Arbeidsgiver som spør mye

[AnonymBruker]

Jeg kom over et Facebook innlegg tidligere idag av noen jeg har felles venner med. Jeg kjenner ikke denne personen og vedkommendes historie, men fikk lese statusen h*n hadde lagt ut.

I innlegget ble det beskrevet svært misnøye med arbeidsgiver, som tydeligvis hadde spurt så mye. Arbeidsgiver hadde spurt om privatlivet til vedkommende, om samboer-forhold og forskjellige spørsmål angående dette da, hver dag. Det endte opp med at "forfatteren" av dette innlegget sluttet i den nye jobben, fordi h*n syns det ble for mye fokus på privatlivet og ikke på jobb. H*n nevner også at det ble veldig "ekkelt" - forfatters ord.

Blir det for mye eller overreagerer personen i dette innlegget?
Jeg er selv fast ansatt, men har ikke opplevd arbeidsgiver som spør mye. Min arbeidsgiver er nesten ikke å se på arbeidsplassen.

Vil høre litt tanker rundt dette

Anonymkode: 29333...04f

[SunnivaOslo]

Det er vel normalt å vite litt sånt om sine ansatte. Det er jo faktisk anbefalt at ledere "bryr" seg om det personlige livet til ansatte, men det skal jo ikke være så mye at man føler det er ubehagelig og på grensen til kontrollerende.

[Rosatoast]

Arbeidsgiver eller ikke, vi er bare mennesker. Fult ut normalt å spørre og være nysgjerrig, vel? Må være OK å starte en samtale og komme på talefot. Lykke til i arbeidslivet til "forfatteren" av det innlegget.

Arbeidsgiveren min spør ikke meg om så mye personlig, nå har vi nyåpnet bedrift så har bare "kjent" han i noen uker, men hvis det er noe chatter vi på messeneger på facebook. Da er det selvfølgelig jobb-relatert!  

[Ullvott]

Det høres ut som om enten arbeidstakeren eller arbeidsgiveren i dette tilfellet ikke helt forstår grensene mellom personlig og privat. Det er helt normalt at en arbeidsgiver som bryr seg om sine ansatte også snakker om tema som er personlig; «overfladisk»  samtale om at man har samboer, hvilke fritidsinteresser en arbeidstaker har +++ er ikke overtramp fra arbeidsgivers side, og er ikke til hinder for profesjonalitet. Hvis man derimot begynner å grave i følelsesmessige tema, ting det ikke er naturlig å dele med andre enn de man er dypt fortolig med, så er man over i det private.

Folk har ulike grenser, og utfra hovedinnlegget vet vi jo ikke hvor langt spørsmålene gikk. På de arbeidsplassene jeg har hatt har lederne hatt veldig ulike personligheter, men det har egentlig aldri vært noen som har trampet over streken slik jeg har oppfattet det. De fleste er noenlunde oppegående og krever ikke mer info om andre enn de er bekvemme med å dele om seg selv. Jeg synes selv det er vanskeligere å forholde meg til de som overhodet ikke deler noe som helst om seg selv enn de som jeg vet litt om. 

Endret 2. august 2018 av Ullvott