folkbegynner å syntes synd på meg (singel damie i 30 årene.

[AnonymBruker]

Ble nylig 37 år. Merker at det tynnes ut i rekkene av folk som kan være med å feire på litt kort varsel, venninnene mine som jeg tidligere var så nære må legge unger, spørre mannen om lov etc. De som kommer er litt sånn; "Ja, er det noen mann i sikte da?" Nei det drikke det, og så er det de medlidende blikkene. Ja jeg har lyst på kjæreste og barn og hele den pakka der, ja jeg vet at tiden kan renne ut for meg, men akkurat nå føles det nesten verre at folk syntes synd på meg i tillegg. Det er en grusom følelse. 

Bare en liten utblåsning. 

Anonymkode: fa184...fcc

[AnonymBruker]

Synest du det er grusomt fordi at det antydes at det er noko "feil" med livet ditt slik som det er nå? Eller fordi det er ubehagelig med medlidenhet generelt? Eg har fleire veninner som er single og barnlause over 30 år, eg synest ikkje at du burde få seg mann, barn, bil, hund og hus. Eg legge meg ikkje opp i det, det viktigaste for meg er at di har det bra.

 

Anonymkode: 39dbf...1ff

[AnonymBruker]

Mest synd i de😊

Anonymkode: 5bafc...2b1

[AnonymBruker]

Ja, de jævla blikkene man får er verst!!

Anonymkode: 8dd71...70c

[AnonymBruker]

Ikke bry deg: de blir neppe overøst av kjærlighet fra hverken mann eller barn selv. 

Anonymkode: 58a90...b83