Forhold til steforeldre som voksen?

[AnonymBruker]

Hva slags forhold har dere til deres steforeldre? 

Og hvor lenge har dere hatt dem? Var forholdet annerledes da du var barn? 

Dersom det er vanskelig, hvordan takler du det? 

Anonymkode: 9ed3f...773

[AnonymBruker]

Jeg har tydeligvis vært en ræva steforelder.

Selv om jeg fra hen var 6 år har hjort alt i min makt for at vi skal ha et flott forhold, som jeg også følte at vi hadde.

Jeg hører aldri fra hen, ikke bursdag eller julehilsen engang. Total stillhet.

litt leit.

hen er snart 26 nå.

Anonymkode: 9d12d...5b2

[Gjest Stella Rose]

Har et godt forhold til min stefar, han har alltid stilt opp og vært som en far skal være, stikk motsatt av den psyko biologiske faren min.

[AnonymBruker]

Vokste opp med stefar. Jeg var tenåring når min mor og han ble skilt. Har ikke kontakt med han i dag. Vi har aldri hatt ett særlig godt forhold. Han var kald, viste ikke særlig omsorg og veldig egoistisk. Ble glad for at moren min gikk fra han, ønsket at hun skulle gjøre det lenge før...

Anonymkode: de61e...c3e

[SnoopyBoy]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tydeligvis vært en ræva steforelder.

Selv om jeg fra hen var 6 år har hjort alt i min makt for at vi skal ha et flott forhold, som jeg også følte at vi hadde.

Jeg hører aldri fra hen, ikke bursdag eller julehilsen engang. Total stillhet.

litt leit.

hen er snart 26 nå.

Anonymkode: 9d12d...5b2

Det heter "gjort", ikke "hjort". En hjort er et dyr som lever i skogen.

[AnonymBruker]

Har en stemor, hun har vært stemoren siden jeg var 8. Var en del turbulens når jeg var yngre, men det har gått seg til. Nå er jeg 29, hun er som en mamma nr 2 for meg. Besøker henne og pappa ofte, sier at jeg er glad i henne og setter oppriktig pris på henne og den hun er både for faren min og meg ❤️! Sender henne alltid melding på morsdagen, besøker på bursdager, gir blomster med jevne mellomrom og prøver virkelig å vise at jeg er glad i henne. Er virkelig glad for at de fant hverandre nå, selv om jeg var sjalu og sikkert ganske håpløs som barn/tenåring.

Nå skal det nevnes at det fulgte stesøsken med på kjøpet, og at det nok var det de fleste konfliktene kom av. I tillegg til at mamma og pappa konstant var i konflikt med hverandre, og at hun (naturlig nok egentlig) tok hans side, og at det førte til at jeg følte meg veldig alene og følte en veldig trang til å stå opp for moren min. 

Anonymkode: 8869a...63d

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tydeligvis vært en ræva steforelder.

Selv om jeg fra hen var 6 år har hjort alt i min makt for at vi skal ha et flott forhold, som jeg også følte at vi hadde.

Jeg hører aldri fra hen, ikke bursdag eller julehilsen engang. Total stillhet.

litt leit.

hen er snart 26 nå.

Anonymkode: 9d12d...5b2

Vil bare gi deg en klem, for jeg ble oppriktig lei meg av å lese dette!  

(Håper det går seg til når hen blir eldre, og at hen setter pris på innsatsen du har gjort!❤️)

Anonymkode: 8869a...63d

[Zienna]

Jeg var 4 og min bror 3 år da mamma giftet seg med min stefar.  De fikk aldri felles barn.  Da jeg spurte, husker jeg at han svarte "hva skal vi med flere, når vi har dere to? "  De to ga broren min og meg en trygg og god oppvekst, og ble senere like gode besteforeldre til barnebarna. 

Da mamma døde, så altfor tidlig, flyttet stefar til oss.  Vi tipset ham om at nabohuset var til salgs.  Slik ble han verdens beste morfar for barna mine, og til stor hlelp og glede i travle år. 

Den dagen han døde satt jeg ved sengen hans og takket ham for alt han hadde vært og betydd for meg og mine    

 

[AnonymBruker]

Misliker stemor sterkt. Hun tolererte oss som barn og holdt seg litt på avstand, men dess eldre vi ble dess større heks ble hun. Hun har aldri spurt om jeg har det bra. Kun gitt meg beskjed om hva jeg skal og ikke skal gjøre, samt alt som er galt med meg. Som et eksempel så har hun aldri skrevet navnet sitt på gaver til oss. Jeg var et høflig og stille barn som oppførte meg pent. Uansett hvor usynlig jeg var så klarte hun alltid å finne noe å ta meg på. Hun skrev logg faktisk, så hun kunne bruke ting mot meg flere år senere. 

Så jeg har ingen respekt for henne, og jeg treffer bare faren min når hun ikke er med. 

Han som var stefaren min i noen år drev med fysisk og psykisk vold mot oss så jeg trenger vel ikke en gang beskrive hva jeg føler mot han.

Jeg kommer aldri til å utsette mine barn for steforeldre, da lever jeg heller mutters alene. Ja, det er nok barnslig og naivt å si det nå, men jeg håper det aldri blir en realitet. 

Anonymkode: d5ff9...b5b

[AnonymBruker]

Har et veldig godt forhold til min stefar. Jeg kaller ham pappa og han er morfar til mitt barn. Selv om mamma og stefar ble skilt da jeg var i tenårene har vi hatt et far/datter-forhold. Jeg er nå i 30-årene. Vi snakkes ofte og sist jul kom han til oss for julfeiring. 

Anonymkode: 1ffa0...33d

[AnonymBruker]

Mine steforeldre kom inn i livet mitt da jeg var 3-4 år, det var turbulent i tenårene med mye «du bestemmer ikke over meg», men så ble jeg voksen og fikk selv barn og de er tipp topp besteforeldre og veldig nære i dag, som ekstra foreldre. 

Om jeg treffer en mann med barn tror jeg at jeg kan alle triksene for å bli en god steforelder, hehe.

Anonymkode: ae759...19a

[Jadzia]

Jeg har en på hver side. Stemor kom inn da jeg var voksen, og hun er yngre enn meg. Hyggelig å snakke med, men ikke noe mer enn det. Stefaren min kom inn da jeg var ti. Jeg hatet han i oppveksten og beskylte han for å ha ødelagt mellom mamma og pappa. I voksen alder utviklet vi et nært og godt forhold, og da jeg giftet meg, var det han som fulgte meg opp kirkegulvet. 

[AnonymBruker]

Vel, faren min har vært utro hele livet og jeg har bare hatt dårlige stemødre. Søplekjerringer hele gjengen som har mishandlet meg og vært bitchy. Nå har jeg stemor nummer 20 eller noe sånt. Menn bytter jo damer konstant. 

Anonymkode: bb7e0...36a