AnonymBruker Skrevet 3. august 2018 #1 Skrevet 3. august 2018 Og det ødelegger så i relasjoner til andre, men jeg føler å vise følelser er en skikkelignprivat sak faktisk. Jeg reagerer ikke på at andre gjør det, kommer an på hva, men folk kan fint bli irritert, lei seg eller glade uten at det gjør meg noe. Men jeg tør ikke vise det selv. Tør ikke vise om jeg blir lei meg, biter heller i meg ting. Tør ikke vise for mye glede, for da føler jeg det blir litt mye. Og det er et helvete når det kommer til forelskelse. Jeg har absolutt aldri vist meg forelsket i noen, og synes det er super kleint å se nyforelskede par, særlig damer. Jeg blir flau på deres vegne på en måte. Men det er ekstra vondt når jeg ikke kalrer å vise noen at jeg er glad i dem. Det er folk jeg har vært forelsket i, som har likt meg som men som gikk videre til slutt da de trodde jeg ikke var interessert. Anonymkode: 91876...2f4 2
AnonymBruker Skrevet 3. august 2018 #3 Skrevet 3. august 2018 24 minutter siden, AnonymBruker skrev: Psykolog Anonymkode: e2324...afc Hva i helvete skal en psykolog egentlig gjøre?? Min erfaring, ingenting! Det sier seg jo selv, jeg er jo den som må gjøre jobben. Anonymkode: 91876...2f4
AnonymBruker Skrevet 3. august 2018 #4 Skrevet 3. august 2018 Hvorfor tør du ikke vise følelser? Hva tenker du selv er grunnen til det? Viser du at du er glad? Glade følelser? Jeg hadde det på samme måte for noen år siden, så jeg forstår deg i den grad jeg kan. Anonymkode: 4bb4a...7e4
AnonymBruker Skrevet 3. august 2018 #5 Skrevet 3. august 2018 3 minutter siden, AnonymBruker said: Hva i helvete skal en psykolog egentlig gjøre?? Min erfaring, ingenting! Det sier seg jo selv, jeg er jo den som må gjøre jobben. Anonymkode: 91876...2f4 Selvsagt er det en selv som må endre seg. Men en psykolog kan hjelpe deg å se visse mønstre og vise hvordan man kan bryte dem. Anonymkode: 2c34e...10e 4
AnonymBruker Skrevet 3. august 2018 #6 Skrevet 3. august 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Hvorfor tør du ikke vise følelser? Hva tenker du selv er grunnen til det? Viser du at du er glad? Glade følelser? Jeg hadde det på samme måte for noen år siden, så jeg forstår deg i den grad jeg kan. Anonymkode: 4bb4a...7e4 Har vært slik hele livet. Mulig det kan ligge i lav selvfølelse, for jeg har godtatt en del å bli møtt med lite respekt. Å bli glad er å være naiv, på en måte. Anonymkode: 91876...2f4
Boodelooap Skrevet 4. august 2018 #7 Skrevet 4. august 2018 (endret) Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver selv om jeg ikke lar det påvirke meg i praksis like mye som deg, men det påvirker meg likevel mer enn jeg liker. Litt vanskelig å forklare hvorfor det er sånn for meg, men det har noe med det siste du skrev om å være naiv. Man fremstår litt dum på en måte. Ute av kontroll. Som et dyr som bare følger sine impulser. Vet ikke om det gav mening for andre enn meg selv. Endret 4. august 2018 av Boodelooap 2
AnonymBruker Skrevet 4. august 2018 #8 Skrevet 4. august 2018 Å vise følelser, er å gjøre seg sårbar. Det kan jo hende noen har meninger om følelsene dine, og det igjen kan jo føre til ubehag. "Dessverre" er det gjennom å vise sårbarhet man også lærer seg å ta tillit til andre, noe som igjen gjør deg i stand til å bygge gode relasjoner. Jeg er ikke noen kvasi-bable-psykolog, det jeg skriver er det jeg har lært av egen erfaring. Andre må kanskje angripe problemstillingen på andre måter, men det var å oppdage dette over her som ble nøkkelen for meg. Det høres på meg som om du beskytter deg selv så mye at du aldri lar noen andre se hvem du egentlig er. For da kan ingen heller mene noe om deg, ikkesant? Da har du full kontroll, og et liv uten nære relasjoner. Et godt liv innebærer sjelden full kontroll over alt til enhver tid. Jeg vil også anbefale psykolog. En god psykolog forteller deg ikke hvordan du skal tenke, men stiller deg spørsmål som får deg til å se annerledes på ting, og løsne deg fra fastlåste mønstre. I tillegg vil jeg anbefale deg å øve deg forsiktig på én person. Den du stoler mest på, og som du er minst redd for å føle deg dum med. Kanskje også begynne med å være åpen om akkurat det, at du synes det er vanskelig å vise følelser. Da lar du vedkommende hjelpe deg litt, og sjansen er større for at du får en konstruktiv tilbakemelding når du tør å vise en følelse, siden vedkommende er klar over hvordan ting er. Anonymkode: a9421...865 1
AnonymBruker Skrevet 4. august 2018 #9 Skrevet 4. august 2018 Jeg kjenner meg så igjen i det du beskriver. Det er vanskelig med følelser. Psykolog kan hjelpe. Men også tipset med å øve seg ved å vise følelser overfor mennesker du kjenner. Jeg har også mistet noen som var interessert pga at jeg ikke klarer å uttrykke følelser. Følelsene "tar av" og jeg går litt på autopilot for å unngå å vise følelser. Mekdeligge greier, men det ødelegger så mye. Vet ikke om du kjenner deg igjen her. Anonymkode: 3d5a8...9a7
AnonymBruker Skrevet 5. august 2018 #10 Skrevet 5. august 2018 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg kjenner meg så igjen i det du beskriver. Det er vanskelig med følelser. Psykolog kan hjelpe. Men også tipset med å øve seg ved å vise følelser overfor mennesker du kjenner. Jeg har også mistet noen som var interessert pga at jeg ikke klarer å uttrykke følelser. Følelsene "tar av" og jeg går litt på autopilot for å unngå å vise følelser. Mekdeligge greier, men det ødelegger så mye. Vet ikke om du kjenner deg igjen her. Anonymkode: 3d5a8...9a7 Jo det gjør jeg. Anonymkode: 91876...2f4
AnonymBruker Skrevet 5. august 2018 #11 Skrevet 5. august 2018 Jeg var som deg en gang, livredd for følelser og ville helst ikke føle noe. Selvbildet mitt var så dårlig at jeg ikke trodde at noen kunne forelske seg i meg, og jeg såret derfor mange. Det gikk så langt at jeg begynte å selvskade for å undertrykke følelser, samt for å straffe meg selv for å ha dem. Begynte å gå til psykolog og fant ut at jeg hadde angst for følelser, og jeg begynte etterhvert å lære meg metoder for å tørre å kjenne på dem igjen. I mitt tilfelle bunnet det i en barndom der jeg fikk kjeft hvis jeg gråt eller var sårbar, og jeg skulle være glad og fornøyd uansett hva. I tillegg til traumer i oppveksten. Kanskje du kan tenke tilbake til barndommen og reflektere rundt om det kan være en grunn til at du har lært å undertrykke følelser, slik at du forstår hvorfor du er som du er. Jeg har ihvertfall lært veldig mye om meg selv gjennom å gå til psykolog, og er ikke lenger redd for å akseptere at det er menneskelig å ha følelser, både vonde og gode. Anonymkode: 30907...d32
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå