AnonymBruker Skrevet 5. august 2018 #1 Skrevet 5. august 2018 Hei, jeg er ny her og dette er mitt første innlegg. Etter å ha lest mange innlegg, med lignende temaer, tenkte jeg at kanskje jeg også kunne få noen råd. For noen måneder tilbake innledet jeg et slags forhold til naboen. Han er også bestekompisen til mannen min blant de som bor nær oss. Vi fikk sjansen da vi var alene, det var en del alkohol innvolvert, og vi sa begge at vi hadde tenkt på og hatt lyst til dette lenge. Vi stoppet oss selv "i tide" denne første kvelden og det ble bare klining og kos... Ble enige om å glemme hele greia. Så, noen uker senere dukket muligheten opp igjen og jeg sov hjemme hos han. Igjen var det alkohol innvolvert. Men vi fortsatte om morgenen når begge var edru. Etter dette fulgte en periode med en del meldinger, tlf samtaler. Det ble en natt til, hvor det også var alkohol innvolvert. Disse nettene med alkohol var det tydelig at han hadde problemer med potensen i påvirket tilstand, så det ble litt amputert det vi fikk gjort. Han foreslo derfor å møtes edru fordi han hadde noe å bevise. Det ble en ganske fantastisk kveld. Etterfulgt av en del mld, og vi vil gjerne gjøre det igjen . Men ingen av oss er i villige til å ta noe risiko eller bryte med våre respektive partner. Nå har vi blitt enige om at dette er dødfødt. Ja, vi vil ha hverandre på en måte og tror det sikkert kunne blitt veldig fint. Men jeg og mannen min skal flytte herfra pga jobb og vi har bare noen få mnd igjen her, jeg et fast bestemt på å bli med han. Jeg er glad i han, vi har det fint på veldig mange måter. Naboen har et ræva forhold til sin kone, men de har to barn som han selvfølgelig prioriterer høyt og han blir pga dem. Likevel føler jeg meg nærmest besatt av tanken på å ha sex med han så mange ganger som mulig før jeg flytter herfra. Tenker på det hele HELE tiden. Partnerne våre reiser begge mye i jobbsammenheng, så det er mange muligheter sånn sett. Men tenk om ungene hadde sett eller skjønt noe, eller noen i nabolaget?! Jeg vet det er dumt å gjøre dette her, men denne følelsen av at jeg bare MÅ er så overveldende. Jeg lurer på om jeg begynner å falle for han, kanskje det ikke bare er seksuelt likevel. Men vet at han ikke ville gått fra samboer og barna. Lurer på hvordan det blir å flytte fra han. Føler meg egentlig forelska, men samtidig elsker jeg jo mannen min. Så, hvis noen har vært i lignende situasjoner eller har noen råd (gjerne fordømmelse også, jeg trenger det visst) vil jeg gjerne høre fra dere... Anonymkode: fd2d9...d51
AnonymBruker Skrevet 5. august 2018 #3 Skrevet 5. august 2018 Vi får starte et sted da.... 1. Hvorfor er du utro? Er det noe som mangler i ekteskapet? Isåfall bruk energi på det istedet for på naboen. 2. Nei du er ikke forelsket. Du er kåt og prøver å rettferdiggjøre utroskapen ved å skylde på forelskelse, for det er liksom litt bedre. Hele innlegget viser at dette var noe dere planla, ikke noe spontant som bare skjedde. 3. Sjangsen for å bli tatt er mye større når det er noen i nær krets. Og ja, ungene vil stusse over at mamma overnatter hos naboen. Anonymkode: f5d2e...d00 6
AnonymBruker Skrevet 5. august 2018 #4 Skrevet 5. august 2018 Her vil du få mye fordømmelse, bare vær forberedt på det. Hvis du vil ha sex med andre, må du gå fra mannen din, rett og slett. Det du gjør er ufattelig respektløst. Når det er sagt, har jeg dessverre erfaring med utroskap, hvor jeg har vært den utro. Jeg hadde et seksuelt forhold til en kollega i noen mnd, mens jeg og samboeren (nå eks) hadde en dårlig periode. Jeg tenkte kun på å være med denne fyren, var hekta. Til slutt fortalte jeg om det til en venninne, og hun klarte heldigvis å banke vett i skallen på meg. Hun sa klart og tydelig fra til meg om hvor forferdelig og respektløs hun syntes jeg var. Da tok jeg til fornuft, kutta fyren ut, sletta han fra alt av sosiale medier, og bytta jobb, faktisk. Nå ble det slutt mellom meg og samboeren min uansett, da vi ikke hadde de rette følelsene for hverandre. Det var nok også mye av grunnen til at jeg var utro. Men nå er jeg singel og kan gjøre hva jeg vil, med god samvittighet. Utroskap hører ikke hjemme noe sted! Anonymkode: bafd2...120 4
Marita33 Skrevet 5. august 2018 #5 Skrevet 5. august 2018 (endret) Slettet dette Endret 5. august 2018 av Marita33 Slettet
AnonymBruker Skrevet 5. august 2018 #6 Skrevet 5. august 2018 Skill deg fra mannen din. Det du gjør nå er dritslemt gjort ovenfor både han og ungene dine. Dritslemt. Etter du har gjort slutt med mannen din er det bare å pule på. Å fortsette som nå er idioti. Er behovet ditt for å pule viktigere for deg enn ungene dine? Du risikerer å gå glipp av 50% av oppveksten deres. Er det verdt det? I tillegg til dette så sier du til barna dine at det er greit om partner i fremtidige forhold er utro mot dem og begandler de dårlig. Det er ikke noe en god mor gjør...Det vet du. Gjør det riktige ts. Anonymkode: 601d4...58e 5
AnonymBruker Skrevet 5. august 2018 #7 Skrevet 5. august 2018 Er ikke jeg som har barn, men naboen har barn.. men tror ikke han synes det er så kult å være utro mot mora til ungene. Men hun mora er jo nesten aldri hjemme da, og de har visstnok aldri sex sier han. Anonymkode: fd2d9...d51
AnonymBruker Skrevet 5. august 2018 #8 Skrevet 5. august 2018 Jævla svake, narsissistiske drittfolk begge to. Er vel ikke så mye mer å si om saken. Anonymkode: d4d59...8dc 2
Gjest Kariannne Skrevet 5. august 2018 #9 Skrevet 5. august 2018 Stopp mens leken er god. Den besettelsen du snakker om går over. Jo mer du dyrker det dere har hatt, jo mer besatt blir du. Ja mulig du begynner å falle for han, å desto lurere gjør du i å stoppe. Du lager bare mye vondt for deg selv og viktigst av alt, du sårer partneren din og nabokona. Det er så stygt det dere holder på med, mot de to andre, at du burde føle en enorm skam!
AnonymBruker Skrevet 5. august 2018 #10 Skrevet 5. august 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg er glad i han Du har en noe spesiell måte å vise det på... Anonymkode: cc0f9...695 2
AnonymBruker Skrevet 5. august 2018 #12 Skrevet 5. august 2018 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Er ikke jeg som har barn, men naboen har barn.. men tror ikke han synes det er så kult å være utro mot mora til ungene. Men hun mora er jo nesten aldri hjemme da, og de har visstnok aldri sex sier han. Anonymkode: fd2d9...d51 Det sier de alle sammen. Damer som går på eldgamle klisjeer a la "min kone forstår meg ikke og gir meg ikke sex" har hønsehjerne. Anonymkode: e015f...c45 8
AnonymBruker Skrevet 5. august 2018 #13 Skrevet 5. august 2018 Mange av de som er utro blir dratt inn i fantasien på hvor fantastisk livet blir med ny partner. Når de forteller partneren om utroskapen sprekker ofte den boblen og de innser at de vil jobbe for det ekteskapet de er i. Det dukker også opp masse problemer hvis man bestemmer seg for å satse på han nye. Skilsmisse, triste barn som skal bo to steder og kanskje ikke går overens med den nye partnerens barn, bitter eks, mistanke om at den nye partneren vil være utro mot deg også (er veldig vanlig i forhold som starter med utroskap) og mye annet som man ikke ser når man er betatt av noen. Mitt råd er å gi det et halvt år for å se om forelskelsen gir seg før du gjør noe som helst. Anonymkode: 60f25...a90 4
AnonymBruker Skrevet 5. august 2018 #14 Skrevet 5. august 2018 42 minutter siden, AnonymBruker skrev: Mange av de som er utro blir dratt inn i fantasien på hvor fantastisk livet blir med ny partner. Når de forteller partneren om utroskapen sprekker ofte den boblen og de innser at de vil jobbe for det ekteskapet de er i. Det dukker også opp masse problemer hvis man bestemmer seg for å satse på han nye. Skilsmisse, triste barn som skal bo to steder og kanskje ikke går overens med den nye partnerens barn, bitter eks, mistanke om at den nye partneren vil være utro mot deg også (er veldig vanlig i forhold som starter med utroskap) og mye annet som man ikke ser når man er betatt av noen. Mitt råd er å gi det et halvt år for å se om forelskelsen gir seg før du gjør noe som helst. Anonymkode: 60f25...a90 Kloke råd Anonymkode: 0c98b...db6
AnonymBruker Skrevet 5. august 2018 #15 Skrevet 5. august 2018 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Hei, jeg er ny her og dette er mitt første innlegg. Etter å ha lest mange innlegg, med lignende temaer, tenkte jeg at kanskje jeg også kunne få noen råd. For noen måneder tilbake innledet jeg et slags forhold til naboen. Han er også bestekompisen til mannen min blant de som bor nær oss. Vi fikk sjansen da vi var alene, det var en del alkohol innvolvert, og vi sa begge at vi hadde tenkt på og hatt lyst til dette lenge. Vi stoppet oss selv "i tide" denne første kvelden og det ble bare klining og kos... Ble enige om å glemme hele greia. Så, noen uker senere dukket muligheten opp igjen og jeg sov hjemme hos han. Igjen var det alkohol innvolvert. Men vi fortsatte om morgenen når begge var edru. Etter dette fulgte en periode med en del meldinger, tlf samtaler. Det ble en natt til, hvor det også var alkohol innvolvert. Disse nettene med alkohol var det tydelig at han hadde problemer med potensen i påvirket tilstand, så det ble litt amputert det vi fikk gjort. Han foreslo derfor å møtes edru fordi han hadde noe å bevise. Det ble en ganske fantastisk kveld. Etterfulgt av en del mld, og vi vil gjerne gjøre det igjen . Men ingen av oss er i villige til å ta noe risiko eller bryte med våre respektive partner. Nå har vi blitt enige om at dette er dødfødt. Ja, vi vil ha hverandre på en måte og tror det sikkert kunne blitt veldig fint. Men jeg og mannen min skal flytte herfra pga jobb og vi har bare noen få mnd igjen her, jeg et fast bestemt på å bli med han. Jeg er glad i han, vi har det fint på veldig mange måter. Naboen har et ræva forhold til sin kone, men de har to barn som han selvfølgelig prioriterer høyt og han blir pga dem. Likevel føler jeg meg nærmest besatt av tanken på å ha sex med han så mange ganger som mulig før jeg flytter herfra. Tenker på det hele HELE tiden. Partnerne våre reiser begge mye i jobbsammenheng, så det er mange muligheter sånn sett. Men tenk om ungene hadde sett eller skjønt noe, eller noen i nabolaget?! Jeg vet det er dumt å gjøre dette her, men denne følelsen av at jeg bare MÅ er så overveldende. Jeg lurer på om jeg begynner å falle for han, kanskje det ikke bare er seksuelt likevel. Men vet at han ikke ville gått fra samboer og barna. Lurer på hvordan det blir å flytte fra han. Føler meg egentlig forelska, men samtidig elsker jeg jo mannen min. Så, hvis noen har vært i lignende situasjoner eller har noen råd (gjerne fordømmelse også, jeg trenger det visst) vil jeg gjerne høre fra dere... Anonymkode: fd2d9...d51 Har vært i samme situasjon, og det er i ettertid den største skammen jeg har følt i mitt liv. Nå er det 20 år siden, og hele tiden har jeg bare følt skam over det jeg gjorde og deltok i med naboen, som også var venn med mannen min. For et svik fra både meg og han!!! Gå ut av det, ikke ha noe forhold til naboen! Du kommer til å angre!' I ettertid ble jeg skilt fra mannen min, men han vet enda ikke noe om dette. Men jeg følte at jeg ikke kunne ha et samliv med han med det jeg hadde gjort mot han. Det var ikke bare det at jeg hadde vært utro som var grunn til skilsmisse, men jeg følte sterkt på at jeg ikke kunne være i et forhold med han når jeg hadde vært utro. Nå er jeg i et forhold som har vart i mange år, og jeg har aldri vært utro igjen. Det gjør jeg bare ikke. Jeg skal ikke ha noe som er en mørk sky mellom meg og min kjæreste. Jeg har et veldig godt forhold med min "nye" mann nå, og har lært på den harde måten med skam og mye skyldfølelse at det ikke er verdt det. Du gjør deg selv til søppel når du har sex med din manns venn. Jeg vet det, for jeg har vært der, og føler på akkurat det. Anonymkode: 3fc11...4b4 6
AnonymBruker Skrevet 5. august 2018 #16 Skrevet 5. august 2018 Om du er et normalt friskt menneske TS vil du slite i åresvis med konsekvensene av det du holder på med. Du er på god vei å skade mange nå. Du har allerede skadet deg selv. Bare legg deg det på minnet - dette du gjør nå vil du bære med deg resten av livet. Anonymkode: b9d9c...297
AnonymBruker Skrevet 6. august 2018 #17 Skrevet 6. august 2018 Jeg har også vært "besatt" av naboen/venninna til samboeren, og jeg har også fått de kåte blikkene fra henne. Men jeg gjorde ingenting. Det jeg forstod var at det var noe riv ruskende galt når jeg så samboeren min i snakk med venninna si og glatt overså samboeren mens jeg tenkte på hvor intenst jeg ville ha venninna hennes. Dermed bidro dette til at jeg gjorde det slutt. Uten å fordømme så synes jeg helt generelt at fascinasjon/flørt/kanskje småforelskelse for, med og i andre kan være greit, men når det blir for sterkt er man nødt til å spørre seg hva det sier om en selv, om forholdet man er i og om fremtiden. Anonymkode: d6593...8ec 1
Eplen Skrevet 6. august 2018 #18 Skrevet 6. august 2018 20 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg er glad i han, vi har det fint på veldig mange måter. (..) men samtidig elsker jeg jo mannen min. Anonymkode: fd2d9...d51 Du virker ikke så særlig glad i mannen din når du ikke greier å holde beina dine igjen for andre menn..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå