Barnet mitt blir alltid så sint på meg

[AnonymBruker]

Hun blir så sint! Hver dag! Alt jeg gjør blir bare feil og det blir hyling og grining. Jeg forsøker å snakke rolig med henne, men noen ganger renner det jo over for meg og. Hun er aldri slik mot faren. Når jeg ikke er hjemme er hun en solstråle og gjør som hun får beskjed om. Jeg må mase og mase til jeg må bli ordentlig streng. Jeg blir så lei meg og gråter ofte når jeg sitter i bilen på vei til jobb. Jeg spurte hvorfor hun er slik mot meg og ikke faren, men det visste hun ikke. Jeg var innlagt på sykehuset i tre dager i vinter og det første som skjer når jeg kommer hjem er at hun er sur og sutrer. Jeg er så sliten. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Noen ganger føler jeg at det beste hadde vært om jeg flyttet ut og han hadde hovedomsorgen

hun er 7 år

Anonymkode: afc82...008

[AnonymBruker]

Kan rett og slett være at hun er mest trygg på deg.

Anonymkode: 39da9...7b5

[AnonymBruker]

Du trenger veiledning, for det er tydeligvis noe "feil" i relasjonen deres. Det kan være du har en oppdragerstil som er feil, uten at du vet det. Kanskje du fremstår usikker etc? Uansett bør du få noe hjelp før det går for langt. Start med å be mannen din observere deg og datteren din, og komme med innspill. Så er et eventuelt neste steg innspill fra profesjonelle. 

Anonymkode: 293ff...c23

[AnonymBruker]

Jeg har ei på syv år. Og synes ting går i bølger. Mye temperament her også. Og vi har også hatt disse periodene der alt jeg gjør eller sier blir feil. Men så går disse periodene over også. Og ja begeret har rent over her også. Tenker at mye av dette er normalen, hører det er sånn hos flere også. Og nå er det visst også sånn at 6-7 åringer har sin første pubertet så kan jo være noe med det også.

Anonymkode: 35370...d16

[AnonymBruker]

Ikke mas og mas til du mister tålmodigheten. Gi en beskjed én gang og dersom det ikke går gjennom gir du en advarsel om konsekvens. Dersom beskjeden ikke går inn da utføres konsekvensen. Tru aldri med en konsekvens du ikke er villig til å gjennomføre.

Anonymkode: b26c1...175

[Morpheus]

Sånn er det hjemme hos oss også. Det er helt vondt hvordan han kan være mot moren. Men jeg tror det er fordi hun tillater det. Hun blir med på kranglingen, svarer og krangler med. 

Jeg stopper det med en gang han begynner slik. Tar han til sides og lurer på hva er det han driver meg og hvorfor han svarer slik. Når han blir satt litt opp til veggen slutter han. 

 

Så tror jeg det har litt med troverdigheten til oss to. Når jeg har sagt nei. Så er det nei. Han har aldri greid å sutret seg til noe da og filt på troverdigheten min. Mens moren har gitt etter for sutringen gang for gang. Da oppdager han at sutring til moren kan faktisk lønne seg. Så da kjører han på. 

Unger er ganske smarte slik sett. 

[AnonymBruker]

Ta, du må bli strengere. Gi konsekvenser for oppførselen. Hun er sånn mot deg fordi hun er veldig trygg på deg og du lar henne få lov. Nå må du være voksen og forelder, ikke venninne og sette ned foten.

Det vil bli eskalering av drama når du setter ned foten. Men uansett hva du gjør,  ikke delta i krangel eller gi etter. Du er voksen, hun er ett barn. Etterhvert så vil endring synke inn. Hun trenger moren sin å grenser, ikke en voksen venninne og drama.

Anonymkode: 67286...e4b

[AnonymBruker]

Jeg var slik mot moren min også. Fordi hun forskjellsbehandlet, hun elsket søsteren min. Hun dro fra meg, da faren min var full og slo oss. Alt jeg gjorde i hennes øyne var feil. Jeg fikk aldri medhold, noe kompliment, en klem. Kun kjeft, måtte gjøre ditt og datt, hvis ikke ble jeg slått med belte. Ofte måtte jeg gå flere dager uten mat, fordi mamma var redd jeg skulle bli tjukk. Jeg er snart tredve, og er fortsatt sint på morra mi, på grunn av oppveksten min. Jeg sier ikke at du er slem ts. men din være måte, ovenfor din datter kan ødelegge deres relasjon for alltid. Vær grei og fair, ikke straff henne som noen brødhuer her sier. Du får ikke respekt av å straffe og være slem. Jeg lover! 

Anonymkode: ea76f...915

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var slik mot moren min også. Fordi hun forskjellsbehandlet, hun elsket søsteren min. Hun dro fra meg, da faren min var full og slo oss. Alt jeg gjorde i hennes øyne var feil. Jeg fikk aldri medhold, noe kompliment, en klem. Kun kjeft, måtte gjøre ditt og datt, hvis ikke ble jeg slått med belte. Ofte måtte jeg gå flere dager uten mat, fordi mamma var redd jeg skulle bli tjukk. Jeg er snart tredve, og er fortsatt sint på morra mi, på grunn av oppveksten min. Jeg sier ikke at du er slem ts. men din være måte, ovenfor din datter kan ødelegge deres relasjon for alltid. Vær grei og fair, ikke straff henne som noen brødhuer her sier. Du får ikke respekt av å straffe og være slem. Jeg lover! 

Anonymkode: ea76f...915

Det her har jo ingenting med trådens tema å gjøre. 

Anonymkode: 67286...e4b

[AnonymBruker]

Jeg gir konsekvenser og gjennomfører dem. Det vet hun og det er et helvete når det skjer. Jeg er heller ikke venninnen hennes, men først og fremst mamma og det vet hun. Men takk for gode råd

Anonymkode: afc82...008

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Kan rett og slett være at hun er mest trygg på deg.

Anonymkode: 39da9...7b5

Dette.

Det er mye mulig det er fordi du er den hun føler seg tryggest hos, og dermed lar hun disse følelsene få utløp først når hun er med deg. 

Anonymkode: 4e739...4f8