Jeg ønsker å starte familie. Ønsker meg 3 barn,.men...

[AnonymBruker]

Hei..jeg er en kvinne ca  30 år. Ønsker meg familie med 3 barn. Jeg har spart opp penger  til hus , ferdig utdannet og en god jobb.alt dette lyder i og for seg greit, men det er et men her. Jeg ønsker alle barna med donor og ønsker å leve alene uten en mann eller en kvinne ..jeg er heterofil  ,  introvert og har aldri klart å slappe av i forhold. Har hatt både slemme tør jeg påstå og snille menn, men de også har fått meg til å føle meg dårlig og mindre verdt.  Jeg er følsom og menn er ofte ikke så gjemmeomtenkt i kommentarene sine . Er ei normalt pen damen med greit intellekt. Jeg trives ikke som samboer. Blir kvelende for meg . Dette gjelder ikke barn da selvsagt.jeg elsker å sitte hjemme og pusle med huslige timg.ønsker meg rett og slett et familieliv med 3 barn , hytte og stort hus. Jeg kommer til å forsøke å realisere drømmen ,.men hvordan forklare den til foreldre og venner dersom.  Jeg skulle være så heldig å bli gravid?  Jeg er ikke lesbisk ønsker bare ikke noen mannlig samboer i livet mitt. Jeg har prøvd flere forhold , og det har ikke vært noe for meg. Flere har bemerket hvor jeg blomstret når det var slutt. Trist ,.men sånn  er det . Så mitt spm er følgende, er jeg egoistisk? Og hvordan forklare dette til omgivelser? 

Anonymkode: bfffa...438

[AnonymBruker]

Da er vi to😊gjør det du vil så lenge du er sikker på at dere klarer dere. Er ikke sikkert du vil ha så mange som tre heller når du er i gang. Personlig tror jeg barn med venner kommer til å bli normalen på sikt, og det er kanskje det beste alternativet.

Anonymkode: 3dc07...75e

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du er egoistisk, men lurer på om du undervurderer hva som kreves med tre barn. Jeg hadde ikke orket tre stk med mann i hus som tok halvparten engang 😂, men folk er jo forskjellige.

Uansett må du jo ta ett barn om gangen, så du har tid til å ombestemme deg på antallet

Jeg synes du skal være ærlig, jeg, det er vel opp til deg om du vil leve uten mann! Folk mener noe uansett, ikke bry deg om det!

Anonymkode: fde42...d8d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei..jeg er en kvinne ca  30 år. Ønsker meg familie med 3 barn. Jeg har spart opp penger  til hus , ferdig utdannet og en god jobb.alt dette lyder i og for seg greit, men det er et men her. Jeg ønsker alle barna med donor og ønsker å leve alene uten en mann eller en kvinne ..jeg er heterofil  ,  introvert og har aldri klart å slappe av i forhold. Har hatt både slemme tør jeg påstå og snille menn, men de også har fått meg til å føle meg dårlig og mindre verdt.  Jeg er følsom og menn er ofte ikke så gjemmeomtenkt i kommentarene sine . Er ei normalt pen damen med greit intellekt. Jeg trives ikke som samboer. Blir kvelende for meg . Dette gjelder ikke barn da selvsagt.jeg elsker å sitte hjemme og pusle med huslige timg.ønsker meg rett og slett et familieliv med 3 barn , hytte og stort hus. Jeg kommer til å forsøke å realisere drømmen ,.men hvordan forklare den til foreldre og venner dersom.  Jeg skulle være så heldig å bli gravid?  Jeg er ikke lesbisk ønsker bare ikke noen mannlig samboer i livet mitt. Jeg har prøvd flere forhold , og det har ikke vært noe for meg. Flere har bemerket hvor jeg blomstret når det var slutt. Trist ,.men sånn  er det . Så mitt spm er følgende, er jeg egoistisk? Og hvordan forklare dette til omgivelser? 

Anonymkode: bfffa...438

Jeg har en venninne som gjorde det, hun er hetrofil men ønsket ikke være i forhold, men ønsket seg barn. Hun fant aldri helt en mann hun kunne tenke seg barn med og begynte nærme seg 35 , så hun har bare vært ærlig med omgivelsene og forklart at det er aldri en sikkerhet for at du finner en du vil stifte familie med og derfor så er valget mitt som følger. Hun  dro til Danmark og fikk barn for ca 3 år siden, ikke angret et sekund. Hadde god jobb, bra økonomi og alt var på plass bortsett fra mannen hun ville dele hjem og barn med . Så gjør det du ønsker, det blir sikkert noen tøffe år som alene mamma, men en har jo aldri garanti uansett i et forhold om det varer eller ikke

Anonymkode: a3eb6...bde

[AnonymBruker]

Det å ha barn er vel det som er mest slitsomme ved å være introvert... Ikke selve barna men at som følger med dem av mennesker som lege, helsestasjon, barsel gruppe, barnehage, venner, venners foresatte, aktivitetsvenner/foresatte osv, skole og mange mange mer. 

 

Anonymkode: b0725...52f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det å ha barn er vel det som er mest slitsomme ved å være introvert... Ikke selve barna men at som følger med dem av mennesker som lege, helsestasjon, barsel gruppe, barnehage, venner, venners foresatte, aktivitetsvenner/foresatte osv, skole og mange mange mer. 

 

Anonymkode: b0725...52f

Introvert er meget misbrukt i dag, og ufattelig mange er det. Ikke noe problem med mindre hun ligger inne med låste dører og avskrudd mobil hele dagen.

Anonymkode: 3dc07...75e

[AnonymBruker]

Hvorfor trenger omgivelsene dine å opplyses om hvordan dine barn kom til verden? Det er en privat sak som angår deg og dine eventuelle barn. 

Anonymkode: 77b33...956

[AnonymBruker]

Kjør på. Bare å si rett ut at de trives best uten partner, men savner barn og vil prøve å få det med donor. Hadde det vært en jeg kjente hadde jeg tenkt det var helt greit.

Anonymkode: 2bc35...9f2

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det å ha barn er vel det som er mest slitsomme ved å være introvert... Ikke selve barna men at som følger med dem av mennesker som lege, helsestasjon, barsel gruppe, barnehage, venner, venners foresatte, aktivitetsvenner/foresatte osv, skole og mange mange mer. 

 

Anonymkode: b0725...52f

Hun har jo klart utdannelse og jobb så hvorfor skal hun ikke klare det du ramser opp?

Anonymkode: 820b6...e1e

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Introvert er meget misbrukt i dag, og ufattelig mange er det. Ikke noe problem med mindre hun ligger inne med låste dører og avskrudd mobil hele dagen.

Anonymkode: 3dc07...75e

Det du beskriver til slutt kalles i dag for me.

Anonymkode: bd451...c10

[AnonymBruker]

Det er berre å si det som det er. Du hadde ikkje lyst på partnar fordi det ikkje er noko for deg men ville likevel ha barn. Trenger ikkje å gjera det meir komplisert. Lykke til.

Anonymkode: 59780...89f

[AnonymBruker]

Sikker på at du kommer til å takle tre barn når du ikke takler en mann? Du vet barn er påtrengende, frekke og i veien ofte? Begynn med ett barn først og ta det derfra 👍

Anonymkode: d7905...0f0

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har jo klart utdannelse og jobb så hvorfor skal hun ikke klare det du ramser opp?

Anonymkode: 820b6...e1e

Vel, det jeg ramset opp kommer i tillegg til det å gå på jobb hver dag. Jeg selv synes at bare det å gå på jobb kan tappe meg. 

Nå er det også slik at det som følger med barna kan man ikke velge bort. Man må jo være sosial og være med å bidra på det som skjer rundt dem. 

Barna skal sosialiseres. Det er ikke riktig ovenfor barn det å isolere dem fra hverdagen fordi man selv er utkjørt. 

Altså selvsagt må en jo få lov til å ikke alltid være på topp. Men hvis man anskaffer seg ikke flere barn uten en partner til å bidra hvis man ikke fungerer "normalt", det vil jo bare være pil råttent og enormt egoistisk. 

Anonymkode: b0725...52f

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det du beskriver til slutt kalles i dag for me.

Anonymkode: bd451...c10

Anyhow. Introvert er et personlighetstrekk, ikke lag krisediagnose av slikt.

Anonymkode: 3dc07...75e

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, det jeg ramset opp kommer i tillegg til det å gå på jobb hver dag. Jeg selv synes at bare det å gå på jobb kan tappe meg. 

Nå er det også slik at det som følger med barna kan man ikke velge bort. Man må jo være sosial og være med å bidra på det som skjer rundt dem. 

Barna skal sosialiseres. Det er ikke riktig ovenfor barn det å isolere dem fra hverdagen fordi man selv er utkjørt. 

Altså selvsagt må en jo få lov til å ikke alltid være på topp. Men hvis man anskaffer seg ikke flere barn uten en partner til å bidra hvis man ikke fungerer "normalt", det vil jo bare være pil råttent og enormt egoistisk. 

Anonymkode: b0725...52f

Er introvert, liker ikke omgåes mennesker, men det sliter meg jo ikke ut. Er et herk å være med på foreldremøter mm, men slikt følger med barn. Så vi er nok ikke like noen av oss. Blir mer mentalt sliten av å være der for barnet 100%, enn å gå inn i egen erden mens foreldremøte er. Rett og slett fordi jeg har lært meg å gp inn i meg selv, når det er mange mennesker rundt.

Anonymkode: 2bc35...9f2

[AnonymBruker]

Jeg er introvert, med mann og tre barn og en sosial jobb. 

For meg innebærer det at jeg trenger alenetid, ofte og hyppig. Men jeg kan stjele meg denne alenetiden mens ungene bader i hagen og jeg sitter og ser på. Mens jeg triller et sovende barn. 

Eller om kvelden når de har lagt seg og jeg setter musikk på øret og ligger under et teppe med en kindle. 

Jeg lader batteriene mine med ensomhet. Jeg tapper dem med å være sosial. Men barn og mann teller på en måte ikke helt som sosialisering. Det er livet mitt. De er livet mitt. 

TS, start med ett barn. Til de nære kan du være ærlig. Til de mer perifere kan du si at du vil ha barn og gjerne mer enn ett, så du frykter tiden løper fra deg. 

Anonymkode: b42e8...9c8

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg. Synes mannen tapper meg langt mer for energi enn barna gjør. 

Kunne jeg valgt om igjen hadde jeg gjerne fått barn med en homofil mann. Kun vennskap å forholde seg til, eller pappa til barnet/barna. Praktiske ting å bli enige om. Ingen store og vanskelige følelser. 

Eller donor. 

Jeg har i store deler av forholdet vært alene, fordi han har jobbet i utlandet. Det har vært mer stabile perioder av livet enn når han er en daglig del av livet. Har i måneder av gangen vært alene med først tre, så to (eldste mye eldre, og flyttet ut). Det er ikke noe problem! 

Jeg elsker (dessverre?) min mann, men senest i kveld hadde vi en samtale, der jeg måtte forklarer at han tapper meg fullstendig for batteri med sine svingninger. Det er så mye styr med ham! Så mye humør opp og ned. Når han er i kjærlig humør nærmere kveler han meg med alt kos vi skal gjøre sammen, og når han er furten (gjerne tre dager i strekk) føler jeg at batteri tappes bare ved å være i samme rom som ham. 

Nå er jeg på ferie med barn alene. Deilig! 

Anonymkode: 77224...1e3

[Macro]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sikker på at du kommer til å takle tre barn når du ikke takler en mann? Du vet barn er påtrengende, frekke og i veien ofte? Begynn med ett barn først og ta det derfra 👍

Anonymkode: d7905...0f0

Mann er mer utmattende😂

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så mitt spm er følgende, er jeg egoistisk?

Svaret vil jo variere fra person til person, og det er ingen fasitsvar, men min mening er ja. Skal ikke si at jeg har hatt det beste forholdet til min far, men er glad for at jeg har han, og hadde nok vært ganske kjedelig uten en far i livet. 

Og hvorfor er det så viktig med 3 barn? Du burde først få 1 barn, og hvis du orker mer, kan du få flere.

Anonymkode: 48337...75d

[AnonymBruker]

Alle som får planlagte barn gjør vel det av egoistiske grunner. Er du mer egoistisk enn de som planlegger barn med partner? Jeg vil si litt, fordi du fratar barnet ditt muligheten til å ha en far. Og jeg vet at barn kan ha det mye bedre hos en velfungerende forelder, enn det mange barn som lever med sine begge har, men det er altså ikke poenget mitt, bare at du setter til verden barn av egoistiske grunner og bevisst under forhold som kunne vært mer optimale.

Anonymkode: 06102...4e7