Lyst å flytte vekk fra alt, men er så låst.

[AnonymBruker]

Har ingen nær familie her, de bor timer unna. Har barna 50 prosent og er derfor låst her.

Kjedelig men stabil jobb, fikk avslag på boliglån nylig og er singel. Forelsket meg i en fyr jeg møtte lenge, men så lå han med eksen sin. Han kryper for å få meg tilbake, men vet det ikke skjer. Har noen venner men de er ikke så gode som jeg trodde. Har ungene og de er mitt eneste lyspunkt, trives ikke med Noe annet akkurat nå. Ferdig med videre studier om 1 år også. 

Så, ingen gode venner, kjæreste, jobb jeg ikke trives i mer. Vil bare rømme på dager som dette. Fy søren. Føler meg sykt alene og ensom i verden 

Anonymkode: 6d14e...db7

[AnonymBruker]

La ut en tråd om dette for en stund siden jeg også, men fikk ikke noe særlig respons jeg heller. Kanskje vi skulle laget en støttegruppe for oss som er låst? 😂

Anonymkode: 1eb74...adf

[AnonymBruker]

Kjenner følelsen. Ingen motiverende ord herfra med andre ord 😂

Anonymkode: f52e3...c2e

[exictence]

Men hjelper det å flytte, tro? Som oftest kan man jobbe med seg selv til å sette pris på de gode tingene som er. Også vite at det stort sett ikke gjør det bedre å rømme. Men ta fatt i tingene der man er.

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har ingen nær familie her, de bor timer unna. Har barna 50 prosent og er derfor låst her.

Kjedelig men stabil jobb, fikk avslag på boliglån nylig og er singel. Forelsket meg i en fyr jeg møtte lenge, men så lå han med eksen sin. Han kryper for å få meg tilbake, men vet det ikke skjer. Har noen venner men de er ikke så gode som jeg trodde. Har ungene og de er mitt eneste lyspunkt, trives ikke med Noe annet akkurat nå. Ferdig med videre studier om 1 år også. 

Så, ingen gode venner, kjæreste, jobb jeg ikke trives i mer. Vil bare rømme på dager som dette. Fy søren. Føler meg sykt alene og ensom i verden 

Anonymkode: 6d14e...db7

Er det et alternativ å ta med barna og flytte?

Anonymkode: ed6f5...804

[AnonymBruker]

Føler meg låst jeg også. Gift i en årrekke, men kjenner mye på ensomheten til tider. Har det fint når jeg får tid til å være med barna, men jobb og plikter stjeler så utrolig mye av tiden. Når mannen er hjemme, merker jeg at vi lever i to forskjellige verdener. Kan sitte rett overfor ham og kjenne en tung ensomhet. Føler meg helt alene, selv om han er rett her. Er vel bare å holde ut til ting blir bedre?

Anonymkode: 0f329...473

[AnonymBruker]

Jobben kan du vel bytte, sånn for å starte med noe... Og du kan få nye venner gjennom en ny hobby/aktivitet. Det er også mulig å få kjæreste, om man er aktiv der potensielle menn ferdes. 

Livet er kjipt av og til, men det blir ikke bedre enn du gjør det til selv.

Anonymkode: 0ad91...264

[AnonymBruker]

Jeg la også ut en tråd som dette for en stund siden. De vennene jeg har er opptatt med barn og familie, og heg har hverken familue eller kjæreste. Har et barn da, men det blir veldig ensomt. Prøver både å finne kjæreste og vennee, men det er sannelig ikke enkelt.

Anonymkode: 74702...bf9