Barnefar går meg på nervene og nå vurderer jeg abort

[AnonymBruker]

Jeg er gravid og 8 uker på vei. Barnefar og jeg fungerer ikke sammen for tiden, han går meg på nervene og gir blaffen i meg. Han jobber altfor mye, er mye borte og bidrar ikke hjemme hverken økonomisk eller med husarbeid. Jeg ble gravid ved et uhel, men vi valgte å beholde da jeg er i slutten av 20 årene og han i 30 årene, alt lå tilrette for barn økonomisk. Vi har godt betalte jobber og god økonomi begge to.

Nå vurderer jeg å ta abort på grunn av han. Tenker at dette ikke kommer til å bli er godt hjem for barnet å vokse oppi, når mor og far ikke fungerer sammen. 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: 12888...f1a

[AnonymBruker]

Du blander sammen ulike problemstillinger. 

Først må du bestemme deg for om dette er et forhold du ønsker for egen del. Idioter forandrer seg ikke. Er dette et liv du ønsker?

Uavhengig av det må du bestemme deg for barnet. Hvor ønsket er det av deg? Vil du angre på en abort? Eller om du ønsker å gi barnet et godt liv alene. 

Og så er det selvfølgelig sammenfiltret. Men du tar ikke abort "på grunn av han". Men fordi du ikke kan se for deg en fremtid der du må samarbeide med han om et barn i minst 18 år. 

Anonymkode: f6eab...329

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du blander sammen ulike problemstillinger. 

Først må du bestemme deg for om dette er et forhold du ønsker for egen del. Idioter forandrer seg ikke. Er dette et liv du ønsker?

Uavhengig av det må du bestemme deg for barnet. Hvor ønsket er det av deg? Vil du angre på en abort? Eller om du ønsker å gi barnet et godt liv alene. 

Og så er det selvfølgelig sammenfiltret. Men du tar ikke abort "på grunn av han". Men fordi du ikke kan se for deg en fremtid der du må samarbeide med han om et barn i minst 18 år. 

Anonymkode: f6eab...329

Jeg har ønsket meg barn lenge, og jeg har økonomi og ressurser til å ta vare på det de neste 18 årene. Men jeg har alltid ønsket meg en familie, ikke å være alenemor. Jeg orker ikke tanken på å måtte samarbeide med han om er barn de neste 18 årene. 

Anonymkode: 12888...f1a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ønsket meg barn lenge, og jeg har økonomi og ressurser til å ta vare på det de neste 18 årene. Men jeg har alltid ønsket meg en familie, ikke å være alenemor. Jeg orker ikke tanken på å måtte samarbeide med han om er barn de neste 18 årene. 

Anonymkode: 12888...f1a

Men da har du vel besvart spørsmålet ditt selv, da?

Anonymkode: 4ea0e...8eb

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ønsket meg barn lenge, og jeg har økonomi og ressurser til å ta vare på det de neste 18 årene. Men jeg har alltid ønsket meg en familie, ikke å være alenemor. Jeg orker ikke tanken på å måtte samarbeide med han om er barn de neste 18 årene. 

Anonymkode: 12888...f1a

Men det er mannen du må bytte ut uansett for å gjøre familien din komplett. Aborter mannen, ikke barnet. 

Anonymkode: 2dec1...e9a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Men det er mannen du må bytte ut uansett for å gjøre familien din komplett. Aborter mannen, ikke barnet. 

Anonymkode: 2dec1...e9a

Uten mannen er det ikke en familie. Da er det en alenemor. Aborter begge og finn noen som er verdt å starte en familie med.

Anonymkode: 7863a...e75

[AnonymBruker]

Unnskyld, men du ønsker deg barn og har økonomi til å fostre barnet. Drømmen var ikke å bli alenemor, men er det ikke i overkant enkelt nå å tenke abort? Ja, så blir ting ikke evt. som planlagt, men hvem er det som lever et liv som er som bestilt?

Har du tenkt tanken på at du allerede nå er påvirket av hormoner, og hvor lenge har mannen din vært så håpløs? Du sier du er 8 uker på vei og dere er blitt enige om å beholde. Han kan ikke ha vært så håpløs veldig lenge??

Tenk deg godt om, snakk med fagfolk og lykke til!

Anonymkode: abb44...85d

[AnonymBruker]

Å si at ikke mor og barn er en familie uten en far blir helt feil. Jeg og min datter er i hvert fall det.

Anonymkode: c8fb8...00a

[AnonymBruker]

Hadde tatt abort. Hadde ikke orket måtte forholde meg til en mann i 18 år der kjemien hadde forsvunnet og der jeg opplevde han som urimelig, barnslig og vanskelig

Anonymkode: 78a36...b8d

[AnonymBruker]

Tar du abort så kommer du til å angre deg, så bare vær klar over det. Det virker som det enkleste å gjøre i verden, men det er ettervirkningnene av alt som kunne vært som kommer til å tære på deg. Dump mannen, ikke det uskyldige barnet.

Anonymkode: 80f22...2ca

[AnonymBruker]

Jeg tok abort for en del år siden, hadde jeg gått tilbake i tid hadde jeg garantert ikke tatt den aborten nå. 

Jeg fikk store følelsesmessige traumer av aborten, (det var mange komplikasjoner, fosteret ville ikke UT!!!! jeg lå der og blødde igjennom 2 sykehussenger og hadde kraftige smerter akkurat som en fødsel... ingenting av smertestillende hjalp og jeg spydde som en elg i flere timer. Jeg var ca 10 uker på vei.). Etter 13 timer kom det ut. Jeg lå der i 13 timer og tenkte "jeg har tatt feil valg". Jeg gråt inni meg. 

Anonymkode: 52562...681

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tar du abort så kommer du til å angre deg, så bare vær klar over det. Det virker som det enkleste å gjøre i verden, men det er ettervirkningnene av alt som kunne vært som kommer til å tære på deg. Dump mannen, ikke det uskyldige barnet.

Anonymkode: 80f22...2ca

Ikke snakk for alle! Jeg har tatt abort, og kjenner ett par andre som har gjort de. Vi syntes det var helt jævelig da det stod på, og de første ukene etterpå. I ettertid er jeg så ekstremt glad for at jeg sto i det som var noe av det vanskeligste jeg har gjort. Barnefaren og jeg har gjort det slutt, han er ingen god person. Jeg var på en vanskelig plass i livet mitt, og kunne ikke tatt meg av ett barn godt nok på egenhånd. 

Det er tøft å gå gjennom en abort. Men ikke påstå at hun garantert får problemer etter den. Vi er alle ulike, med ulike følelser og erfaringer. For noen er det vanskeligere etter en abort enn for andre. 

TS, jeg vet det er en svært vanskelig situasjon du står i nå. Men du er nødt til å gå i deg selv og være helt ærlig med deg selv. Ikke ta ett valg basert på om kjæresten din er irriterende eller ikke, men tenk grundig gjennom hva du ønsker og føler. 

Anonymkode: c0020...52f

[AnonymBruker]

En venninne tok abort i nesten samme situasjon som deg. Hun dumpet kjæresten også og var fornøyd med valget i noen år. 

Så møtte hun en ny flott mann. Men desverre klarer de ikke å få barn. Flere år med prøving og ivf-forsøk, og fortsatt ingen barn. Nå er de over 40 og hun tror hun bare må gi opp. 

Anonymkode: 4e740...ad4

[AnonymBruker]

Ta abort og dumpe mannen fordi han er for slapp med vaskefilla?

Anonymkode: c183e...b35

[GammelKaktus]

Jeg hadde dumpet mannen og gått for liv som alenemamma. Å ta abort når man faktisk ønsker seg barn er bare dumt. 

[AnonymBruker]

Ikke alle angrer på en abort. 

Dersom du er klar for det, og ikke ønsker å ha noe mer med mannen å gjøre så kan en abort være løsningen. 

Dersom du beholder barnet, må du også forholde deg til mannen resten av livet. I verste tilfellet blir han et helvete å samarbeide med. Jeg hadde tatt abort dersom jeg hadde visst hvordan bf skulle bli å forholde seg til! 

Skal nevnes at jeg hadde en abort for flere år siden, ikke angret en dag på den avgjørelsen! 

Anonymkode: 1844f...276

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tok abort for en del år siden, hadde jeg gått tilbake i tid hadde jeg garantert ikke tatt den aborten nå. 

Jeg fikk store følelsesmessige traumer av aborten, (det var mange komplikasjoner, fosteret ville ikke UT!!!! jeg lå der og blødde igjennom 2 sykehussenger og hadde kraftige smerter akkurat som en fødsel... ingenting av smertestillende hjalp og jeg spydde som en elg i flere timer. Jeg var ca 10 uker på vei.). Etter 13 timer kom det ut. Jeg lå der i 13 timer og tenkte "jeg har tatt feil valg". Jeg gråt inni meg. 

Anonymkode: 52562...681

Trist at du angret, men ikke alle av oss har samme erfaring som deg. 

Anonymkode: c8fc2...bb3

[Calypso]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tar du abort så kommer du til å angre deg, så bare vær klar over det. Det virker som det enkleste å gjøre i verden, men det er ettervirkningnene av alt som kunne vært som kommer til å tære på deg. Dump mannen, ikke det uskyldige barnet.

Anonymkode: 80f22...2ca

Ikke alle angrer.

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Ta abort og dumpe mannen fordi han er for slapp med vaskefilla?

Anonymkode: c183e...b35

Det er ikke sikkert at det er så dumt.

Anonymkode: 597de...ad2

[AnonymBruker]

Hormoner som løper litt løpsk? Han har vel ikke bare plutselig blitt en drittsekk over natta? 

Anonymkode: 1ea7c...ec2