To familier som muligens blir til en

[Ballerina]

Jeg er sammen med en som har et barn, og jeg har selv et barn. Alt fungerer fint nå, men vi har jo lyst å flytte sammen på et tidspunkt. Problemet er at hans sønn bor hos ham annenhver uke, mens min sønn bor hos meg det meste av tiden (unntatt annenhver helg, pluss minus). Det er mest naturlig å flytte inn i hans hus. Han er dermed veldig bekymret for at sønnen hans vil oppleve det vanskelig å ha et annet barn i huset som er der mer enn ham selv. Og han er nok også redd for det å "måtte" være mer tilstede for mitt barn enn han har mulighet til å være for sin egen sønn. 

Noen andre her som har erfaring med nye samboerskap med ulike samværsordninger, hvordan har dere løst det? 

[Frostrose]

Jeg ville kjøpt noe annet felles. La barna få hver sine nye rom. Da blir ingen "invadert", og ingen bestemmer mer enn andre hvordan/hvor ting skal være.

[AnonymBruker]

Jeg traff min nåværende samboer med to barn for ca 6 år siden. Han har barna sine annenhver uke, mens mitt barn bør hos meg likt som ditt barn. 

Så det ble min datter og jeg som flyttet inn i samboers hus. Heldigvis var huset stort,  så alle har eget soverom. Noe som var veldig viktig for oss begge. 

Vi har fått samkjørt samværsordningene, slik at barns er hos oss like helger og høytider. 

Men skulle jeg valgt igjen, så ville jeg helst at vi hadde kjøpt nytt hus. For det hadde vært nytt for oss alle og ingen minner. 

 

Anonymkode: d99b5...bcd

[Lycka]

Min mann og jeg har to barn hver fra før. Mine bor her 100%, hans bor her annenhver helg og i de fleste ferier.

Vi valgte å kjøpe nytt, mest for å få plass til alle. 

Det har ikke gått helt knirkefritt, men det var vi også forberedt på. Blant annet har min mann slitt med dårlig samvittighet fordi han ser mine barn hver dag og sine egne bare annenhver helg.

Hans dårlige samvittighet førte til at hans barn ikke hadde noen regler når de var her i helgene. De fikk være oppe så lenge de ville, spille x-box og se på TV halve natta, spise ubegrensa mengder med godis og de hadde ingen plikter. Mine ble også mer eller mindre behandlet som luft disse helgene.

Dette opplevdes veldig urettferdig for mine barn som hadde leggetider, regler og plikter. Særlig når de var her lenger enn en helg for da ble det jo også mye mer synlig.

Toppet seg i en kjempekonflikt i en ferie hvor mine barn måtte bytte sengetøyet sitt selv (som de alltid gjorde) mens deres stesøsken lå på sofaen og så på TV mens min mann skiftet på deres senger. Klikket helt for min datter som hadde fått nok av forskjellsbehandlingen.

Hadde prøvd å ta det opp med min mann før, men nå ble vi tvunget til å sette oss ned å bli enige om noen felles kjøreregler som skulle gjelde for alle barna og ikke bare mine.

Har gått seg til etter hvert, men i mine, dine familier vil det jo aldri være helt problemfritt 😉

 

 

[Ballerina]

Takk for innspill! Jeg føler ikke at problemet er huset. Han har ikke bodd der så lenge, det er stort og egentlig ganske perfekt. Problemet er mer at han er redd for at han skal savne sin sønn mye og at det skal gå utover min sønn, at hans sønn skal bli sjalu på oss som får bo med hans pappa mer enn ham, og sånne ting. Jeg tenker også at noen utfordringer får man uansett, og at vi bare må legge tilrette på best mulig måte. Men han stresser veldig med dette... 🙄

[AnonymBruker]

Hvor gammel er sønnen? Jeg tenker at man må sette ord på det og snakke om det med sønnen, så ufarliggjør man kanskje det hele litt. Kommer så klart an på alder. 

Jeg kjenner forsåvidt ihvertfall to par som har det sånn. Men kjenner dem ikke godt nok til å spørre om følelsene rundt dette... 

Anonymkode: e3af4...10d

[Biloba]

Mannen er ikke klar til å takle å bo sammen enda. 

Når han varsler at det kan gå ut over din sønn at han føler at han blir værende mer med din enn med sin, så må du ta det på alvor. Han er irrasjonell og sjalu på sønnens og egne vegne, og må få dette på plass før dere skal bo sammen. Ellers vil han kompensere med å være for snill med sønnen og for lite snill med din sønn.

 

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som din mann er klar for å flytte sammen. For øvrig enig med dem som sier dere bør skaffe ett nytt felles bosted. 

Anonymkode: 8e4ce...eec

[Ballerina]

På 8.8.2018 den 23.14, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er sønnen? Jeg tenker at man må sette ord på det og snakke om det med sønnen, så ufarliggjør man kanskje det hele litt. Kommer så klart an på alder. 

Jeg kjenner forsåvidt ihvertfall to par som har det sånn. Men kjenner dem ikke godt nok til å spørre om følelsene rundt dette... 

Anonymkode: e3af4...10d

Hans sønn er 4, så det er jo litt begrenset hvor mye han kan ta stilling til fremtid. Men kan selvfølgelig snakke med ham på hans nivå! 

[Ballerina]

På 9.8.2018 den 8.51, AnonymBruker skrev:

Det høres ikke ut som din mann er klar for å flytte sammen. For øvrig enig med dem som sier dere bør skaffe ett nytt felles bosted. 

Anonymkode: 8e4ce...eec

Nei, det tror ikke jeg heller han er. Men lurer jo liksom litt på om problemstillingene er noe flere er opptatt av, eller om han bare problematiserer unødig. Heller etterhvert mot det siste, desverre.. 

[Ballerina]

På 9.8.2018 den 8.26, Biloba skrev:

Mannen er ikke klar til å takle å bo sammen enda. 

Når han varsler at det kan gå ut over din sønn at han føler at han blir værende mer med din enn med sin, så må du ta det på alvor. Han er irrasjonell og sjalu på sønnens og egne vegne, og må få dette på plass før dere skal bo sammen. Ellers vil han kompensere med å være for snill med sønnen og for lite snill med din sønn.

 

Som jeg skrev i et annet innlegg her, så er jeg klar over at han ikke er klar for å flytte sammen nå. Det sier han jo også selv, det er jo det som er greien. Irrasjonell vet jeg ikke, han er vel tvert imot ganske ærlig om at alt ikke er "på plass" ennå med tanke på å flytte sammen. Han trenger tid. Spørsmålet er vel bare om han blir noe klokere, og hvor lenge jeg gidder å vente. 🙄