Jeg har ikke lyst til å få livet mitt "satt" enda

[AnonymBruker]

Mann på litt over 30 her.

En jente vil ha meg og inngå forhold. Jeg syns det er vanskelig å tenke på at livet blir "satt". Vil fremdeles være fri til å flørte med andre, og ligge med andre. Selv om jeg ikke har så voldsomt med erfaring, så vil jeg ha friheten til det. Jeg ser jenter jeg har lyst på overalt, og hadde jeg hatt draget ville jeg benyttet meg av alle muligheter jeg fikk. Selvfølgelig aldri lure noen, men kunne fint ligget litt rundt, rett og slett fordi jeg har hatt en ungdomstid og et tidlig voksenliv uten særlige erfaringer. Absolutt under snittet, vil jeg tro.

Jeg ser, og føler at jeg blir kjekkere og kjekkere. Har mer selvtillit nå enn i 20-åra, f.eks. Føler også jeg får litt mer oppmerksomhet nå, så hvis jeg bare tør gi mer av meg selv, tror jeg at jeg kan få mange fine erfaringer fremover.

Så klart er kjærligheten det viktigste, men kanskje den kommer på veien. Hvis det jeg har med hun jeg er med nå, er kjærlighet, ville jeg jo ikke konstant ha tenkt på andre.

Samtidig er det svært usikkert og gresset virkelig er grønnere på den andre siden.

Tanker om det? Bør jeg leve livet litt, før jeg eventuelt slår meg til ro. Fakta er at jeg føler meg så mye yngre enn jevnaldrende, og føler meg ikke klar for hus, kone og barn Jeg ønsker det på sikt, men ikke helt enda.

Anonymkode: 55345...6bd

[AnonymBruker]

Det er en helt grei sak. Og det må du kommunisere til henne. 

Det vil alltid være en følelse av at gresset er grønnere på andre siden, og det er noe man som menneske må lære seg å leve med. Men selv om de fleste kan kjenne på lengselen etter frihet etter ti-tyve år sammen (skilsmisseraten er et symbol på det), så starter i det minste ekteskapene/samboerskapene med at det var dypt ønsket fra begges sider. Det er et minimum. Merker du ikke nå at "henne skal jeg ha, koste hva det koste vil", så bør du si at du ikke er ute etter et forhold.

Anonymkode: a4194...749

[AnonymBruker]

Siden du føler det sånn er ikke hun den rette for deg. Da burde du avslutte og være singel til du finner den rette.

Anonymkode: f8360...245

[applestories]

Det er bedre å leve enn å lyve.

Er du ikke klar, så gjør du det slutt.

De fleste av oss har vært der før deg. Det er mange grunner til at det blir slutt, at hun du er sammen med ikke er en du kan se for deg et liv sammen med - uten å flørte og ligge med andre - er absolutt en gyldig grunn.

[AnonymBruker]

 Dump henne. Hun fortjener ikke å bli ført bak lyset. 

Anonymkode: c1019...f6b

[Gjest Mass]

Det var ikke særlig mye å svare deg på her. Det ser ut som at du har en klarhet for deg og vet hva du trenger før du etablerer deg.

[Jr.Garcon]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mann på litt over 30 her.

En jente vil ha meg og inngå forhold. Jeg syns det er vanskelig å tenke på at livet blir "satt". Vil fremdeles være fri til å flørte med andre, og ligge med andre. Selv om jeg ikke har så voldsomt med erfaring, så vil jeg ha friheten til det. Jeg ser jenter jeg har lyst på overalt, og hadde jeg hatt draget ville jeg benyttet meg av alle muligheter jeg fikk. Selvfølgelig aldri lure noen, men kunne fint ligget litt rundt, rett og slett fordi jeg har hatt en ungdomstid og et tidlig voksenliv uten særlige erfaringer. Absolutt under snittet, vil jeg tro.

Jeg ser, og føler at jeg blir kjekkere og kjekkere. Har mer selvtillit nå enn i 20-åra, f.eks. Føler også jeg får litt mer oppmerksomhet nå, så hvis jeg bare tør gi mer av meg selv, tror jeg at jeg kan få mange fine erfaringer fremover.

Så klart er kjærligheten det viktigste, men kanskje den kommer på veien. Hvis det jeg har med hun jeg er med nå, er kjærlighet, ville jeg jo ikke konstant ha tenkt på andre.

Samtidig er det svært usikkert og gresset virkelig er grønnere på den andre siden.

Tanker om det? Bør jeg leve livet litt, før jeg eventuelt slår meg til ro. Fakta er at jeg føler meg så mye yngre enn jevnaldrende, og føler meg ikke klar for hus, kone og barn Jeg ønsker det på sikt, men ikke helt enda.

Anonymkode: 55345...6bd

For meg fremstår det som helt åpenbart at du ikke har lyst på/er klar for et fast forhold med alt det innebærer av forpliktelser og begrensninger. Det er jo en ærlig sak. Om gresset er grønnere på den andre siden vet jeg ikke, men det høres ikke særlig "grønt" ut å gå inn i et forhold hvor en fra dag 1 er så i tvil og egentlig innerst inne har lyst til helt andre ting. Du litt over 30 så hvorfor skal det her være din eneste mulighet til å oppleve kjærlighet? Stiller meg også spørrende til om det her er reel kjærlighet, da tror jeg du hadde sluppet alle denne tvilen.

Men en ting å tenke på er at jo eldre mann blir jo færre single med liten baggasje finnes det. At de du møter som single da har havarerte ekteskap bak seg, kanskje et eller flere barn og har (slik du har lyst til) pult rundt på x antall folk.

Men det er vrient å ta valg og jeg tror du muligens glorifiserer den singel-fri og frank- Casanova tilværelsen. Kanskje avviser du hun her,  så har du to supre one nights - hun ene gir deg klamydia og hun andre gir deg en unge 280 dager senere. Er ikke lett her i livet hehe

[Duff]

Du vet hva du vil og da bør du handle deretter. Det eneste riktige er å være ærlig om hvor du står og hvis hun går å håper du skal snu,-vær så snill og avslutt relasjonen. 

[AnonymBruker]

Javel men da driter du i å date folk som er ute etter forhold da. Er ikke værre. Men ærlig talt, menn modnes saktere enn kvinner mentalt , faktisk er de ikke mentalt voksne før de er 43. Og da skal jeg si deg dem får hastverk med å finne noen å bli glad i, som er glad i dem og de kan dele livet med, men da er alle kvinnene godt etablerte allerede så sitter menna å råtner på puben som gubber som aldri gadd å vokse opp før det var for seint og angrer på prioriteringene de hadde når de var 30. Har sett dette skje utallige ganger 

 

Mitt tips til deg er å vokse opp. Få prioritieringene og verdiene dine riktig ellers sitter du igjen uten en dritt eller med en trøstepremie. Jeg er selv kvinne på 33 , det var kjempeflott å være ung og singel og ustrukturert, vil ofte leve som 19 eller 24 åring for alltid, men det er jo ikke verdifullt. Gøy, ja, verdifullt, nei. 

Vi eldes for å utvikle oss, følelsesmessig, mentalt og verdimessig. Man får orden på livet og noen å elske fullt og helt og etablere seg med, skape en familie sammen med og det har mye dypere verdi og er mer meningsfullt enn å ha sex og feste. 

Det er liksom noe patetisk over det også, litt som når 25 år gamle jenter danser på bordet på nattklubben, det er litt sånn hei skjerp deg du er altfor gammel for det der nå, så patetisk du er , har jo åpenbart issues. Sånn tenker jeg om menn i 30 åra som vil leve ungkarslivet også. Og det samme synet hadde jeg på de når jeg selv var 25 og for den sags skyld så det er ikke bare fordi jeg har runda 30 selv at jeg sier det. 

Anonymkode: b3f92...11c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Javel men da driter du i å date folk som er ute etter forhold da. Er ikke værre. Men ærlig talt, menn modnes saktere enn kvinner mentalt , faktisk er de ikke mentalt voksne før de er 43. Og da skal jeg si deg dem får hastverk med å finne noen å bli glad i, som er glad i dem og de kan dele livet med, men da er alle kvinnene godt etablerte allerede så sitter menna å råtner på puben som gubber som aldri gadd å vokse opp før det var for seint og angrer på prioriteringene de hadde når de var 30. Har sett dette skje utallige ganger 

 

Mitt tips til deg er å vokse opp. Få prioritieringene og verdiene dine riktig ellers sitter du igjen uten en dritt eller med en trøstepremie. Jeg er selv kvinne på 33 , det var kjempeflott å være ung og singel og ustrukturert, vil ofte leve som 19 eller 24 åring for alltid, men det er jo ikke verdifullt. Gøy, ja, verdifullt, nei. 

Vi eldes for å utvikle oss, følelsesmessig, mentalt og verdimessig. Man får orden på livet og noen å elske fullt og helt og etablere seg med, skape en familie sammen med og det har mye dypere verdi og er mer meningsfullt enn å ha sex og feste. 

Det er liksom noe patetisk over det også, litt som når 25 år gamle jenter danser på bordet på nattklubben, det er litt sånn hei skjerp deg du er altfor gammel for det der nå, så patetisk du er , har jo åpenbart issues. Sånn tenker jeg om menn i 30 åra som vil leve ungkarslivet også. Og det samme synet hadde jeg på de når jeg selv var 25 og for den sags skyld så det er ikke bare fordi jeg har runda 30 selv at jeg sier det. 

Anonymkode: b3f92...11c

Jeg kan si at jeg ikke har hatt en normal utviklingskurve som alle andre andre. Da hadde jeg trolig vært klar.

Og jeg har mange tanker om meg selv som gjør at jeg føler jeg ikke vil fungere i et forhold.

Anonymkode: 55345...6bd

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan si at jeg ikke har hatt en normal utviklingskurve som alle andre andre. Da hadde jeg trolig vært klar.

Og jeg har mange tanker om meg selv som gjør at jeg føler jeg ikke vil fungere i et forhold.

Anonymkode: 55345...6bd

Hva har det å si? Kjenner folk som har hatt livet på vent i både 5 og 15 år pga sykdom eller av andre grunner f eks ikke har fått gått skole i samme fart som andre. Det er jo ingen unnskyldning det til å oppføre seg som en ansvarsløs og uvoksen 19 åring når man er 30. 

Anonymkode: b3f92...11c

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Javel men da driter du i å date folk som er ute etter forhold da. Er ikke værre. Men ærlig talt, menn modnes saktere enn kvinner mentalt , faktisk er de ikke mentalt voksne før de er 43. Og da skal jeg si deg dem får hastverk med å finne noen å bli glad i, som er glad i dem og de kan dele livet med, men da er alle kvinnene godt etablerte allerede så sitter menna å råtner på puben som gubber som aldri gadd å vokse opp før det var for seint og angrer på prioriteringene de hadde når de var 30. Har sett dette skje utallige ganger 

 

Mitt tips til deg er å vokse opp. Få prioritieringene og verdiene dine riktig ellers sitter du igjen uten en dritt eller med en trøstepremie. Jeg er selv kvinne på 33 , det var kjempeflott å være ung og singel og ustrukturert, vil ofte leve som 19 eller 24 åring for alltid, men det er jo ikke verdifullt. Gøy, ja, verdifullt, nei. 

Vi eldes for å utvikle oss, følelsesmessig, mentalt og verdimessig. Man får orden på livet og noen å elske fullt og helt og etablere seg med, skape en familie sammen med og det har mye dypere verdi og er mer meningsfullt enn å ha sex og feste. 

Det er liksom noe patetisk over det også, litt som når 25 år gamle jenter danser på bordet på nattklubben, det er litt sånn hei skjerp deg du er altfor gammel for det der nå, så patetisk du er , har jo åpenbart issues. Sånn tenker jeg om menn i 30 åra som vil leve ungkarslivet også. Og det samme synet hadde jeg på de når jeg selv var 25 og for den sags skyld så det er ikke bare fordi jeg har runda 30 selv at jeg sier det. 

Anonymkode: b3f92...11c

Og hvilke "prioriteringer" og "verdier" er liksom de rette da? Det du selv mener? Du representerer ingen etisk eller moralsk autoritet for å bestemme hvordan folk vil leve, det gjør ingen. Det er ikke hold for å hevde at menn ikke er modne før man er 43, begge kjønn regnes - på generelt grunnlag - at man er moden i slutten av tåveårene, etter at hjernen har foretatt sin siste tilvekst. Det finnes selvfølgelig et og annet unntak, men generelt er dette hovedregelen.

Syntes det er synd at du ikke anser annet enn en "modnet" og "etablert" livssituasjon som verdifull, egentlig kunne du ikke tatt mer feil. Å være singel og ung betyr overhodet ikke at man hele tiden kan være ustrukturert, snarere tvert imot. I dag kreves det ganske mye for å komme seg opp og frem i livet, særlig i arbeidslivet, og det er i den perioden man bygger verdifull erfaring under utdanning og/eller gjennom arbeidslivet. 

Jeg kan heller ikke se at folk flest er spesielt "modne" i dette langstrakte landet. Det er mange som oppfører seg som tullinger uansett om de er etablerte med familie eller ikke, selv også i godt voksen alder (40+), og mange lever på NAV. 

 

Anonymkode: a6294...306

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva har det å si? Kjenner folk som har hatt livet på vent i både 5 og 15 år pga sykdom eller av andre grunner f eks ikke har fått gått skole i samme fart som andre. Det er jo ingen unnskyldning det til å oppføre seg som en ansvarsløs og uvoksen 19 åring når man er 30. 

Anonymkode: b3f92...11c

Det kan ha ganske mye å si. Dersom man er helt grønn på forhold og generelte har opplevd at man har "levd" lite kan det være lurt å vente og skaffe seg flere erfaringer, hvis man ikke har så mye å bringe til "bordet". 

Anonymkode: a6294...306