Redd barna skal ønske å være mest hos pappaen pga nye småsøskenh

[AnonymBruker]

Hei 

Jeg og min X gikk fra hverandre for 3 år siden. Barna våre er nå 6 og 8 år gamle. Vi samarbeider godt (har gjort det hele veien), ingen konflikter og generelt god stemning. Vi har hatt 50/50 hele tiden og dette har fungert bra. Barna har det fint, selv om de det første året sa at de skulle ønske mamma og pappa kunne bo sammen. De klarer seg generelt godt, både faglig og sosialt. 

Pappaen har ny samboer, og hun er nå gravid. Barna gleder seg fæææælt til babyen skal komme  Jeg har et godt forhold til henne og ønsker de begge alt godt. Tipper det kommer til å komme et barn til ganske kjapt  

 

Så, her er problemet (og jeg føler meg både barnslig og teit når jeg uttrykker meg skriftlig om det nå); jeg er så utrolig redd barna skal ønske å være hos pappa nesten hele tiden. Det blir sikkert mye mer gøy og liv der. De er veldig glade i bonusmamma og får nå småsøsken i det huset. Kanskje blir de også redde for å gå glipp av ting når de ikke er der? 🤔

Hos meg er det «bare mamma». De elsker å være her og jeg vet de savner meg masse de ukene de ikke er her. Men likevel, det er liksom bare meg da og alle de vanlige rutinene. Prøver å finne på gøye ting inni mellom selvsagt, men blir ikke så altfor ofte. Vi liker å bare ta det rolig i helgene, siden hverdagen kan være hektisk. Jeg synes også det er viktig å ikke «konkurrere» om hvor det er kulest å bo, hvis dere skjønner. Pappaen er enig i dette, så det MÅ ikke skje noe hver helg. 

Jeg ønsker jo at barna mine skal bli knyttet til lillebror/lillesøster, men er såååå redd for å miste det gode forholdet vårt pga det 😢 Her blir det ikke flere barn, helt garantert.

 

Noen som har vært ute for det samme? Forandret barna seg veldig? Noen gode råd?

Anonymkode: 00d8f...98b

[Ulrikke]

Jeg er bonusmamma'n i dette tilfellet 😉 Og vet du? Det er litt som å få flere barn, man blir ikke mindre glad i de man har fra før fordi om det kommer et til. Barna blir ikke mindre glade i deg selv om de får et søsken hos pappa. 

Jeg er sjeleglad for at barnas mor og jeg har hatt et forhold som du beskriver. Jeg er ekstremt glad for at hun tok imot barnas småsøsken med åpne armer, enda det var hennes eks sitt barn. Jeg er fantastisk takknemlig for at mine stebarn aldri har følt noe annet enn at det er HELT greit å være glad i det søskenet de fikk her (og at det selvfølgelig har vært helt innafor å ønske henne dit pepper'n gror andre ganger...) 

Ved å være så raus som jeg oppfatter deg som er det vinn-vinn for alle parter.... Stebarnas mor har vært barnevakt for meg og hatt barnet på overnatting. Og ikke noe har stebarna satt mer pris på enn å ha henne hjemme hos mamma. 

De ønsket innimellom å være her litt mer pga babyen. Da fikk de lov, så klart. Men livet fortsatte uten babyen også, og de ville jo ikke mindre til mamma. De bare fikk en ekstra å være glad i! 

Jeg er 100% sikker på at dere får et fint forhold også i framtiden. Vær engasjert i babyen du også, barnas mor hilste LENGE på babyen før meg 😉 

Jeg forstår tankene dine, du forstår at de ikke er fornuftige men de kommer allikevel. Helt greit. La dem komme, men ikke la dem ta overhånd. Du mister ikke barna dine mer, de bare åpner hjertene sine for en til. Hvem de vil være hos kommer uansett til å gå i bølger mens de vokser opp. Ingen krise! Høres ut som om dere har de beste forutsetninger for å få til dette helt flott! 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei 

Jeg og min X gikk fra hverandre for 3 år siden. Barna våre er nå 6 og 8 år gamle. Vi samarbeider godt (har gjort det hele veien), ingen konflikter og generelt god stemning. Vi har hatt 50/50 hele tiden og dette har fungert bra. Barna har det fint, selv om de det første året sa at de skulle ønske mamma og pappa kunne bo sammen. De klarer seg generelt godt, både faglig og sosialt. 

Pappaen har ny samboer, og hun er nå gravid. Barna gleder seg fæææælt til babyen skal komme  Jeg har et godt forhold til henne og ønsker de begge alt godt. Tipper det kommer til å komme et barn til ganske kjapt  

 

Så, her er problemet (og jeg føler meg både barnslig og teit når jeg uttrykker meg skriftlig om det nå); jeg er så utrolig redd barna skal ønske å være hos pappa nesten hele tiden. Det blir sikkert mye mer gøy og liv der. De er veldig glade i bonusmamma og får nå småsøsken i det huset. Kanskje blir de også redde for å gå glipp av ting når de ikke er der? 🤔

Hos meg er det «bare mamma». De elsker å være her og jeg vet de savner meg masse de ukene de ikke er her. Men likevel, det er liksom bare meg da og alle de vanlige rutinene. Prøver å finne på gøye ting inni mellom selvsagt, men blir ikke så altfor ofte. Vi liker å bare ta det rolig i helgene, siden hverdagen kan være hektisk. Jeg synes også det er viktig å ikke «konkurrere» om hvor det er kulest å bo, hvis dere skjønner. Pappaen er enig i dette, så det MÅ ikke skje noe hver helg. 

Jeg ønsker jo at barna mine skal bli knyttet til lillebror/lillesøster, men er såååå redd for å miste det gode forholdet vårt pga det 😢 Her blir det ikke flere barn, helt garantert.

 

Noen som har vært ute for det samme? Forandret barna seg veldig? Noen gode råd?

Anonymkode: 00d8f...98b

Den usikkerheten må du nok desverre leve med.. og blir det slik,så må du støtte barna dine i det. Vi mødre kan ikke konkurrere, men vi kan stå stødige i kraft av å være mamma. Du vil aldri miste forholdet til barna dine hvis du står sterkt i deg selv. Dessuten- en baby vil kreve så mye, at mor og far vil ha fulle dager/netter. Jeg råder deg til å bare være den du er. Ingen kan konkurrere meg deg:) 

Anonymkode: e47dd...b12

[Hengebuksvinet]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei 

Jeg og min X gikk fra hverandre for 3 år siden. Barna våre er nå 6 og 8 år gamle. Vi samarbeider godt (har gjort det hele veien), ingen konflikter og generelt god stemning. Vi har hatt 50/50 hele tiden og dette har fungert bra. Barna har det fint, selv om de det første året sa at de skulle ønske mamma og pappa kunne bo sammen. De klarer seg generelt godt, både faglig og sosialt. 

Pappaen har ny samboer, og hun er nå gravid. Barna gleder seg fæææælt til babyen skal komme  Jeg har et godt forhold til henne og ønsker de begge alt godt. Tipper det kommer til å komme et barn til ganske kjapt  

 

Så, her er problemet (og jeg føler meg både barnslig og teit når jeg uttrykker meg skriftlig om det nå); jeg er så utrolig redd barna skal ønske å være hos pappa nesten hele tiden. Det blir sikkert mye mer gøy og liv der. De er veldig glade i bonusmamma og får nå småsøsken i det huset. Kanskje blir de også redde for å gå glipp av ting når de ikke er der? 🤔

Hos meg er det «bare mamma». De elsker å være her og jeg vet de savner meg masse de ukene de ikke er her. Men likevel, det er liksom bare meg da og alle de vanlige rutinene. Prøver å finne på gøye ting inni mellom selvsagt, men blir ikke så altfor ofte. Vi liker å bare ta det rolig i helgene, siden hverdagen kan være hektisk. Jeg synes også det er viktig å ikke «konkurrere» om hvor det er kulest å bo, hvis dere skjønner. Pappaen er enig i dette, så det MÅ ikke skje noe hver helg. 

Jeg ønsker jo at barna mine skal bli knyttet til lillebror/lillesøster, men er såååå redd for å miste det gode forholdet vårt pga det 😢 Her blir det ikke flere barn, helt garantert.

 

Noen som har vært ute for det samme? Forandret barna seg veldig? Noen gode råd?

Anonymkode: 00d8f...98b

Det som er så bra, er at man ikke blir mindre glad i noen, fordi man får flere å være gla i. 

Stesønnen min syntes  det var topp å kunne roe ned hos mor, og var helt tydelig på at mor ikke burde etablere seg på nytt. Her var det 3 søsken og full fart hele tiden, hos mor var det bare de to og rolige dager. Tror egentlig han likte begge deler like godt, selv om han en periode ønsket å bo mest hos oss. Nå som han er blitt 15, er han mest hos mor. Og så lenge han vet at begge hjem er åpne, er det også greit.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner tankene dine, men jeg tror ikke du har noe å frykte. Ja, det vil helt sikkert være stas med nye søsken. men de vil nok også merke at det er ganske mye styr, og at faren og bonusmor får mindre tid og overskudd til dem og morsomme aktiviteter. Så det vil nok også være deilig for dem å komme til deg til full oppmerksomhet og mer ro. Jeg tror du kan tjene mye på å bare være positiv overfor nye søsken selv om jeg vet veldig godt at sånt kan være vanskelig. (jeg syns det er vanskelig nok at det kommer inn ny bonusmor med barn fra før jeg, som har feriehus i syden og hytte på fjellet... Men man må bare prøve å glede seg over de mulighetene dette gir barna, og jeg tror helt ærlig ikke at de syns det er mindre stas å være hos meg selv om vi gjør andre ting.)

Anonymkode: d278d...5bf

[AnonymBruker]

Her ble det heller omvendt, sønnen min synes det ble mye styr med småsøsknene i starten.

Anonymkode: 97ddb...d43

[AnonymBruker]

I starten kan det nok bli sånn at de vil være der sammen med den nye babyen, men husk at fokuset ikke blir på dem, og da blir de kanskje lei. Kanskje de syns det er deilig å være hos deg og være midtpunkt, i forhold til å alltid komme sist (i alle fall i en periode) hos faren

Anonymkode: df5b6...da2