Lei av den flotte mannen min...

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en mann som er snill, hjelpsom, stiller opp i huset, stiller opp for de tre barna vi har sammen, lager middager, ordner og fikser. Og allikevel er jeg så lei han, føler meg som verdens slemmeste.

Han er veldig "flat" (som sikkert mange menn) når det kommer til følelser. Han viser sjelden entusiasme for ting og prater sjelden om hvordan ting er. Jeg derimot er et veldig følelsesmenneske. Selv om vi har vært sammen i 16 år og jeg gjentatte ganger har fortalt hvordan jeg ønsket at han var litt mer engasjert i meg og hvordan jeg har det endrer han seg ikke. Mistet blant annet jobben i fjor (har ordnet seg nå) men han spurte aldri om hvordan jeg hadde det eller hvordan det gikk utenom når jeg tok det opp. Hvis jeg sier i fra om ting som har såret meg, sier han aldri unnskyld men forklarer heller at jeg må slutte å føle slik/tolke det slik. Han gjør det samme med barna. Tror jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger han har sagt at jeg er fin eller flott. Sier at han elsker meg jevnlig da.

Han er også lite opptatt av å ta vare på seg selv. Trener sjelden (men er forholdsvis slank), kjøper sjelden nye klær, går gjerne med klær med hull og sko med hull i. Samme gjelder for barna, han hadde de fem dager alene i sommer og da hadde ingen av de skiftet truse, dusjet, klippet negler etc. Jeg er gjennomsnittlig opptatt av utseende og liker og holde meg i form.

Vi er like som mennesker, samme verdier, liker de samme seriene, aktivitetene, krangler sjelden, men allikevel er jeg så lei. Føler at jeg bare blir tatt for gitt og at han har gitt opp å gjøre noe ekstra for å vise at han setter pris på meg. Kommer selvfølgelig ikke til å forlate han på bakgrunn av dette, men samtidig ser jeg for meg en utrolig grå og kjedelig fremtid hvis vi skal ha det slik for alltid. Han har endret seg for han var mye mer engasjert både i seg selv og meg før i tiden. Noen som har noen gode tips for å få gløden igjen hos en mann som plutselig har blitt veldig middelaldrende?

Anonymkode: f0662...71e

[AnonymBruker]

Kanskje noen som fortjener han mer skulle fått en sjanse?

Anonymkode: abb65...074

[AnonymBruker]

Har du tenkt gjennom hva som kan være årsaken til at gløden forsvant?

Jobb, klimaet mellom dere to etc?

Hva kom først? At han ikke var superengasjert, eller at du klaget over det? Hvis du giftet deg med en mann som aldri har hatt de høye fjell eller dype daler, tenkte du at du skulle forandre ham?

Anonymkode: e2a8d...cca

[NO haters please]

Det går bra, du er kvinne og umulig å tilfredsstille

Bare dump han og kom deg videre. Han er jo tross alt for lite emosjonell og overfladisk av seg, du fortjener bedre!

[AnonymBruker]

Han er vel gjerne bokstavelig talt middelaldrende, eller nær det, hvis dere har vært sammen i 16 år. Og så er han rolig og nøysom. 

Mora mi kjøpte klær til faren min, han gjorde det ikke selv. Tror hun syntes det var morsomt og tom litt sexy at han var så nøysom. Når han passa oss aleine, var vi mer på sjølstyr. Jeg klippa uansett neglene på mine yngre søsken hele barndommen, tror det er normalt at eldre søsken gjør det. 

Jeg fester meg ved det du sier om at han ikke sier unnskyld. Det er et trekk jeg ville slitt med å leve med. 

Anonymkode: 2ef28...250

[AnonymBruker]

TS her

Problemet meg gløden som forsvant er vel mest at det bare er jeg som føler det slik tror jeg.... Og å si at jeg klager føler jeg blir feil. Jeg har noen få ganger i løpet av de siste årene ymtet frempå at jeg ville satt pris på om han en gang i blant spurte meg om hvordan ting gikk, hvordan jeg har det etc. (jeg kan være for eksempel bortreist meg jobb en uke uten å få noen spørsmål om uken min når jeg kommer hjem). Jeg ber ikke om høye fjell eller dype daler, jeg liker han jo fordi han er en roligere type enn meg. Jeg skulle bare ønske at han var litt mer interessert i meg og mitt....

Anonymkode: f0662...71e

[AnonymBruker]

Forstår deg godt ts.

Anonymkode: 40e6c...055

[AnonymBruker]

Hvor gamle er ungene?

Jeg foreslår at dere begynner med noe nytt sammen, som dere begge kan engasjere dere i. Hva det skal være, kommeran på fritida dere har, penger og interesser.

F eks - bli med på eller ta initiativ til et quizlag, begynn å trene squash en gang i uka, gå på linedance eller sånn firerdans, begynn med skog/fjellturer ("Ti på topp", teltturer, sette mål for antall km, mange muligheter), gå buldrekurs, lær dere et nytt språk og planlegg reise til det landet (Italia, Frankrike), tren til maraton, begynn med seriøs matlaging med nye retter, begynn med agility (krever hund), ta jaktprøven, lei en båt, jobb som frivillige, bli avlastningshjem/støttekontakt, vær hjem for en blindehund-valp....

Anonymkode: 35b7c...f4a

[AnonymBruker]

Er du betatt av en annen?

Anonymkode: 421fb...56d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS her

Problemet meg gløden som forsvant er vel mest at det bare er jeg som føler det slik tror jeg.... Og å si at jeg klager føler jeg blir feil. Jeg har noen få ganger i løpet av de siste årene ymtet frempå at jeg ville satt pris på om han en gang i blant spurte meg om hvordan ting gikk, hvordan jeg har det etc. (jeg kan være for eksempel bortreist meg jobb en uke uten å få noen spørsmål om uken min når jeg kommer hjem). Jeg ber ikke om høye fjell eller dype daler, jeg liker han jo fordi han er en roligere type enn meg. Jeg skulle bare ønske at han var litt mer interessert i meg og mitt....

Anonymkode: f0662...71e

Høres ut som at d  hei prøver å forandre mannen din, uten å ane hvordan du evt skal få det til. 

Anonymkode: 2ef28...250

[AnonymBruker]

TS igjen

Barna våre er fortsatt så små at vi må ha barnevakt. Men hele tråden har fått meg til å tenke. Jeg prøver ikke å forandre han, men få han tilbake til han som jeg var sammen med. Men så kom jeg på at dere bare er et par år siden jeg endelig begynte å finne tilbake til meg selv etter tre tette barn. Kanskje mannen ikke er helt der enda, kanskje han fortsatt mangler det ekstra overskuddet. I så fall så tenker jeg at det sannsynligvis kommer til å løsne slik det gjorde for meg og imellomtiden får jeg bare stille opp best mulig for at han også skal få overskuddet tilbake! 

Takk ellers for gode råd om aktiviteter vi kan gjøre sammen, skal ta med meg noen av de videre.

Og nei ikke betatt av noen andre. 

Anonymkode: f0662...71e

[CamillaCollett]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er gift med en mann som er snill, hjelpsom, stiller opp i huset, stiller opp for de tre barna vi har sammen, lager middager, ordner og fikser. Og allikevel er jeg så lei han, føler meg som verdens slemmeste.

Han er veldig "flat" (som sikkert mange menn) når det kommer til følelser. Han viser sjelden entusiasme for ting og prater sjelden om hvordan ting er. Jeg derimot er et veldig følelsesmenneske. Selv om vi har vært sammen i 16 år og jeg gjentatte ganger har fortalt hvordan jeg ønsket at han var litt mer engasjert i meg og hvordan jeg har det endrer han seg ikke. Mistet blant annet jobben i fjor (har ordnet seg nå) men han spurte aldri om hvordan jeg hadde det eller hvordan det gikk utenom når jeg tok det opp. Hvis jeg sier i fra om ting som har såret meg, sier han aldri unnskyld men forklarer heller at jeg må slutte å føle slik/tolke det slik. Han gjør det samme med barna. Tror jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger han har sagt at jeg er fin eller flott. Sier at han elsker meg jevnlig da.

Han er også lite opptatt av å ta vare på seg selv. Trener sjelden (men er forholdsvis slank), kjøper sjelden nye klær, går gjerne med klær med hull og sko med hull i. Samme gjelder for barna, han hadde de fem dager alene i sommer og da hadde ingen av de skiftet truse, dusjet, klippet negler etc. Jeg er gjennomsnittlig opptatt av utseende og liker og holde meg i form.

Vi er like som mennesker, samme verdier, liker de samme seriene, aktivitetene, krangler sjelden, men allikevel er jeg så lei. Føler at jeg bare blir tatt for gitt og at han har gitt opp å gjøre noe ekstra for å vise at han setter pris på meg. Kommer selvfølgelig ikke til å forlate han på bakgrunn av dette, men samtidig ser jeg for meg en utrolig grå og kjedelig fremtid hvis vi skal ha det slik for alltid. Han har endret seg for han var mye mer engasjert både i seg selv og meg før i tiden. Noen som har noen gode tips for å få gløden igjen hos en mann som plutselig har blitt veldig middelaldrende?

Anonymkode: f0662...71e

VET du at han ikke er engasjert i deg, eller er det noe du antar fordi han ikke snakker så mye om det? Og hva med komplimenter, er det slik at han ikke synes du er så flott lenger, eller er det slik at han tenker det, men ikke uttrykker det? Han høres ikke ut som en voldsomt verbal type, denne mannen din, men du skriver at han ordner og fikser og legger ned en hel masse innsats for deg og familien, og det er også kjærlighet. 

Det var en som spurte om du er betatt av en annen og jeg ser du svarer nei, men jeg lurte først på det samme, fordi du lister opp en del ting som ikke egentlig er så veldig alvorlig. Fem dager i sommerferien uten klesskift på ungene er jo sløvt, men det er en litt rar ting å nevne i et innlegg som handler om at du er lei av ham romantisk sett, og det kunne vært en ganske typisk måte å liste opp ting for å forsvare at du er lei av ham på. Jeg håper du ikke tar det ille opp at jeg sier det. 

Du har to alternativer, som jeg ser det: Enten finne en måte å bli fornøyd med ham på akkurat som han er, eller finne en måte å få ham til å forstå at det faktisk er helt avgjørende for deg at dere har tettere emosjonelle (og verbale) bånd. 

Og bare så det er sagt: Selv om jeg kanskje var litt streng i starten, så er det viktig at du tar dette på alvor. Du skal jo ikke gå rundt å ha det så frustrerende som dette,

[AnonymBruker]

Har han alltid vært slik? Høres ikke ut den romantiske typen akkurat. Det er ikke sikkert det kun er tid som er nok. Han må lære å snakke ditt kjærlighets språk og vica versa. Skjønner godt du er frustrert. Et forhold skal jo handle om mer enn å kun dele postkasse og praktiske oppgaver. 

Anonymkode: f062d...cd3

[AnonymBruker]

Her har nok mannen gått i fella. Sluttet å kurtisere sin kone og lar forholdet forfalle. Kona blir ikke sett eller hørt og flytter. Hva med å ta mannen din på date? Lei hotellrom og kose dere. Er mulig å få piffen igjen i et forhold.

Anonymkode: 2d657...c73

[AnonymBruker]

Menn har ikke følelser som oss damer dessverre, visste du ikke det før nå? 

Anonymkode: bde04...5b3

[Gjest BearMama]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er gift med en mann som er snill, hjelpsom, stiller opp i huset, stiller opp for de tre barna vi har sammen, lager middager, ordner og fikser. Og allikevel er jeg så lei han, føler meg som verdens slemmeste.

Han er veldig "flat" (som sikkert mange menn) når det kommer til følelser. Han viser sjelden entusiasme for ting og prater sjelden om hvordan ting er. Jeg derimot er et veldig følelsesmenneske. Selv om vi har vært sammen i 16 år og jeg gjentatte ganger har fortalt hvordan jeg ønsket at han var litt mer engasjert i meg og hvordan jeg har det endrer han seg ikke. Mistet blant annet jobben i fjor (har ordnet seg nå) men han spurte aldri om hvordan jeg hadde det eller hvordan det gikk utenom når jeg tok det opp. Hvis jeg sier i fra om ting som har såret meg, sier han aldri unnskyld men forklarer heller at jeg må slutte å føle slik/tolke det slik. Han gjør det samme med barna. Tror jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger han har sagt at jeg er fin eller flott. Sier at han elsker meg jevnlig da.

Han er også lite opptatt av å ta vare på seg selv. Trener sjelden (men er forholdsvis slank), kjøper sjelden nye klær, går gjerne med klær med hull og sko med hull i. Samme gjelder for barna, han hadde de fem dager alene i sommer og da hadde ingen av de skiftet truse, dusjet, klippet negler etc. Jeg er gjennomsnittlig opptatt av utseende og liker og holde meg i form.

Vi er like som mennesker, samme verdier, liker de samme seriene, aktivitetene, krangler sjelden, men allikevel er jeg så lei. Føler at jeg bare blir tatt for gitt og at han har gitt opp å gjøre noe ekstra for å vise at han setter pris på meg. Kommer selvfølgelig ikke til å forlate han på bakgrunn av dette, men samtidig ser jeg for meg en utrolig grå og kjedelig fremtid hvis vi skal ha det slik for alltid. Han har endret seg for han var mye mer engasjert både i seg selv og meg før i tiden. Noen som har noen gode tips for å få gløden igjen hos en mann som plutselig har blitt veldig middelaldrende?

Anonymkode: f0662...71e

Flott mann var ikke det første som slo meg sånn du beskriver han.

At han ikke er engasjert og interessert i deg og ditt er ikke fordi han er en mann. Det er sånn HAN er. At han i tillegg er uhygienisk og ikke tar vare på sine egne barn er hårreisende.

Han virker som en egosentriske slabbedask....

[AnonymBruker]

Akkurat nå, BearMama skrev:

Flott mann var ikke det første som slo meg sånn du beskriver han.

At han ikke er engasjert og interessert i deg og ditt er ikke fordi han er en mann. Det er sånn HAN er. At han i tillegg er uhygienisk og ikke tar vare på sine egne barn er hårreisende.

Han virker som en egosentriske slabbedask....

De fleste menn er jo sånn. Så jeg ble ikke sjokkert av å lese om ts sin mann. 

Anonymkode: bde04...5b3

[Gjest BearMama]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

De fleste menn er jo sånn. Så jeg ble ikke sjokkert av å lese om ts sin mann. 

Anonymkode: bde04...5b3

De fleste menn er ikke uengasjert, uhygienisk og gidder ikke å ta vare på barna sine. Da har du virkelig bommet på de mennene du har vært sammen med.

[AnonymBruker]

Synst det virker som du har en flott mann og pappa til dine barn. Nei du kan ikke forandre han. Hva med å fokusere på alt det positive med mannen din istedenfor det som han ikke har? Jeg er selv skilt og er i nytt forhold og i småbarnsfasen på nytt. Jeg vil bare si at hverdagen kommer uansett hvilket forhold du er i. Du kommer til å angre om du kaster bort mannen din og det trygge familielivet pga du savnet ting... Har mannen forandret seg? Eller er det bare du som krever en annen type oppmerksomhet.... Gresset er grønnest der det vannes.. Hilsen dame på 37 år med lang erfaring!

Anonymkode: e78ae...79b

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ganske trist ut.

Ville ikke gått fra han midt i småbarnsfasen, men hvis det ikke funker å snakke med han, ville jeg nok neppe blitt gammel med mannen.

Anonymkode: 46493...bea