Hvor mange her lærer egnelig barna sine livsmestring?

[AnonymBruker]

Jeg mener det er en av de viktigste oppgavene som forelder, men aldri før har så mange unge hatt psykiske lidelser som i vår tid, så alle foreldre deler tydelig vis ikke den oppfatningen av at de har som oppgave å lære barna livsmestring.

Lærer du barna dine livsmestring? Og hvordan gjør du det?

Anonymkode: c4e9d...ad4

[AnonymBruker]

I min manns famile lærer de barna at de klarer alt de vil. Min 3-åring får høre at man må øve om man skal få ting til. Om man gir en forventning om at alt går med engang vil de gå på mange smeller. Det er et av mine grep, og flere skal de bli. Å forholde seg til livets realiteter er viktig.

Anonymkode: d06fb...1a7

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener det er en av de viktigste oppgavene som forelder, men aldri før har så mange unge hatt psykiske lidelser som i vår tid, så alle foreldre deler tydelig vis ikke den oppfatningen av at de har som oppgave å lære barna livsmestring.

Anonymkode: c4e9d...ad4

Herregud

 

 

Nei de fleste foreldre stenger ikke internett adgangen (været) for sine barn, men selv om de gjør det, endrer det lite ettersom da blir de outsidere og utstøtt fordi alle andre gjør det samt vil slite på arbeidsmarkedet uansett pga det er tilpasset moderne tider...

Damed if you do, damned if you dont. Hjernen vår er ikke tilpasset  sosiale medier etc, og vi er sosiale vesener som må passe inn sosialt ellers føler vi oss dårlig / "syk/psyk", derfor ser du økningen i "problemer" hos folk.

Anonymkode: 0b660...ce6

[Sushi]

Jeg lærer dem å snakke om følelsene sine og at det ikke er farlig å være lei seg, sint eller redd.

Jeg lærer dem at innsats og pågangsmot er viktigst, ikke et perfekt resultat.

Jeg lærer dem å ta ansvar for sine egne handlinger og å tenke over hvordan de behandler andre, og hvordan de lar andre bli behandla.

[Gjest Jegskulleønskeat]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener det er en av de viktigste oppgavene som forelder, men aldri før har så mange unge hatt psykiske lidelser som i vår tid, så alle foreldre deler tydelig vis ikke den oppfatningen av at de har som oppgave å lære barna livsmestring.

Lærer du barna dine livsmestring? Og hvordan gjør du det?

Anonymkode: c4e9d...ad4

At unge har psykiske lidelser trenger ikke være foreldrenes feil. Det kan være mobbing på skolen, voldtekt på fest, traumer osv

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev:

At unge har psykiske lidelser trenger ikke være foreldrenes feil. Det kan være mobbing på skolen, voldtekt på fest, traumer osv

Livsmestring blir her en resiliensfaktor for utvikling av psykiske lidelser etter slike hendelser.

Dere må gjerne benekte det, men det er gjort mye forskning på og det finnes mye forskningsbasert litteratur på dette som en kan sette seg inn i dersom en er i tvil.

Anonymkode: c4e9d...ad4

[Anwa]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Livsmestring blir her en resiliensfaktor for utvikling av psykiske lidelser etter slike hendelser.

Dere må gjerne benekte det, men det er gjort mye forskning på og det finnes mye forskningsbasert litteratur på dette som en kan sette seg inn i dersom en er i tvil.

Anonymkode: c4e9d...ad4

Som man lærer på vgs, uni og høyskole; siter kildene dine.

[Gjest Jegskulleønskeat]

På 5.8.2018 den 13.15, AnonymBruker skrev:

Livsmestring blir her en resiliensfaktor for utvikling av psykiske lidelser etter slike hendelser.

Dere må gjerne benekte det, men det er gjort mye forskning på og det finnes mye forskningsbasert litteratur på dette som en kan sette seg inn i dersom en er i tvil.

Anonymkode: c4e9d...ad4

Selvsagt.

Endret 3. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Sushi skrev:

Jeg lærer dem å snakke om følelsene sine og at det ikke er farlig å være lei seg, sint eller redd.

Jeg lærer dem at innsats og pågangsmot er viktigst, ikke et perfekt resultat.

Jeg lærer dem å ta ansvar for sine egne handlinger og å tenke over hvordan de behandler andre, og hvordan de lar andre bli behandla.

Samme her 

Anonymkode: cac67...579

[AnonymBruker]

Jeg er lærer, og møter ofte barn som aldri har tapt i noe før de begynner på skolen. Der taper de i ulike leker, spill m.m. , og det er det langt i fra alle som takler! Enkelte blir satt ut i timesvis. De klarer ikke å konsentrere seg, jobbe e.l. Noen gråter til de får viljen sin ("OK, du ble ikke tatt!"). Enkelte foreldre støtter oppunder barnet.  Én mor ringte f.eks. fordi sønnen hadde blitt ute i "Haien kommer". Da han ble tatt, slo han en annen gutt, gråt og var lei seg inover en time. Jeg var med ham og trøstet uten å la ham "vinne". Dette mente moren at ble helt feil. Jeg burde visstnok sagt at han ikke ble ute likevel, og latt ham være hai hver gang de skal leke fremover...

Jeg mener at det er viktig å lære barna at man ikke kan være best i alt. La dem tape i spill o.l. fra de er små. Da lærer de å takle dette bedre også seinere.

Anonymkode: a25e8...423

[Gjest Jegskulleønskeat]

På 5.8.2018 den 13.34, AnonymBruker skrev:

Jeg er lærer, og møter ofte barn som aldri har tapt i noe før de begynner på skolen. Der taper de i ulike leker, spill m.m. , og det er det langt i fra alle som takler! Enkelte blir satt ut i timesvis. De klarer ikke å konsentrere seg, jobbe e.l. Noen gråter til de får viljen sin ("OK, du ble ikke tatt!"). Enkelte foreldre støtter oppunder barnet.  Én mor ringte f.eks. fordi sønnen hadde blitt ute i "Haien kommer". Da han ble tatt, slo han en annen gutt, gråt og var lei seg inover en time. Jeg var med ham og trøstet uten å la ham "vinne". Dette mente moren at ble helt feil. Jeg burde visstnok sagt at han ikke ble ute likevel, og latt ham være hai hver gang de skal leke fremover...

Jeg mener at det er viktig å lære barna at man ikke kan være best i alt. La dem tape i spill o.l. fra de er små. Da lærer de å takle dette bedre også seinere.

Anonymkode: a25e8...423

Helt enig! 

Endret 3. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[AnonymBruker]

Dette er så tragisk! 

Har er stebarn hvor jeg må holde meg igjen for å ikke bli den store slemme, for jeg ser så godt hvordan mor, farmor og farfar og tante lar han få viljen sin hele tiden. «Du er best» i alt hele tiden. Når han blir lei seg får han ikke være lei seg en gang fordi «se her, vi gjør dette i stedet, du kan heller få denne». Dette har gjort at gutten på 6 år ikke gidder å lære seg nye ting når han ikke er flink i det med engang, og at han bli sur for småting hele tiden....

Anonymkode: ab6f2...b41

[Lycka]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er lærer, og møter ofte barn som aldri har tapt i noe før de begynner på skolen. Der taper de i ulike leker, spill m.m. , og det er det langt i fra alle som takler! Enkelte blir satt ut i timesvis. De klarer ikke å konsentrere seg, jobbe e.l. Noen gråter til de får viljen sin ("OK, du ble ikke tatt!"). Enkelte foreldre støtter oppunder barnet.  Én mor ringte f.eks. fordi sønnen hadde blitt ute i "Haien kommer". Da han ble tatt, slo han en annen gutt, gråt og var lei seg inover en time. Jeg var med ham og trøstet uten å la ham "vinne". Dette mente moren at ble helt feil. Jeg burde visstnok sagt at han ikke ble ute likevel, og latt ham være hai hver gang de skal leke fremover...

Jeg mener at det er viktig å lære barna at man ikke kan være best i alt. La dem tape i spill o.l. fra de er små. Da lærer de å takle dette bedre også seinere.

Anonymkode: a25e8...423

Herre min hatt, snakk om å ødelegge for barna sine. Tror nesten ikke mine egne ører. Veldig bra at du sto på ditt og ikke lot han vinne 👍

[AnonymBruker]

1 time siden, Jegskulleønskeat skrev:

Selvsagt. Jeg kom selv fra et hjem hvor jeg opplevde komplekse relasjonstraumer, og jeg er enda mye preget (går i behandling) av dette selv om jeg har levd 17 år i stabilitet hos nye foreldre. 

Har man f.eks opplevd såpass alvorlige traumer at dette er med på å forandre hjernen som barn- så kan man gi så mye trygghet, omsorg og stabilitet man vil- personen vil alltid være preget av tidligere misbruk, omsorgssvikt og separasjon. 

Det er ikke det dette handler om. Selv om du opplevde omsorssvikt og fikk skader av Det, så betyr det ikke at vi ikke skal lære barn livsmestring.

Anonymkode: c4e9d...ad4

[Gjest Jegskulleønskeat]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke det dette handler om. Selv om du opplevde omsorssvikt og fikk skader av Det, så betyr det ikke at vi ikke skal lære barn livsmestring.

Anonymkode: c4e9d...ad4

Selvfølgelig. Det er veldig viktig at barn lærer livsmestring! Absolutt 

[Ulrikke]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er lærer, og møter ofte barn som aldri har tapt i noe før de begynner på skolen. Der taper de i ulike leker, spill m.m. , og det er det langt i fra alle som takler! Enkelte blir satt ut i timesvis. De klarer ikke å konsentrere seg, jobbe e.l. Noen gråter til de får viljen sin ("OK, du ble ikke tatt!"). Enkelte foreldre støtter oppunder barnet.  Én mor ringte f.eks. fordi sønnen hadde blitt ute i "Haien kommer". Da han ble tatt, slo han en annen gutt, gråt og var lei seg inover en time. Jeg var med ham og trøstet uten å la ham "vinne". Dette mente moren at ble helt feil. Jeg burde visstnok sagt at han ikke ble ute likevel, og latt ham være hai hver gang de skal leke fremover...

Jeg mener at det er viktig å lære barna at man ikke kan være best i alt. La dem tape i spill o.l. fra de er små. Da lærer de å takle dette bedre også seinere.

Anonymkode: a25e8...423

Dette ser jeg også i jobben min. Vet ikke om jeg skal le eller grine, så holder meg profesjonell samtidig som jeg sier min mening, også tenker jeg stakkars barn og stakkars foreldre som ikke forstår at de gjør barna sine en gigantisk bjørnetjeneste... 

[AnonymBruker]

Vi har hatt utfordringer med familiemedlemmer som har selvmordsforsøk bak seg. Jeg ser på dette som en meget viktig oppgave når man er forelder, å forebygge dette mest mulig. 

 

Spesielt for gutter er det viktig at man øver dem til å snakke om det de føler når de har det tøft. Om man selv føler at man ikke når inn til dem som forelder, må man forklare dem viktigheten av å finne en voksen å stole på, tante, helsesøster etc. 

 

Gutter SKAL få lov til å gråte foran andre. Man SKAL kunne bli vist omsorg for offentlig. For eksempel i begravelser SKAL man kunne tåle å få en trøstende skulder over seg. Det BØR IKKE være flaut på noe vis, fordi man er gutt/mann!!

 

Sånn ellers er jeg enig i mye av det som er nevnt over her.

Anonymkode: a2e12...9ce

[Gjest Mass]

Jeg tenker at det først og fremst er viktig å danne en sterk og solid grunnmur av trygghet og stabilitet. Og at hverdagen er forutsigbar for barnet, spesielt når de er små. 

Lære dem å håndtere sine følelser. Jeg velger selv mye refleksjon og kommunikasjon med mine barn. Jeg synes det er viktig å lære å kjenne sitt følelsesregister og reaksjonsmønster for å kunne lære seg å håndtere det. 

Jeg bruker mye mentalt arbeid for å forberede dem før handling for å få dem med i prosessarbeidet. Jeg følger dem på utviklingsstigen og jobber meg gjennom fasene de går gjennom. Pusher dem aldri på noe.

Selvstendighet.

Jeg husker når min eldste var ca 1,5 år. Jeg satt og observerte ham da han var på vei ned en liten trapp med to trinn. Der stod han og veide for og imot, og prøvde seg frem for å finne en løsning på hvordan han skulle komme seg ned trappen. Jeg ga ham rom for å prøve seg frem for jeg synes det er interessant å se hvordan de går frem og jeg så at han hadde kontroll. Så kom min mor løpende og ble helt hysterisk "han er på vei utfor trappen, pass på!" og skulle til å ta ham før han fikk kommet seg ned. Min sønn fikk med seg dette og skyndte seg ned trappen på en mer ukontrollerbar måte. Fordi at han ville gjøre dette selv og så at mormoren kom til å hindre ham i dette. Jeg synes dette var superinteressant å se den gang, så jeg har fortsatt med å holde meg i bakgrunnen for å gi dem tryggheten til å kunne prøve seg selv. Når han kom ned så var så stolt og han ble stående å se stolt på trappen for å ta det hele innover seg. Og der kommer jeg inn. "Kom du deg ned på egenhånd, så flink du er! Ja, jeg så at du prøvde deg litt frem og tilbake, det var veldig lurt". 

Og ikke minst, jeg er svært bevisst på at jeg er et forbilde og en rollemodell for barna. Jeg er ikke superseriøs hele tiden og kan være ganske leken av meg. Min eldste og jeg elsker å konkurrere og jeg går all in for å vinne. Liker ikke å tape selv, men går ikke i kjelleren heller om jeg gjør det. Holder alt ekte og realistisk, og i seriøse stunder går jeg rett i kjernen på problemet slik at de skjønner at det ikke er noe vits i å prøve å lure meg eller lure seg unna ting. Konfronter og forholde seg til sannheten som også kan være ubehagelig. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

I min manns famile lærer de barna at de klarer alt de vil. Min 3-åring får høre at man må øve om man skal få ting til. Om man gir en forventning om at alt går med engang vil de gå på mange smeller. Det er et av mine grep, og flere skal de bli. Å forholde seg til livets realiteter er viktig.

Anonymkode: d06fb...1a7

Dette er veldig viktig! Barna må lære seg å mislykkes - og å prøve igjen. 

Anonymkode: 9d02b...5db

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg mener at det er viktig å lære barna at man ikke kan være best i alt. La dem tape i spill o.l. fra de er små. Da lærer de å takle dette bedre også seinere.

Anonymkode: a25e8...423

Når mitt barn vinner, så vinner hun fortjent! Jeg har aldri latt henne vinne, ikke engang da hun var 2 år. Hun vil enda spille med meg, og går nå i tredje klasse og vinner støtt og stadig over meg, men tar det helt fint når jeg vinner 😊

hun vet at øvelser gjør mester. Her øver vi gjerne sammen, noen ganger gjør hun alene. 

Anonymkode: 25b28...44f