AnonymBruker Skrevet 6. august 2018 #1 Skrevet 6. august 2018 Hei alle! Jeg har studert en bachelor og har jobbet i en måned nå. Problemet er bare at jeg virkelig misliker jobben min så veldig, og jeg klarer ikke tanken på å skulle jobbe med dette resten av livet. Min store drøm er å bli psykolog, dette er noe jeg vet jeg hadde trivdes godt med. Jeg er en over gjennomsnittet intelligent jente, og kan virkelig når jeg vil! Problemet er det at jeg føler meg så veldig utbrent og sliten.. Jeg har et snitt på mellom 4,9 med alderpoeng/studiepoeng. Ikke akkurat særlig til å skryte av) Jeg sitter og fantaserer om å si opp jobben og starte på en privatistskole for å ta opp karakterer, og jeg klarer å tvinge meg selv til å jobbe to år til kan jeg komme inn på 23/5 regelen. Problemet er at jeg er en veldig lat person, og vet helt ærlig talt ikle om jeg hadde klart det.. Dessuten er jeg 25 år, og tiden begynner å renne ut. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, annet enn at hvis jeg blir værende med denne utdanningen tror jeg at jeg kommer til å hate livet! Og får dessverre ikke særlig annet enn butikkjobb med yrket mitt, dessverre.. Noen som er/har vært i samme båt? Anonymkode: b849f...b10
AnonymBruker Skrevet 6. august 2018 #2 Skrevet 6. august 2018 Oisann, veldig mange skrivefeil ser jeg nå. Men hjelp meg, hva skal jeg gjøre med livet mitt? Anonymkode: b849f...b10
AnonymBruker Skrevet 6. august 2018 #3 Skrevet 6. august 2018 Ta opp fag. Det er ingen problem om du er over snittet intelligent. Anonymkode: aa7ff...82e 7
AnonymBruker Skrevet 6. august 2018 #4 Skrevet 6. august 2018 Hvis du re veldig lat passer du neppe til å studere psykologi. Det er et hardt studium, og du skal resten av ditt liv lage behandlingsopplegg for pasienter. Veldig intelligent kan du vel heller ikke sies å være med et snitt på 4,9, men det er vel greit å ha selvtilliten i orden. Du får ta opp fag da. Anonymkode: 55cd8...d74 12
Egenskap Skrevet 6. august 2018 #5 Skrevet 6. august 2018 for at du skal komme på riktig spor, så handler det faktisk at du bare jobber. Og hvis du serverer det til kvinneguiden som de første som vet det, så er det iallfall veldig interessant. Jeg blir aldri sjokkert hva som bor i et menneske, de vet å kanalisere det til riktig kanaler, men ikke til noen av sine nærmeste. 1
AnonymBruker Skrevet 6. august 2018 #6 Skrevet 6. august 2018 Hvilken bachelor har du tatt? Ofte finnes det mange muligheter hvis en bygger på litt. Selv er jeg utdannet optiker- hatet hvert sekund i starten, men har nå en jobb jeg elsker der jeg bruker faget også. Anonymkode: 5a8eb...c17 4
AnonymBruker Skrevet 6. august 2018 #7 Skrevet 6. august 2018 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvilken bachelor har du tatt? Ofte finnes det mange muligheter hvis en bygger på litt. Selv er jeg utdannet optiker- hatet hvert sekund i starten, men har nå en jobb jeg elsker der jeg bruker faget også. Anonymkode: 5a8eb...c17 Jeg jobber som det og. (veldig redd for å bli gjenkjent. ) Kan virkelig ikke fordra de sure kundene, det er så utrolig mange frekke folk. Hva jobbe du med nå? Ønsker meg en jobb uten kundeservice.. Anonymkode: b849f...b10
Jadzia Skrevet 6. august 2018 #8 Skrevet 6. august 2018 Hvis ønsket ditt er å jobbe med mennesker, hjelpe de der det trengs osv, så finnes det andre veier å gå enn bare psykolog og. Gestaltterapi, psykoterapi osv. Det blir litt i den samme gata som psykologer, men med andre måter å jobbe på, og man har ikke en bachelor på den måten som man har med psykolog.
AnonymBruker Skrevet 6. august 2018 #9 Skrevet 6. august 2018 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg jobber som det og. (veldig redd for å bli gjenkjent. ) Kan virkelig ikke fordra de sure kundene, det er så utrolig mange frekke folk. Hva jobbe du med nå? Ønsker meg en jobb uten kundeservice.. Anonymkode: b849f...b10 Men du ønsker altså å bli psykolog? Anonymkode: add75...a7b 15
AnonymBruker Skrevet 6. august 2018 #10 Skrevet 6. august 2018 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Men du ønsker altså å bli psykolog? Anonymkode: add75...a7b Ja, men jeg tror ikke jeg klarer å komme inn på studiet. Anonymkode: b849f...b10
AnonymBruker Skrevet 6. august 2018 #11 Skrevet 6. august 2018 23 minutter siden, AnonymBruker said: Hvis du re veldig lat passer du neppe til å studere psykologi. Det er et hardt studium, og du skal resten av ditt liv lage behandlingsopplegg for pasienter. Veldig intelligent kan du vel heller ikke sies å være med et snitt på 4,9, men det er vel greit å ha selvtilliten i orden. Du får ta opp fag da. Anonymkode: 55cd8...d74 Jeg er enig i alt du sier, men... Jeg gikk selv ut av vgs med dårlig snitt, det har ikke stoppet meg i å få toppkarakterer på universitet. Vgs var rett og slett bare kjedelig. Forøvrig kan man ikke si at tiden renner ut når man er 25! Anonymkode: 50775...b8c 2
AnonymBruker Skrevet 6. august 2018 #12 Skrevet 6. august 2018 55 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg jobber som det og. (veldig redd for å bli gjenkjent. ) Kan virkelig ikke fordra de sure kundene, det er så utrolig mange frekke folk. Hva jobbe du med nå? Ønsker meg en jobb uten kundeservice.. Anonymkode: b849f...b10 Gurimalla, hvis du hater jobben din pga sure og rekker folk, så kan jeg love deg at du ikke kommer til å trives som psykolog altså. Anonymkode: f4e26...e4d 9
AnonymBruker Skrevet 6. august 2018 #13 Skrevet 6. august 2018 13 minutter siden, AnonymBruker skrev: Gurimalla, hvis du hater jobben din pga sure og rekker folk, så kan jeg love deg at du ikke kommer til å trives som psykolog altså. Anonymkode: f4e26...e4d Det er i mine øyne veldig stor forskjell på kunder som ikke behandler deg med respekt, og det å ta imot som psykolog! Anonymkode: b849f...b10 1
AnonymBruker Skrevet 6. august 2018 #14 Skrevet 6. august 2018 Hehe, tenkte meg at det kunne være optiker ja. Jeg er også litt redd for å bli gjenkjent, men jeg jobber nå i det offentlige, i en seniorrådgiverstilling. Men har bygget på utdanningen for å få det til, med en master tilpasset det offfentlige + endel annet. Det finnes få slike stillinger da. Men jeg skal aldri tilbake til butikk som optiker, grøss og gru!!! Liker du det kliniske? Kanskje sikte deg inn mot øyelege eller sykehus hvis det bare er kundene du ikke liker? Anonymkode: 5a8eb...c17
AnonymBruker Skrevet 6. august 2018 #15 Skrevet 6. august 2018 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Det er i mine øyne veldig stor forskjell på kunder som ikke behandler deg med respekt, og det å ta imot som psykolog! Anonymkode: b849f...b10 Nå har du jo aldri jobbet som psykolog, så det vet du jo slettes ikke noe om. Det er klart at man i helsevesenet også møter ufordragelige mennesker. Du møter kanskje frekke og sure kunder nå, men som psykolog vil du jo også til tider møte på frustrerte, lite samarbeidende og muligens truende pasienter. Du må være tålmodig og ikke minst klare å se gjennom en rekke negative trekk pasientene kan ha. På meg virker det nå som at du romantiserer yrket. I det minste er det jo fint at du har selvtilliten på plass, men jeg selv ville ha vært mer ydmyk når man ikke har noe å vise til. Selv når man har noe å vise kommer man ofte lenger med å være ydmyk. Dersom du er over gjennomsnittet intelligent som du hevder er det uansett ingen grunn til at du ikke kan ta opp fagene fra videregående (som er beregnet på 15-19-åringer) på egenhånd samtidig som du jobber. Det er nå bare å starte. Anonymkode: 64fdf...5c2 3
AnonymBruker Skrevet 6. august 2018 #16 Skrevet 6. august 2018 5 hours ago, AnonymBruker said: Hvis du re veldig lat passer du neppe til å studere psykologi. Det er et hardt studium, og du skal resten av ditt liv lage behandlingsopplegg for pasienter. Veldig intelligent kan du vel heller ikke sies å være med et snitt på 4,9, men det er vel greit å ha selvtilliten i orden. Du får ta opp fag da. Anonymkode: 55cd8...d74 Jeg trodde at med ett snitt på 4,9 så står man veldig sterkt? Anonymkode: 723a8...021
AnonymBruker Skrevet 7. august 2018 #17 Skrevet 7. august 2018 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg trodde at med ett snitt på 4,9 så står man veldig sterkt? Anonymkode: 723a8...021 Psykologi profesjon krever i år 63,5 - 66,2 (avhengig av studiested) poeng for å komme inn i ordinær kvote på so. Det er altså ganske langt unna "lat"... Anonymkode: 55cd8...d74
AnonymBruker Skrevet 7. august 2018 #18 Skrevet 7. august 2018 Jeg tok opp fag over et år ved siden av 100 % jobb (og jeg er ikke så intelligent😂). Det var er evig styr og mas, men det gikk. I fjor begynte jeg på høyskolen i en alder av 24, går deltid så tar bachlor på 4 år for å kunne jobbe ved siden av. Detver aldri forsent! Har en vgs-utdannelse innenfor noe jeg mistrives (nå) så ufattelig sterkt med. Kontorjobb, ensformig, sure kollegaer etc etc. GLEDER MEG TIL JEG ER FERDIG. Hopp i det er mitt råd! Anonymkode: 371e6...74b
AnonymBruker Skrevet 7. august 2018 #19 Skrevet 7. august 2018 12 timer siden, AnonymBruker skrev: Veldig intelligent kan du vel heller ikke sies å være med et snitt på 4,9. Anonymkode: 55cd8...d74 Det der er litt håpløst egentlig. Jeg hadde dårligere karakter enn det (ville tro jeg var dum idiot), men da jeg kom inn på universitetet så kom jeg meg vekk fra et bedritent miljø og mobbing, og til et bra miljø hvor jeg trivdes. Man er ikke dum idiot hvis man får over C. Man er faktisk ikke dum idiot om man kommer inn på universitetet. Anonymkode: 62afe...9be
AnonymBruker Skrevet 7. august 2018 #20 Skrevet 7. august 2018 Gi det noen måneder til et halvt, man trenger ofte litt tid for å komme inn idet. Men dersom du fortsatt ikke trives etter ca 2-3 måneder til et halvt år til, så bør du slutte og finne på noe annet (det er som regel nok tid til å komme inn i ting), bruk i så fall muligheten til det når du er ung (25 er ingen alder, mange bytter senere enn det også) slik at du ikke brenner inne i en jobb du ikke trives med. Anonymkode: 6cc20...531 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå