Mobbeoffer, den store stygge ulven?

[AnonymBruker]

Jeg husker det fra da jeg gikk på skolen, de FÅ gangene jeg kunne ta igjen så var det jeg som ble den store stygge ulven. Jeg ble svært utsatt for ei med en del psykopatiske trekk i tenårene, så sprakk jeg. Alt resulterte i at jeg og hun satt og grein på hver vår plass. jeg hadde fått nok av å bli forfulgt, kastet ting etter og spredd rykter om. Hun tålte ikke at jeg sa ting som jeg mente om henne, hva folk egentlig sa om henne når hun ikke var tilstede. Det har så vidt vært lignende episoder tidligere. 
Jeg tenker bare at når flere må rotte seg sammen, så er det raske til å støtte hverandre dersom den som blir mobbet tar igjen.
Jeg liker ikke å sette meg i offerrollen og si for mye at jeg har blitt mobbet, jeg skriver det her nå, og jeg vet at jeg på lik linje med andre må ta ansvar for livet. ingen av fremtidige og nye bekjente kjenner til mobbesitasjonen.

Det er bare det at jeg treffer på disse folka når jeg er i hjembyen over lengre tid, eller barndomsbyen. Det er samme gjengen. Og det er bare at nå tror jeg at jeg er "bedre enn andre" .. altså, her kommer spørsmålet, hvorfor i helvete skal jeg ikke tro jeg er bedre enn dem? Er grunnen til at man ble mobbet egentlig fordi mobberne ser en trussel i en, slik at de heller må rotte seg sammen for å ta denne personen. Det som er litt fascinerende er at det verste du kan gjøre er å tro at du er noe, du må ikke vise deg frem på noen måte. (ikke det at jeg viser meg frem altså men) , men folk skal få meg til og tro jeg er så slem, overfladisk. 
 

Anonymkode: 34ae0...1f7

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, man kan ikke sette ned foten før du blir den store stygge ulven og drar deg enda mer ned. Har det sånn i alle mine kjærlighetsrelssjoner og nære relasjoner. 

Anonymkode: f0526...0a0