Hva sier man til en med kreftdiagnose?

[AnonymBruker]

Kona til en nær venn av samboeren har nylig fått beskjed om uhelbredelig kreft. Hva sier man til en som har fått en slik beskjed? Sier man noe? Evt hva? Vi kjenner oss litt rådløse, alt er bare feil med en slik sykdom.

Anonymkode: 6323b...7c4

[Svartfugl]

Jeg tror det er greit å bare være ærlig på det at du ikke vet hva du skal si. Du kan spørre dem om hva de ønsker å snakke om, om det er noe dere kan gjøre for dem og slikt. Jeg har hørt at mange setter pris på praktisk hjelp i vanskelige situasjoner, fordi dette er noe som blir mindre prioritert når man er trist eller syk. Mange blir glade for litt barnepass, middag, hjelp med husvask og lignende, men dette er individuelt. Ta kontakt og spør hva de trenger, det er nok det beste! Det verste som kan skje er jo at alle vennene trekker seg unna, i frykt for å si noe feil.

[AnonymBruker]

Venninnen min har uhelbredelig kreft. Da jeg fikk vite om det ga jeg henne beskjed om at hvis hun orket å snakke kunne hun snakke med meg. Og jeg sa også at jeg ikke visste hva jeg skulle si, men at jeg syntes det var svært urettferdig at hun skulle få denne sykdommen. 

Anonymkode: b17b3...809

[AnonymBruker]

Si at du ikke vet helt hva du skal si, men at det er en jævlig kjip situasjon. Og at du gjerne vil hjelpe til hvis det er noe. 

 

Ikke si at vedkommende skal tenke positivt eller noe sånt. 

Anonymkode: 30b60...e95

[AnonymBruker]

Jeg har uhelbredelig kreft og jeg setter pris på at folk opptrer mest mulig normalt rundt meg. Jeg er ikke dau enda, og jeg ser ikke syk ut, heller. Jeg har selv valgt å si til venner at jeg foretrekker at vi ikke snakker noe særlig om diagnose og framtidsutsikter. 

For øvrig er jeg hjertens enig med AB over her som fraråder deg å be folk om å tenke positivt. Det er ekstremt provoserende. Positive tanker tar ikke knekken på kreften, og de aller fleste er faktiske så positive som de kan, situasjonen tatt i betraktning. Jeg har til dags dato aldri møtt noen som bevisst velger å tenke negativt. 

Anonymkode: 138e7...f49

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har uhelbredelig kreft og jeg setter pris på at folk opptrer mest mulig normalt rundt meg. Jeg er ikke dau enda, og jeg ser ikke syk ut, heller. Jeg har selv valgt å si til venner at jeg foretrekker at vi ikke snakker noe særlig om diagnose og framtidsutsikter. 

For øvrig er jeg hjertens enig med AB over her som fraråder deg å be folk om å tenke positivt. Det er ekstremt provoserende. Positive tanker tar ikke knekken på kreften, og de aller fleste er faktiske så positive som de kan, situasjonen tatt i betraktning. Jeg har til dags dato aldri møtt noen som bevisst velger å tenke negativt. 

Anonymkode: 138e7...f49

Takk, det er dette vi tenker selv. Å være mest mulig normal, men litt frampå ift praktisk hjelp. Det er vanskelig siden hun er mye dårlig allerde, men det værste er vell om vi trekker oss unna i frykt. 

Hadde det vært jeg som var syk, ville medlidenhet og positive visdomsord provosert meg, tror jeg, men det hadde vært godt om folk tenkte på meg- tror jeg. 

Anonymkode: 6323b...7c4

[AnonymBruker]

Som andre har sagt kan du jo være ærlig å si at du faktisk ikke vet hva du skal si. Du kan også si at du tenker på henne og at du håper at det går bra med henne og at du også gjerne stiller opp for dem hva nå enn de måtte trenge og at de bare må gi beskjed til deg om det skulle være noe.

Anonymkode: 9bf00...fab

[Mkigjen]

Praktisk hjelp er en god ide

[AnonymBruker]

En klem, og bare det å tørre å være der. Hørt så alt for mange historier om folk som opplevde at andre trekker seg unna når de får kreft  bekjente later som om de ikke ser dem på gata osv. Spør henne selv. om vil omgås, snakke, eller bare ha en annen person til stede uten å gjøre noe særlig.

En annen ting - ikke legg din egen fortvilelse over på den syke, men lett eget hjerte til noen andre. Hørt de som nærmest må trøste sine venner/nære, istedet for å motta omsorg. 

Ang. praktisk hjelp - så vær konkret, passer det om jeg kommer innom tirsdag og vasker over gulvene - eller noe sånt. For "si fra om dere trenger hjelp" eller også "trenger dere hjelp med noe" - så kan det bli innmari vanskelig å tenke ut og forholde seg til, så svarer en heller "nei". 

Anonymkode: 4374b...f13

[Gjest Sjokomilkshake]

Tror det er litt individuelt hva en «ønsker» å høre fra andre. Jeg hadde (heldigvis!!) ikke uhelbredelig kreft, men var jo veldig, veldig syk og ville egentlig bare at alle rundt meg skulle oppføre seg som normalt og si minst mulig om akkurat det til meg..

[Gjest Jegskulleønskeat]

Jeg tror også at normalitet er viktig. Tror ikke hun ønsker at dere skal sensurere det dere sier. Ellers kan alltid ekstra omsorg, varme og praktisk hjelp være godt. Være tilstede og si ifra om at dere er tilgjengelig når de måtte trenge noen å snakke med. ❤️❤️

[Gjest Jegskulleønskeat]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har uhelbredelig kreft og jeg setter pris på at folk opptrer mest mulig normalt rundt meg. Jeg er ikke dau enda, og jeg ser ikke syk ut, heller. Jeg har selv valgt å si til venner at jeg foretrekker at vi ikke snakker noe særlig om diagnose og framtidsutsikter. 

For øvrig er jeg hjertens enig med AB over her som fraråder deg å be folk om å tenke positivt. Det er ekstremt provoserende. Positive tanker tar ikke knekken på kreften, og de aller fleste er faktiske så positive som de kan, situasjonen tatt i betraktning. Jeg har til dags dato aldri møtt noen som bevisst velger å tenke negativt. 

Anonymkode: 138e7...f49

Mange gode klemmer til deg❤️❤️

[Samlivsterapytten]

Forrige taler syns jeg sier det enkelt og rett-frem.Hadde en kjæreste som hadde uhelbredelig kreft og prøvde mest mulig å opptre normalt,hjelpe til med det praktiske ( hun hadde masse bivirkninger som gjorde enkelte ting vanskelige ). Når hun hadde de mørkeste stundene så prøvde jeg så best jeg kunne å bare være tilstede og la henne styre samtalen og følelsene.Sa også ifra noen ganger at nå vet jeg ikke hva jeg skal si,ord blir fattige.....

Folk er jo forskjellige så om dette fungerer på alle er jo ikke sikkert.

[Gjest BearMama]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kona til en nær venn av samboeren har nylig fått beskjed om uhelbredelig kreft. Hva sier man til en som har fått en slik beskjed? Sier man noe? Evt hva? Vi kjenner oss litt rådløse, alt er bare feil med en slik sykdom.

Anonymkode: 6323b...7c4

Det er ikke så mye å si for å trøste.

Heller si at det er jævla kjipt og urettferdig og at om det er noe, hva som helst, så er døren alltid åpen.

Og ikke se på dem med medlidenhet slik at de hele tiden blir påminnet om at de er syk. De er fullt klar over det fra før. Opptre normalt, snakk om hverdagslige ting og tenk på at du er med på å bidra til at de får en så normal hverdag som mulig.