Får ikke viljen grining

[Gjest Pearl ikke innlogget]

Trenger noen fornuftige svar raskt.

Jeg passer 2 barn + min egen datter. Den ene jenta er to år og har en veldig sterk egen vilje som er vel og bra men det er ikke alltid bare posetivt.

Spes. mora ler av jentungen når hun nekter å ta på lue eller jakke, så sier hun at de er så herlige når de har egen vilje.

Men jeg sliter litt med det. Jenta liker ikke å være ute og kan grine opp til 1 time for å få komme inn. Får hun ikke akkurat den leken hun vil ha griner hun i evigheter. Problemet er at hun ikke slutter å grine og jeg har rett og slett litt problemer med å trøste når hun griner fordi hun ikke får viljen sin.

Har noen vært innom noe lignende?? Har dere noen gode råd??

[Gjest gjest1]

Forklar mora at ho ikkje må la barnet få bestemme alt sjølv, vel er det bra å vere eigenrådig, men barn treng sterke vaksenpersonar som set klare grenser, slik er det berre...

[Gjest fimlene]

Høres vanskelig ut når moren gjør det på den måten. jeg velger å tru at hun ikke vet bedre og din oppgave blir da å være et eksempel ved å være bestemt mot jenta også når mor hører på. du må finne din måte å gjøre det på, men bare ha de samme grensene når mor kommer som du ellers praktiserer.

Det finnes så mange "rare" foreldre. lykke til

[Gjest lilletroll]

Uff det var en lei situasjon. Men det er jo hevet over enhver tvil at det er moren som er problemet her...Grunnen til at hun gråter er jo at hun er vant til å få det som hun vil, og i hvertfall får hun det som hun vil når hun gråter.

Du sier det blir vanskelig å trøste når hun gråter fordi hun ikke får viljen sin, vel da får du bare si at du skjønner hvorfor hun er sinna/lei seg, men at man kan ikke alltid få det som man vil. Utover det synes jeg ikke det er påkrevet med trøsting. Da får hun jo hyggelig oppmerksomhet for sin uønskede oppførsel, og det har vel ingen hensikt?

Som de andre her sier, vis at du er den som bestemmer og vær mot henne som du er mot ditt eget barn, så tenker jeg at hun etterhvert vil oppføre seg vedre når hun er hos deg i det minste, selv om hun kanskje fortsetter på samme måte hjemme...men det er jo ikke ditt problem

[Gjest Pearl ikke innlogget]

Takk dere engler.

Jeg må innrømme at jeg faktisk følte meg litt slem etterhvert når jenta grein og grein uten at jeg tok henne på fanget og trøstet. Men som jeg er helt enig med dere i jeg vil ikke/kan ikke belønne henne med mye oppmerksomhet og trøst for da vil hun aldri stoppe med dette tullet hos meg.

Jeg vet at det kan bli noen tøffe uker med måling på hvem som har sterkest vilje og den kampen kan jeg ikke tape fordi det er to andre barn som må se at det er jeg som bestemmer og setter regler og grenser. Så får vi bare holde ut skriking i evigheter av og til.

Jeg ser at denne jenta har blitt mye dullet og dallet med. Spesielt når hun våkner etter luren sin, så skal hun sitte og kose og tutte på fanget i evigheter, det nytter ikke for meg å sette henne ned med en gang, da skriker hun. Desverre med to små barn til er det som regel ikke tid til å sitte å dikke for lenge om gangen.

Hun blir og veldig fornærmet og skriker hvis andre voksne prøver å hjelpe henne eller andre barn kommer borti eller har kursen for leker hun har rundt seg.

Jeg føler at jeg ikke kan fortelle foreldrene hvordan de skal gjøre, ikke gjøre i forhold til sin egen datter. Oppdragelse er et veldig ømtåelig emne og jeg er redd det ikke vil gagne noe at jeg sier at de ikke må la henne få viljen sin for mye hjemme.

Nei jeg kommer til å videreføre min oppdragelse hos meg så må hun på sikt bare innfinne seg med at slik er det hos meg og slik er det hjemme.

[Gjest Anonymous]

Noen burde heller skaffe seg teddybjørn fremfor unger.

[Gjest Leola]

Du gjør det som du mener er riktig og slik som du vil og må ha det for å få hverdagen til å fungere. Men jeg synes ikke du skal fortelle moren hvordan hun skal oppdra sitt eget barn - det blir litt vel frekt synes jeg og egentlig ikke noe som du har noe med.

Å si at noen burde skaffe seg teddybjørn istedet for barn slik gjesten over her sier - det er bare for dumt. Eller var det du som mente at jeg burde skaffe meg en kosepute istedet for hund fordi jeg dusjer bena hans hver gang vi har gått tur ? Folk kan være gode foreldre selvom de ikke gjør alt likt deg, vet du ...

[Fru Blå]

Jeg synes ikke det er nødvendig at du skal si til moren hvordan hun bør oppdra barnet. De må få lov å velge en oppdragelse som passer inn i deres liv.

Tror det er viktig at du har klare regler helt fra begynnelsen og er nøye med å følge dem.

Jenta vil etterhvert lære at når hun er hos deg så er det dine regler som gjelder og hjemme er det andre regler.

Jeg tror at med dine regler vil du vil få det mye lettere enn foreldrene hennes får hjemme hos seg.

Lykke til i allefall!

Det blir sikkert ikke så lett for deg i begynnelsen.

[Gjest Embla s]

Du gjør det som du mener er riktig og slik som du vil og må ha det for å få hverdagen til å fungere. Men jeg synes ikke du skal fortelle moren hvordan hun skal oppdra sitt eget barn - det blir litt vel frekt synes jeg og egentlig ikke noe som du har noe med.  

Å si at noen burde skaffe seg teddybjørn istedet for barn slik gjesten over her sier - det er bare for dumt.  Eller var det du som mente at jeg burde skaffe meg en kosepute istedet for hund fordi jeg dusjer bena hans hver gang vi har gått tur   ? Folk kan være gode foreldre selvom de ikke gjør alt likt deg, vet du ...

Enig!

Og det du (trådstarter) vet om foreldrenes barneoppdragelse er vel akkurat det du ser når de henter/bringer? Det er ikke sikkert mor orker/vil ta kamper med datteren i de situasjonene.

Det er forskjell på krokodilletårer og gråt! Trøst henne når hun gråter og ignorer henne når hun "gråter" for å få viljen sin, og ros henne når hun slutter å "gråte".

[Gjest Anonymous]

Har passet en del unger og jeg orker ikke slikt "fjas". Pleier å si til ungen rolig og vennlig at når du er her så er det jeg som bestemmer. Du kan grine så lenge du gidder, men det blir mye hyggeligere om vi heller kan gå ut å leke.

Pleier også si fra en stund på forhånd om hva planene for dagen er og ta de med på råd slik at de ikek føler seg overkjørt: Først skal vi spise frokost og så skal vi ut å leke etterpå. Nå er det snø og det kunne kanskje vært gøy å ake i bakken bak huset. Har du lyst til å ake, eller vil du heller lage snømann?

Pleier å fungere etter å ha sagt det en del ganger.

[glaciera]

Unger har en fantastisk evne til å akseptere. Hun kommer snart til å skjønne at det er andre regler hos deg enn hjemme, så du kan bare kjøre på med ditt opplegg - som høres fullstendig rimelig ut, spør du meg!

Barnet må jo også lære å ta hensyn til andre og at av og til må hun jenke seg for andre, av og til jenker andre seg for henne.

Jeg ville forklart henne vennlig men bestemt hva du forventer av henne når en konfliktsituasjon oppstår, så overse henne inntil hun etterkommer deg, og så gi masse ros og kos for at hun gjorde som du sa til slutt.