare er å lesse på med negativitet. Spm er om man kan skjule the dark side.

Min erfaring er at man kan skjule ganske mye, og ta de heftige diskusjonene utenfor forholdet, men at dama samtidig da registrerer at hun ikke er the go-to person.

Det med gråting er litt forskjellig. Det er forskjell på en type som gråter hvis han blir ranet foran øynene dine, og en type som gråter fordi mammaen hans ble påkjørt av en traktor.

Det er tøft å være mann. Mannens rolle er å være sterk.

Hvis man er litt svak, så er det som salt. Hvis man drysser litt, så smaker alt så farlig godt. Hvis man tømmer bøssa, så er det bare jævlig.

Eller?

Anonymkode: bdc63...84f

[Gjest supernova_87]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, MEN...

Hadde jeg vært typen din, så hadde du ønsket å få innblikk i hodet mitt.

Men du hadde også ønsket å da kikke på noe du liker.

Du ville ikke likt å kikket under panseret og sett masse rust.

Kvinner ønsker å se akkurat så mye vondt, og tro at det er alt som fins, og få inntrykk av at man deler, at man er til å stole på - men det forutsetter at man har det grunnfjellet.

Det at det eksisterer forskjellig preferanser for hvordan man er som person, skravlete, stille, stein, følelsemessig, kunstner, oberstløytnant, whatever..... det innebærer ikke at det bare er å lesse på med negativitet. Spm er om man kan skjule the dark side.

Min erfaring er at man kan skjule ganske mye, og ta de heftige diskusjonene utenfor forholdet, men at dama samtidig da registrerer at hun ikke er the go-to person.

Det med gråting er litt forskjellig. Det er forskjell på en type som gråter hvis han blir ranet foran øynene dine, og en type som gråter fordi mammaen hans ble påkjørt av en traktor.

Det er tøft å være mann. Mannens rolle er å være sterk.

Hvis man er litt svak, så er det som salt. Hvis man drysser litt, så smaker alt så farlig godt. Hvis man tømmer bøssa, så er det bare jævlig.

Eller?

Anonymkode: bdc63...84f

Det er forskjell på å være negativ, og å ha noe negativt å dele. Mange mennesker som har opplevd massevis av dritt kan fortsatt være positive mennesker. Og nei, hvis noen bare pøste på med negativitet og dritt og brukte meg som søppelkasse og terapeut for alle sine kjipe hendelser så ville jeg åpenbart ikke vært sammen med dem. Men for å bruke ditt eksempel, om jeg så under panseret og så at det vonde var rust så ville jeg åpenbart ikke like det, kanskje jeg syntes det du delte satt deg i dårlig lys, kanskje jeg synes det du hadde gjort var frekt, kanskje jeg synes du var lite reflektert som kunne tenke sånn, men jeg ville likevel satt pris på at du lot meg se det, jeg ville jo ikke sluttet å kjøre bilen min bare fordi det var litt rust der. 

Mannens rolle i samfunnet er å være sterk. Og mange kvinner ønsker seg dette. De sier hurra likestilling, men bare hvis det gjelder kvinner. De vil ikke ha menn som viser følelser, og hvis de gjør det så skal det være sterke følelser. Men det er ikke alle som er sånn. Jeg ville heller hatt noen som ikke måtte være macho. Jeg synes det er sterkt å gjøre seg sårbar. 

Jeg tror det du holder på med er å skjerme deg selv fra at noen skal avvise deg for den du er på innsiden. Det kan virke som du ikke er sterk nok til å slippe noen inn fordi du er redd for at det ikke skal være godt nok. For det tyngste vi som mennesker gjør det er å tåle disse avvisningene. Å kle oss naken, og likevel bli veid for lett. Men magien som oppstår når vi gjennomfører det vågestykket er at vi åpner oss for det vakreste i verden. Kjærlighet, å bli elsket som den vi er, på godt og vondt. 

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du trenger ei litt anna type dame, TS. 

 

31 minutter siden, Rainstorm skrev:

Jeg tror det du holder på med er å skjerme deg selv fra at noen skal avvise deg for den du er på innsiden. Det kan virke som du ikke er sterk nok til å slippe noen inn fordi du er redd for at det ikke skal være godt nok. For det tyngste vi som mennesker gjør det er å tåle disse avvisningene. Å kle oss naken, og likevel bli veid for lett. Men magien som oppstår når vi gjennomfører det vågestykket er at vi åpner oss for det vakreste i verden. Kjærlighet, å bli elsket som den vi er, på godt og vondt. 

Hmmm...

Food for thought.

Anonymkode: bdc63...84f