AnonymBruker Skrevet 4. august 2018 #1 Skrevet 4. august 2018 Min samboer er ikke særlig interessert i å snakke om dette med å prøve å få barn. Altså, han er med i praksis, men vil ikke snakke om det. Sier jeg at jeg tror jeg har eggløsning snart, er han veldig ivrig sexuelt, vi har mer sex enn før, så han ønsker dette, men vil bare ikke snakke om det. Den dagen jeg forhåpentligvis kommer med positiv test er jeg sikker på han blir veldig glad, men han viser ingen følelser rundt det nå. Er det flere med sånne menn?😂 det er jo forsåvidt greit, men det hadde vært fint å kunne dele tankene mine med han av og til. Kanskje det er hans måte å ikke få for høye forventninger, distansere seg litt fra det, for ikke bli skuffet om det tar tid. Men jeg føler meg liksom litt alene nå i prøveperioden, da jeg får inntrykk av at andre par snakker så mye sammen om det. Anonymkode: 209be...96c
AnonymBruker Skrevet 4. august 2018 #2 Skrevet 4. august 2018 Samme her! Har sagt til han at jeg trenger at han prøver å være mer involvert iallefall. Her har vi vært prøvere i ett år, og skal snart til legen for utredning av dette. Da må jeg ha han litt mer involvert følelsesmessig også så jeg ikke er helt alene om bekymringer og tanker.. Anonymkode: 5d95b...cf0
AnonymBruker Skrevet 4. august 2018 #3 Skrevet 4. august 2018 Hadde aldri klart å ha det sånn... virker veldig ensomt og deprimerende. Hvordan kan man leve med noen,en dere prøver å få barn med,uten å snakke om det? Virker veldig usunt.... Anonymkode: 3ca01...bc4
frk.Sanna Skrevet 4. august 2018 #4 Skrevet 4. august 2018 (endret) Min mann er også sånn og jeg synst det er helt greit☺️ Snakker jo med han om jeg føler for det og vi har snakket om at vi ønsker et barn til.... Bruker heller venner/nett om å diskutere eggløsning etc😅 Menn trenger ikke delta på alt og er heller ikke interessert i mye av sånne ting.... Endret 4. august 2018 av frk.Sanna 1
AnonymBruker Skrevet 4. august 2018 #5 Skrevet 4. august 2018 Jeg gikk fullstendig inn i prøvingen. I en så stor grad at jeg er usikker på om det var sunt. Så mulig hans holdning er litt ok? Anonymkode: 2f835...60a 4
AnonymBruker Skrevet 5. august 2018 #6 Skrevet 5. august 2018 Samme her! Snakker lite og ingenting om det. Han er med på det, men vil ha mest mulig detaljer. Prøvde å involvere han i først i prøvingen, men da ble det pliktsex om han visste han MÅTTE prestere. Noe som resulterte i at vi hele prøveuken ikke fikk til å gjennomføre et samleie. Etter den mnd så sier jeg lite og ingenting om det annet enn hvilken uke vi må ha mye sex i. Vi har lite sex så derfor føler jeg at jeg må informere om hvilken uke vi helst før ha sex annenhver dag i🙈 men han trøster meg når jeg er lei meg og er veldig omsorgsfull og snill. Noen dager før siste mens var jeg deppa for jeg visste hva som kom. Han stilte opp og gjorde alt for at jeg skulle smile igjen og for meg er det nok. Han er mer sånn at "det skjer når det skjer" og jeg er mer "nå eller aldri". Er veldig dramatisk så igrunn like greit han er mer avslappet rundt det. Hender jeg savner å snakke med noen men da bryker jeg venner, familie og kg🤣 Anonymkode: 67c82...d85 1
AnonymBruker Skrevet 5. august 2018 #7 Skrevet 5. august 2018 På 4.8.2018 den 15.27, AnonymBruker skrev: Min samboer er ikke særlig interessert i å snakke om dette med å prøve å få barn. Altså, han er med i praksis, men vil ikke snakke om det. Sier jeg at jeg tror jeg har eggløsning snart, er han veldig ivrig sexuelt, vi har mer sex enn før, så han ønsker dette, men vil bare ikke snakke om det. Den dagen jeg forhåpentligvis kommer med positiv test er jeg sikker på han blir veldig glad, men han viser ingen følelser rundt det nå. Er det flere med sånne menn?😂 det er jo forsåvidt greit, men det hadde vært fint å kunne dele tankene mine med han av og til. Kanskje det er hans måte å ikke få for høye forventninger, distansere seg litt fra det, for ikke bli skuffet om det tar tid. Men jeg føler meg liksom litt alene nå i prøveperioden, da jeg får inntrykk av at andre par snakker så mye sammen om det. Anonymkode: 209be...96c På første barnet så var han ikke så gira og tilslutt så ble det ikke mer snakk om prøving, symptomer og testing. Kan være Fordi vi brukte over 2 år på å endelig få det til. Nå prøver vi på nummer to og han er mye mer delaktig. Anonymkode: cb894...ed8
AnonymBruker Skrevet 5. august 2018 #8 Skrevet 5. august 2018 Godt å se jeg ikke er den eneste med en "sånn mann"🙈 Nå når jeg har lest svarene deres og tenkt meg litt om, innser jeg at det kanskje er til det beste at han tar det hele så med ro. Så blir det en slags motvekt mot stressulfen meg... hadde han vært like opphengt som meg i alt som har med dette å gjøre, hadde jo dette vært rene galehuset. Han mener det skjer når det skjer, og å snakke om det hele veien gjør ikke at jeg blir gravid fortere. Og det er jo sant. Så lenge han viser i praksis at han også vil dette, får jeg nok bare roe meg ned litt og stole på at vi vil det samme, selv om vi ikke uttrykker det på samme måte. Anonymkode: 209be...96c 2
AnonymBruker Skrevet 5. august 2018 #9 Skrevet 5. august 2018 Min samboer var helt lik, men når jeg fikk positiv graviditets test, smilte han fra øre til øre 😍 bestemte at vi måtte feire med bedre middag og sjampanjebrus 😂🙈 hos han lå det mest i at det var en skummel tanke, men han ville at vi skulle prøve. Men han ville ikke snakke så mye om det å var mer at «det skjer når det skjer!» Anonymkode: 244b2...c91 1
Alvildeivf Skrevet 6. august 2018 #10 Skrevet 6. august 2018 På 4.8.2018 den 22.39, AnonymBruker skrev: Jeg gikk fullstendig inn i prøvingen. I en så stor grad at jeg er usikker på om det var sunt. Så mulig hans holdning er litt ok? Anonymkode: 2f835...60a Tror man bør finne en mellomting ja.. selvom man ønsker det ene og det andre fra en partner kan man ikke kreve at noen skal oppføre seg på måten du vil. Noen trenger å snakke masse om det ! Mens andre trenger det ikke.. jeg snakker også masse om det, så mye at jeg føler jeg kveler folk rundt meg med bare mitt 😓 så jeg har bestilt meg legetime for å få henvisning til terapeut /psykolog. Jeg vil ikke at prøvingen skal være hele livet mitt, men det er det nå. Og det blir for vanskelig rett og slett. Det skal ikke bestemme over livet mitt slik det gjør nå. Det blir usunt.. (men så har jeg fått beskjed om at det KAN være vanskelig for meg pga lav AMH)
AnonymBruker Skrevet 6. august 2018 #11 Skrevet 6. august 2018 2 hours ago, Alvildeivf said: Tror man bør finne en mellomting ja.. selvom man ønsker det ene og det andre fra en partner kan man ikke kreve at noen skal oppføre seg på måten du vil. Noen trenger å snakke masse om det ! Mens andre trenger det ikke.. jeg snakker også masse om det, så mye at jeg føler jeg kveler folk rundt meg med bare mitt 😓 så jeg har bestilt meg legetime for å få henvisning til terapeut /psykolog. Jeg vil ikke at prøvingen skal være hele livet mitt, men det er det nå. Og det blir for vanskelig rett og slett. Det skal ikke bestemme over livet mitt slik det gjør nå. Det blir usunt.. (men så har jeg fått beskjed om at det KAN være vanskelig for meg pga lav AMH) Jeg gikk også til psykolog, og det var veldig fint. Ufrivillig barnløshet er en sorgprosess med uvisst utfall. Håper det lykkes for deg og dere andre! Jeg skulle absolutt ønske det hadde gått enklere og fortere å få barn enn det gjorde. Alle disse årene har formet meg som person. På godt og vondt.. Anonymkode: 2f835...60a 1
Alvildeivf Skrevet 6. august 2018 #12 Skrevet 6. august 2018 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg gikk også til psykolog, og det var veldig fint. Ufrivillig barnløshet er en sorgprosess med uvisst utfall. Håper det lykkes for deg og dere andre! Jeg skulle absolutt ønske det hadde gått enklere og fortere å få barn enn det gjorde. Alle disse årene har formet meg som person. På godt og vondt.. Anonymkode: 2f835...60a Så godt å lese at andre der ute også trenger litt hjelp fra fagfolk! ☺️ Skjønner hva du mener, det går på forholdet også.på godt og vondt! Foreløpig har det styrket vårt forhold, heldigvis 😅
AnonymBruker Skrevet 7. august 2018 #13 Skrevet 7. august 2018 Jeg trodde jeg var alene om å føle meg ensom om prøvingen. Samboeren min vil ikke snakke om noe som har med prøvingen å gjøre. Jeg har heldigvis en god vennine jeg kan prate med, hun har 3 barn som hun har fått på den naturlige måten. Hun er min støttespiller og forstår at det er vanskelig for meg. Anonymkode: 81c16...139
AnonymBruker Skrevet 7. august 2018 #14 Skrevet 7. august 2018 "prøving" er et utrolig lite fengende ord. Normale arter, normale raser, normale individ og normale relasjoner prøver ikke. De bare gjør uten prevensjon. Kan du ikke føle deg til det bør du fryse egga dine.. De fleste normale mennesker trenger ikke prøve. Vi kuttet begge prevensjon og var straks i ventefase Anonymkode: 84305...795 1
AnonymBruker Skrevet 7. august 2018 #15 Skrevet 7. august 2018 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: "prøving" er et utrolig lite fengende ord. Normale arter, normale raser, normale individ og normale relasjoner prøver ikke. De bare gjør uten prevensjon. Kan du ikke føle deg til det bør du fryse egga dine.. De fleste normale mennesker trenger ikke prøve. Vi kuttet begge prevensjon og var straks i ventefase Anonymkode: 84305...795 Han er mann. Vi ha denne stående Anonymkode: 84305...795 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå