AnonymBruker Skrevet 6. august 2018 #1 Skrevet 6. august 2018 Jeg merker jeg har litt fordommer. Jeg synes gaming er dumt, intetsigende, tafatt. Greit nok å gjøre det innimellom, men å ha dataspill og tv-spill som sin hovedinteresse, jeg fatter det ikke. Likevel har jeg nå møtt en morsom kar jeg liker og har fått følelser for som liker å slappe av med spilling. Jeg har gått noen runder med meg selv, for hva er det sånn egentlig som får meg til å tenke at andre fritidsaktiviteter er bedre? At jeg synes at noe er morsommere og mer givende gjør jo ikke aktiviteten i seg selv bedre, objektivt. Det er jo tross alt ikke jeg som skal ha det som min interesse. F.eks å bruke tid på KG eller å se TV-serier er vel ca. like tafatt som å game. Er det andre enn meg som synes gaming er turn-off? Jeg tror jeg hadde likt bedre om han brukte x antall timer på mekking på bil, trening, tur i fjellet eller lesing. Det er aktivitet på en annen måte. Lesing utfordrer deg og utvikler deg samtidig som det underholder. Trening, friluftsliv og mekking er fysisk arbeid. Men hva er positivt med gaming? Jeg synes World of Warcraft virker som noe av det mest hjernedøde man kan bruke tiden sin på. Kan jeg overkomme disse fordommene? For jeg synes heller ikke det er greit å være sammen med noen og så ha en så foraktfull innstilling til fritidsaktivitetene deres. Noen med erfaringer? Ville DU blitt sammen med en som gamet? Anonymkode: 8c728...40b 4
Yuumi Skrevet 6. august 2018 #2 Skrevet 6. august 2018 http://www.iflscience.com/brain/playing-video-games-good-your-brain-here-s-how/ 1
Nicathv Skrevet 6. august 2018 #3 Skrevet 6. august 2018 (endret) Hvis han bruker flere timer hver eneste dag på å spille blir det uaktuelt ja. Akkurat som det ville vært uaktuelt med ei dame som bruker mange timer på å se krimserier hver dag. Endret 6. august 2018 av Nicathv 7
Gjest ewzp0xo3hlgove Skrevet 6. august 2018 #4 Skrevet 6. august 2018 Har det noe å si hva du synes, så lenge han liker det? Så lenge han ikke er avhengig ser jeg ikke problemet?
NO haters please Skrevet 6. august 2018 #5 Skrevet 6. august 2018 Så lenge de klarer å balansere gamingen med resten av tilværelsen er det ikke noe problem. Problemet med kvinner som blir sammen med gamere, er at de mister mye av den oppmerksomheten de tror de har rett på. 6
Quadcore Skrevet 6. august 2018 #6 Skrevet 6. august 2018 (endret) Synes du TV-serier er greit, men ikke gaming? Gaming utvikler jo faktisk hjernen, gjerne i form av samarbeid, kommunikasjon og koordinasjon. Jeg har gått på kurs for håndtering av traumer hos barn, og denne konsulenten som har doktorgrad i traumebehandling anbefale spill som god terapi ettersom dette arbeider og utvikler de viktige og grunnleggende egenskapene til hjernen. Å kalle det hjernedødt er blir nok helt feil. Så lenge han ikke bruker for mye tid på dette kan jeg ikke helt se hvorfor denne aktiviteten er dårligere enn andre aktiviteter som å sitte på kvinneguiden eller se på serier. Endret 6. august 2018 av Quadcore 18
AnonymBruker Skrevet 6. august 2018 #7 Skrevet 6. august 2018 4 minutter siden, Emblja skrev: http://www.iflscience.com/brain/playing-video-games-good-your-brain-here-s-how/ Jeg leste artikkelen og jeg ser at pc-spill og tv-spill tydeligvis kan ha positive effekter, men det er jo ikke akkurat som at menn flest bruker gaming på en slik måte som det her. De bruker det ikke for læring, men underholdning. Og at persepsjon og øye-hånd-koordinasjon blir bedre endrer ikke på at jeg synes det virker fullstendig tafatt fritidsaktivitet. Jeg tror ikke akkurat at WoW er spesielt utviklende, men jeg kan ta feil, og derfor skriver jeg denne tråden, for å konfrontere mine egne fordommer. 4 minutter siden, Nicathv skrev: Hvis han bruker flere timer hver eneste dag på å spille blir det uaktuelt ja. Akkurat som om det ville vært uaktuelt med ei dame som bruker mange timer på å se krimserier hver dag. Ja, det er dette jeg også tenker. Men samtidig hvorfor skal jeg legge meg bort i hva han bruker fritiden sin på? Jeg bruker flere timer hver dag på mine interesser, hvorfor er det bedre enn hans siden hans er enfoldige og ikke "my cup of tea"? TS Anonymkode: 8c728...40b 4
AnonymBruker Skrevet 6. august 2018 #8 Skrevet 6. august 2018 Jeg ble sammen med en gamer og er nå gift med han, men jeg er gamer selv. Vi balanserer spilling og dagligliv med vår nå 7 åring men spilling er vår store fellesintesesse. Uansett interesse så må man ha noe felles for å trives sammen enten det er gamer eller motosykler, friluft osv. Min venninne holdt på å bli skilt fra sin motosykkel gale mann før hun selv tok lappen på tung motorsykkel og begynte å dele hans intersse. Nå reiser de på mange turer sammen med andre med samme interesse. Anonymkode: 05957...1e5 2
AnonymBruker Skrevet 6. august 2018 #9 Skrevet 6. august 2018 Både eg og mannen er gamere, det går kjempefint. Vi er ikkje feite, trygda eller usosiale. Går også turar på fjellet uansett vær. Skjønner at du er skeptisk om han prioritere gaming før deg, det blir for teit. Kanskje lettare for oss som dele interesser, virke ikkje som du har lyst å prøva. Personlig synest eg det er meir hjernedødt å drikke masse øl og glo på fotball... dra heller ut på banen og løp etter ballen sjølv Det er lov å ha fordommar, det finnest jo gamere som bur i kjellaren til mamma som kun drar opp når det er mat. Det er ikkje sikkert han er sånn. Anonymkode: 65dc2...493 5
AnonymBruker Skrevet 6. august 2018 #10 Skrevet 6. august 2018 1 minutt siden, Quadcore skrev: Synes du TV-serier er greit, men ikke gaming? Gaming utvikler jo faktisk hjernen, gjerne i form av samarbeid, kommunikasjon og koordinasjon. Jeg har gått på kurs for håndtering av traumer hos barn, og denne konsulenten som har doktorgrad i traumebehandling anbefale spill som god terapi ettersom hjernen arbeider og utvikler de viktige og grunnleggende egenskapene til hjernen. Så lenge han ikke bruker for mye tid på dette kan jeg ikke helt se hvorfor denne aktiviteten er dårligere enn andre aktiviteter som å sitte på kvinneguiden eller se på serier. Jeg har også lest at det å spille rett etter at man opplever et traume er med på å motvirke sjansen for å utvikle PTSD eller ettervirkninger av traumet, men nå er det ikke akkurat som at menn flest bruker spilling pga denne effekten. Og jeg sier jo det samme som deg, at det er ikke dårligere enn å sitte på kvinneguiden eller å se serier, men det virker mye mer turn-off enn aktive fritidsaktiviteter, der man bruker kroppen eller hjernen i større grad. Jeg synes også det er forskjell på å se en episode av en serie, eller følge med på noen serier, ja, enn å sitte timesvis hver dag og game. Det har jo med hvilke serier man ser. Serier og filmer kan i tillegg til å være ren underholdning være tankevekkende og utviklende, opplyse om samfunnsforhold og historie. Er forskjell på å se f.eks Black Mirror og Paradise Hotel. TS Anonymkode: 8c728...40b 1
AnonymBruker Skrevet 6. august 2018 #11 Skrevet 6. august 2018 Jeg er kvinne og sitter og spiller nå, mens jeg leser og prater på KG. Jeg for min del får helt spader av såkalte "jenteserier", "jentefilmer" og prat om sminke, klær og mote. Jeg synes disse tingene er like fordummende og idiotiske som du antagelig synes spill er. Anonymkode: 1d93e...719 10
AnonymBruker Skrevet 6. august 2018 #12 Skrevet 6. august 2018 6 minutter siden, ewzp0xo3hlgove skrev: Har det noe å si hva du synes, så lenge han liker det? Så lenge han ikke er avhengig ser jeg ikke problemet? Jeg er delvis enig med deg. Det er ikke JEG som skal ha det som fritidsaktivitet så det har ikke noe å si sånn sett hva jeg tenker om det. Men det blir jo et problem hvis man har en SÅ negativ innstilling til hva den andre til syvende og sist bruker en del av livet sitt på. Jeg hadde ikke ønsket å være sammen med noen som synes at strikking er helt hjernedødt og skikkelig teit liksom. Derfor vil jeg i det minste oppnå en slags forståelse for hva som er så appellerende ved gamingen. TS Anonymkode: 8c728...40b
Morpheus Skrevet 6. august 2018 #13 Skrevet 6. august 2018 Nei. Nå er jeg voksen. Så jeg ville aldri blitt sammen med et barn som brukte mye av livet sitt på TV-spill. 3
AnonymBruker Skrevet 6. august 2018 #14 Skrevet 6. august 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Jeg er kvinne og sitter og spiller nå, mens jeg leser og prater på KG. Jeg for min del får helt spader av såkalte "jenteserier", "jentefilmer" og prat om sminke, klær og mote. Jeg synes disse tingene er like fordummende og idiotiske som du antagelig synes spill er. Anonymkode: 1d93e...719 Jeg synes egentlig begge deler er like fordummende. Egentlig tenker at prat om sminke, klær og mote er enda mer fordummende. Jeg mener jo ikke at man alltid skal gjøre en veldig aktiv aktivitet, eller noe utfordrende. Men jeg forstår ikke hva man får igjen for å game, og det er det jeg ønsker å forstå. Jeg ser mine fordommer veldig tydelig, og jeg ønsker å bli opplyst sånn at jeg ikke går rundt og misliker noe som jeg kanskje egentlig bare ikke forstår. Jeg er mer av typen som liker å lese, være kreativ, være utendørs, bake, skape, utvikle meg og få mer kunnskap. Da forstår jeg ikke noen som sitter pal i samme stol og spiller samme spill år etter år, der utfordringen stort sett er den samme. TS Anonymkode: 8c728...40b 2
AnonymBruker Skrevet 6. august 2018 #15 Skrevet 6. august 2018 Gaming i seg selv som hobby ser jeg ikke problemet med. Det må da sies at jeg selv vil i manges øyne defineres som en gamer. Jeg liker spesielt spill som har en god historie, strategi eller generelt samarbeid. Det kan være sosialt, lærerikt og utfordrende. Selv om enkelte spill er repetitive så blir de utfordrende og givende pga det sosiale aspektet og samarbeidet. Mannen min er også gamer, men han prioriterer aldri spilling fremfor "det virkelige liv". Så lenge det ikke tar over hele livet i en lengre periode er det ikke noe problem, men det gjelder jo alle typer hobbyer og interesser. Vi er begge i 30 årene, utdannede og i faste gode jobber med et stabilt liv både sosialt og privat om det har noe å si. Anonymkode: 369b6...4ae 2
AnonymBruker Skrevet 6. august 2018 #16 Skrevet 6. august 2018 Jeg har vært sammen med en gamer, jeg synes det var usexy og kjedelig rett og slett. Jeg kunne gå på kveldsvakt kl 15 og da jeg kom hjem kl 23 satt han på den samme plassen som da jeg dro, hadde ikke engang reist seg for å skru på lysene. Å høre på konstante museklikk, viftesusing og i verste fall snakking/skriking/banning over mic irriterer meg. Jeg skjønner godt at dere som gamer tenker at jeg er en sur kjerring altså, haha, men jeg forstår i alle fall skepsisen din godt TS. Når det er sagt har jeg ingen objektiv forklaring på hvorfor jeg synes gaming er en spesielt kjip hobby for en potensiell partner. Men jeg gjør definitivt det. Det blir selvsagt annerledes om man har det som felles interesse. Anonymkode: d4aef...eaf 7
Gjest ewzp0xo3hlgove Skrevet 6. august 2018 #17 Skrevet 6. august 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Da forstår jeg ikke noen som sitter pal i samme stol og spiller samme spill år etter år, der utfordringen stort sett er den samme. TS Anonymkode: 8c728...40b Det samme kunne du sagt om fotball, løping, osv. Når det kommer til spill kan det være flere ting som fenger; det sosiale med venner, hjernetrimmen, m.m. Det kan nok virke ganske hjernedødt før man setter seg inn i spillet, men det gjør vel fotball også?
AnonymBruker Skrevet 6. august 2018 #18 Skrevet 6. august 2018 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg ble sammen med en gamer og er nå gift med han, men jeg er gamer selv. Vi balanserer spilling og dagligliv med vår nå 7 åring men spilling er vår store fellesintesesse. Uansett interesse så må man ha noe felles for å trives sammen enten det er gamer eller motosykler, friluft osv. Min venninne holdt på å bli skilt fra sin motosykkel gale mann før hun selv tok lappen på tung motorsykkel og begynte å dele hans intersse. Nå reiser de på mange turer sammen med andre med samme interesse. Anonymkode: 05957...1e5 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Både eg og mannen er gamere, det går kjempefint. Vi er ikkje feite, trygda eller usosiale. Går også turar på fjellet uansett vær. Skjønner at du er skeptisk om han prioritere gaming før deg, det blir for teit. Kanskje lettare for oss som dele interesser, virke ikkje som du har lyst å prøva. Personlig synest eg det er meir hjernedødt å drikke masse øl og glo på fotball... dra heller ut på banen og løp etter ballen sjølv Det er lov å ha fordommar, det finnest jo gamere som bur i kjellaren til mamma som kun drar opp når det er mat. Det er ikkje sikkert han er sånn. Anonymkode: 65dc2...493 Takk for at dere som selv gamer ønsker å svare meg. Det er ikke det at jeg tror han er feit, trygda eller usosial, for dette vet jeg jo at han ikke er. Han er tvertimot kjekk, sprek, jobber fullt og mer sosial enn meg. Jeg bare synes det er helt tanketomt å bruke tiden sin på noe som ikke for meg virker givende. Hva er det gaming gir dere? Utvikler det dere? Jeg tror nok det er enklere når man er gamer selv ja. Jeg har prøvd for noen år siden, jeg spilte litt WoW og jeg følte det egentlig som at hver time jeg satt foran den PC-skjermen så råtnet jeg mer og mer på innsiden. Jeg ble oppslukt, ville gjennomføre "bare en til" quest, og så bare en til, og så videre, men jeg følte meg ikke energisk, fresh, eller levende. For meg handler det litt om at "er det dette man vil bruke tiden man har fått på jorden på?". Jeg liker sitatet "Don't confuse being comfortable with being happy". Gir gaming komfort og underholdning, eller glede/lykke for dere? TS Anonymkode: 8c728...40b 3
Horge Skrevet 6. august 2018 #19 Skrevet 6. august 2018 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: Lesing utfordrer deg og utvikler deg samtidig som det underholder. Dette til forskjell fra gaming? Jeg vil vel tvert i mot si at gaming absolutt utfordrer deg både mentalt og og finmotorisk, i tillegg har mange spill historier som utvikler deg mentalt, og alt dette samtidig som det underholder. Utfordringen mange har med gaming er at det utfordrer, utvikler og underholder så mye at det blir en altoppslukende aktivitet, og for mye av det gode er sjelden bra. Husk bare at det er 'altoppslukende' som er problemet her, for det blir nok akkurat like usexy med en kjærste som har nesa ned i en bok 18 timer i døgnet. 8
AnonymBruker Skrevet 6. august 2018 #20 Skrevet 6. august 2018 3 minutter siden, ewzp0xo3hlgove skrev: Det samme kunne du sagt om fotball, løping, osv. Når det kommer til spill kan det være flere ting som fenger; det sosiale med venner, hjernetrimmen, m.m. Det kan nok virke ganske hjernedødt før man setter seg inn i spillet, men det gjør vel fotball også? Jeg synes ikke det blir det samme. Fotball er tross alt det samme år etter år, men det frigjør dopamin og positive hormoner pga den fysiske anstrengelsen på en annen måte. Man møter mennesker i det virkelige liv og man tar vare på kroppen sin. Der ser jeg hva man får ut av det, jeg forstår ikke hva man får ut av spilling. Men du nevner jo det sosiale, den delen forstår jeg. Mange sier jo at det er der de er sosiale, det kan jeg respektere. Men apropos hjernetrim så forstår jeg ikke helt hvilken hjernetrim man finner i f.eks WoW. Ts Anonymkode: 8c728...40b 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå