Kan du gå til mor&far hvis det virkelig kniper økonomisk

[Laban]

Har notert meg at det er veldig forskjellig hvor mye økonomisk hjelp folk mottar fra opphavet sitt.

Jeg har venninner på over 30 som stadig får noen tusenlapper om de sliter med en eller annen regning. Noen foreldre tilbyr seg på den annen side å betale for langweekend eller nye møbler, for eksempel. Andre leier billig i en leilighet foreldrene eier, osv.

Selv ville jeg heller overtrukket det som var av kredittkort (og betalt blodrente tilbake) enn å gå til mamma for å få hjelp med en utgift jeg ikke kunne dekke (selv om hun i og for seg har råd til det). Men jeg fikk hjelp til startkapital på leilighet, da.

[Gjest Melk]

Ja, jeg kan gå til dem, men jeg har aldri gjort det. Ville nok heller gått til dem enn å tatt opp lån.

Det har hendt at de har tilbudt seg å betale ulike ting på eget initiativ, eks 500 kr på husleien i en periode da jeg studerte, treningskort (de synes det er så flott at jeg trener...) mm.

[Kristin S]

Ja jeg kan gå til dem hvis det er noe. Synes ikke det er noe i veien for det, så lenge de har råd til det. Hadde de har dårlig økonomi hadde jeg aldri gjort det. Men de er da bare glad de kan hjelpe til!

[Gjest gjest1]

Jeg får endel økonomisk støtte nå så lenge jeg studerer. Det kan være alt fra hjelp til husleien eller mobilregningen til en sponset handletur på Rema.

Er enebarn og har to foreldre som tjener godt, så har ikke noe problemer med å ta imot penger fra dem.

Spør ikke om penger hvis jeg skal ut en helg eller til noe annet fjas, men er det noe viktig får jeg gjerne litt støtte ja.

[Dagoberta]

Jeg er 26 og får fremdeles iblandt penger av mamma og pappa.. :oops: Jeg spør dem ikke før alle andre utveier er prøvd, så jeg får en 500-lapp når jeg er ordentlig blakk en par-tre ganger i året.

Til mitt forsvar må jeg si at jeg har tenkt mye på at jeg burde være voksen og klare meg selv, så jeg spør dem stadig sjeldnere

[Gjest Anonymous]

Jeg kan. Og jeg har gjort det.

Ikke sånn "500 kroner nå og da", men rett og slett et lån. Det var klart at det skulle være et lån, og det var et lån, men vi betalte ikke renter da. Jeg var arbeidsledig, min samboer tjente lite, studielånet forfalt, og husleia skulle betales, og vi hadde rett og slett ikke penger.

Men nå har vi betalt det tilbake. Vi lånte litt av min samboers foredlre også, og de nekter å få det tilbake, enda vi var klar på at det var et lån, og sambo vil ikke presse dem heller. Så de pengene fikk vi visst... Men det var slett ikke meninga.

[LilleBille]

Jeg kan få - om jeg virkelig har behov for det.

Men jeg vil ikke.

Uansett er det greit å vite at det er mulig å gå til dem - om jeg skulle trenge det - selv om jeg vel ikke tror jeg kommer til å benytte meg av det.

Jeg har riktignok lånt penger til bil - med vanlig kontrakt - i stedet for å ta opp lån i bank med prioritet i huset.

Dette er et lån med vanlige vilkår - som renter etc. - eneste forskjellen er at jeg lånte av dem i stedet for i banken - og så "delte" vi det jeg sparte på etableringsgebyret.

[Gjest Anonymous]

Jeg har fått mye hjelp opp gjennom, men har aldri spurt. Men får romslige jule og gebursdagsgaver, og innimellom når jeg trenger noe, sier mamma at det kan hun kjøpe til meg. Jeg er veldig glad for all hjelp, og gir uttrykk for det. Min mann derimot, får aldri noe av sine foreldre, når det er jul og gebursdag strever de med å finne billige nok gaver. Og de har ikke dårlig råd. Men det gjelder bare ham, hans yngre søstre får alltid noe.

[Gjest Porselen]

Jeg har lånt noen kroner av mine foreldre to ganger, og begge ganger er beløpet betalt tilbake. To ganger siden jeg flyttet hjemmefra for 25 år siden. Men jeg prøver alt annet før jeg går til det skrittet og spørre mine foreldre om lån, for det første fordi jeg ønsker å klare meg selv og for det andre fordi at jeg blir kryssforhørt om hva jeg skal bruke pengene til og hvorfor jeg ikke har klart å legge opp penger selv osv. Og så får jeg aldri sjans til å glemme at jeg har vært så heldig at jeg har fått låne noen kroner.

Skal si at dette har gjort meg veldig økonomisk og bestemt på å klare meg selv.

[Furstina]

Nej det kan jag inte.

- det har jag inte kunnat sen jag var 21 och student.

Det är tvärt om jag som har fått hjälpa både mamma och pappa i pengaknipa.

Min mans föräldrar har det relativt gott ställt och bidrar ofta till kläder till barn och barnbarn - eller någon enstaka större gåva för att bidrag till Norge-resa för oss, eller andra ting till mannens syskon.

Hade vi behövt hjälp med en tandläkarräkning eller liknande skulle vi utan problem få hjälp - OM vi bad om den. Det gör jag inte.

Jag är självklart tacksam men är samtidigt lite obekväm och generad över den givmildheten.

[Jellyfish]

Jeg vet at jeg hadde fått hjelp hadde jeg spurt, men stoltheten min har en grense. Hadde jeg vært skikkelig desperat pga uforutsette regninger eller noe ville jeg nok kanskje spurt, men tjener jo egne penger og har alle forutsetninger for å ha orden på økonomien, så om jeg har sløst bort det jeg har tjent, så får jeg leve på vann og brød i tre uker til neste lønn.

[Trill]

Eg hadde uten tvil spurt dei i staden for å ta opp et forbruks lån!

Dei seie at eg må heller komme til dei å låne penga enn å låne med andre- så det mena dei og..

[Gjest Dixie i.i]

Ja, det kan jeg og har jeg.

Ikke slik at jeg får kontanter i lomma når jeg er på besøk, men jeg vet jeg kan spørre dem om større eller mindere lån når det trengs.

Har lånt penger av pappa til stalleien en gang, men de fikk han tilbake så snart jeg fikk lønning (var tull med lønningskontoret), i tillegg betaler han forsikringen på hesten.

De hjalp meg da jeg kjøpte leieligheten, og jeg fikk kjøleskap i innflyttningsgave.

I tillegg får jeg alltid tilbake bilen min med full tank når vi har byttelånt bil.... (de har 4x4 jeg trenger når jeg skal ha med hesten). De har god råd og liker å hjelpe, både meg broren min og lillesøsteren min. Men jeg ville aldri bedt dem om penger for å feste eller noe sånt.

[Veslejenta]

Jeg har nesten aldri bedt om økonomisk hjelp fra mine foreldre. De har det ikke veldig romslig økonomisk, og det de har til overs synes jeg at de med god samvittighet skal bruke på ferie. I tillegg har jeg klart meg bra til nå. Har spurt et par ganger om de kunne legge ut for meg til jeg fikk studielånet (fikk lån og stipend en gang i halvåret), men da var det gjerne rett før jeg fikk lånet, og jeg trengte penger til flybillett til studiestedet. Og jeg betalte alt tilbake.

Min samboers foreldre har det bra økonomisk. Vi bor i et hus som faren hans eier, og vi slipper med halv leie. Men det var faren som gjerne vil at vi skal bo der. Han ønsker at huset skal bli i familien, og at vi skal bosette oss fast der. Men vi to trenger ikke 120 kvadratmeter for oss selv, og hadde aldri bosatt oss et sted med så dyr leie hvis ikke faren ønsket det.

Moren til samboeren min har sponset han med BSU-penger hvert år. I fjor satte hun til og med inn penger uten å si ifra til han først. Rett og slett fordi hun vet at vi liker å klare oss selv..

[Gjest Gjesta]

Tja, jeg tror ikke de kan hjelpe meg så mye økonomisk nå, menb det har de gjort så mye at nå skel jeg klare meg selv..og det kommer jeg til å gjøre også heldigvis...er ganske økonomisk av meg og tro jeg skal klare meg godt..heldigvis

[Dødspingvinen]

Jeg er 22 og går av og til til mamma. Det er sjelden, men inntekten er ikke høy, og da låner jeg av og til ett sted mellom 200-500 kroner. Som jeg naturligvis betaler tilbake med en gang jeg får lønning.

Syns ikke det er så farlig siden jeg betaler tilbake alt med en gang.

[Gjest lilletroll]

Klart jeg KAN gå til mamma og pappa, men da skal det i såfall være SISTE utvei!! Det skal ikke gå utover mamma og pappa hvis jeg har vært dårlig til å planlegge e.l. Kommer det uforutsette utgifter er det alltids veier å gå som ikke involverer mamma og pappa. Ting og selge har jeg også om det skulle gå riktig ille. Tror ikke jeg ville gått til mamma og pappa før det stod om huset. Altså ville jeg spurt om hjelp hvis vi stod i fare for å miste det, og da vet jeg at vi ville fått hjelp.

[Gjest Gjesta]

Jeg kan spørre mine foreldre om hjelp økonomisk, og de hjelper gjerne, men jeg gjør det ikke.

Jeg er opplært til å tenke fremover og planlegge økonomi, nettopp for å unngå og være pengelens. Å måtte spørre mine foreldre om penger er jeg rett og slett for stolt til.

(Men det er likevel utrolig betryggende å vite at jeg har muligheten)

[nat26]

Jeg kan men jeg har aldri gjort det.Men om jeg det skulle være krise så hadde jeg gått til mamma istedet for å ta opp lån

[Gjest Anonymous]

Er det skikkelig krise kan jeg få låne 300-400 kr av mamma eller pappa.