Aktiv og ulydig 2-åring

[AnonymBruker]

Vi har en jente på snart 2 år, som sliter oss ut litt om dagen. Jeg vil ikke si at hun er hyper, men hun er veldig aktiv. Hun klatrer på alt, hele tiden. Sitter aldri stille ved middagsbordet for eksempel, men prøver alltid å klatre opp på bordet. Er vi på butikken sitter hun ikke i ro i handlevognen mer enn 2 minutter før hun prøver å klatre ut. Gir seg ikke heller. Veldig travelt. I tillegg trosser hun alt som blir gitt av beskjeder. Vi sier at «vi klatrer ikke på bordet, vi sitter fint på stolen.» Det går inn det ene øret og ut det andre, i tillegg ler hun av oss når vi blir sinte. Vi plukker henne konsekvent ned fra bordet hver gang, men det hjelper ikke. Uansett hvilken irettesettelse vi kommer med ellers også, så ler hun av oss og fortsetter. Lyr aldri. Vi har aldri kommet med tomme trusler. Om vi er på besøk hos noen og hun klatrer på bordet, så sier vi at «klatrer du EN gang til så reiser vi hjem.» Da ler hun og klatrer igjen. Da har vi umiddelbart tatt henne med og reist hjem. Hun blir da sint og hyler og gråter, og vi forklarer bestemt hvorfor vi drar, men hun husker ikke dette til neste gang, så hun lærer ikke heller. Noen tanker om hva vi gjør galt? Er dette vanlig oppførsel hos en på snart 2? Hun er en aktiv type. I barnehagen sier de at hun er veldig aktiv og klatrer mye. Hun vil aldri sitte på fanget å kose. Men de har aldri sagt noe negativt. Hun kan samtidig konsentrere seg om puslespill i lengre perioder, så jeg tror egentlig ikke hun har ADHD eller noe i den dur. 

Anonymkode: 8ef04...563

[AnonymBruker]

Hun tester nok grenser. Veldig bra dere er konsekvente, og i tillegg ikke kommer med tomme trusler. Bare fortsett som dere gjør, så funker det til slutt.

her hjemme måtte vi kjøpe sele til spisestolen i den alderen, for ellers datt ungen rett i gulvet😅 Men vi har nå en unge som sitter uten sele og ikke klatrer på bordet mer, MEN det tok en stund 😂 Tenker den staheten og utforskertrangen kommer barnet til gode i voksenlivet.

Anonymkode: 98b8d...b43

[AnonymBruker]

Noen barn klarer ikke å selv regulere seg ned. Feks. å sitte litt stille med perling eller en bok. De er tut og kjør hele dagen. Ofte vil disse barna trenge hjelp og støtte fra voksne til å ta 'hverdagspauser'. Pausene blir ofte ikke så lange;) Men det er normalt.

Jeg tror du har for høye forventninger til et barn på 2 år. Hun er aktiv, nysgjerrig, klarer ikke lange beskjeder og hun hører ikke alltid etter. Det er normalt😀

Anonymkode: 2d7ba...293

[Minlillelykke]

Barn åå denne alderen hr dårlig impulskontroll. Det husker det heller ikke noen minutter senere. Flott dere er konsekvente, men å forlange at hun skal huske å lære er litt mye. Vår på 3 begynner å skjønne nå. Ellers ville jeg brukt seler i spisestol og evt hatt med eksterne seler til handleturen

[AnonymBruker]

Ta henne til et kjedelig sted, gangen eller no sånt og si at når hun er klar til å komme inn å sitte fint igjen så kan hun komme tilbake. 

Anonymkode: 1797e...52a

[AnonymBruker]

Ikke bruk trusler. Si heller: JEG vil at du ikke skal klatre på bordet. Når vi spiser middag sitter vi på stolene våre. Spør så: klatrer du på bordet i barnehagen? 

  Bruk alltid JEG først. 

 

Vi har vært der, og er der, vår er snart tre, men forstår mer. Hold ut!

Anonymkode: c13aa...26e

[netpuppy]

Det er veldig vanskelig å si uten å faktisk se situasjonen selvfølgelig, så ta det med en klype salt om dere ikke føler det stemmer, men små barn kan ofte le når de føler seg usikre i en situasjon. Jeg tenker derfor at dere kan se på hvordan dere reagerer i situasjonene der hun gjør noe hun ikke skal. Du sier dere blir sinte, hever dere stemmen? Blir dere "voldsomme" i kroppsspråket? Mister dere tålmodigheten? Jeg ser iallefall en klar sammenheng mellom hvor tålmodig og rolig jeg klarer å være med min gutt og hvor lydhør han er. Jo kortere lunte jeg har, jo mer "umulig" blir han. 

Ellers har jeg selv en veldig fysisk aktiv gutt og vi oppdaget ganske fort at Hvis vi har for mange regler blir det veldig mye negativ oppmerksomhet hver dag. Vi har derfor heller fokus på å ha få regler, men er supekonsekvente på de reglene vi har. Ene regelen er å måtte sitte i stolen når vi spiser (i stedet for å stå i den og klatre på bordet osv) og da gir vi oss ikke på det, men gir beskjed om og om igjen og setter han fysisk ned igjen om vi må, 100 ganger om det er det som skal til. Så er utfordringen å være like rolig, men bestemt gang nr 104 som de første 5. Det er ikke like lett bestandig, men blir lettere når man øver på det. Og det får vi jo gjort 😂

Når det gjelder eksempelet ditt med selskapet tror jeg at jeg hadde prøvd å gi en konsekvens som var mer direkte knyttet til det hun gjør galt? Nå spørs det selvfølgelig hvor moden hun er og hvor mye hun forstår, men jeg tror ikke helt min hadde knyttet sammen konsekvensen å dra fra selskapet til å klatre på bordet. En mer naturlig konsekvens hadde for eksempel vært at hun måtte sitte på fanget ditt. Håper du forstår hva jeg mener her. 

Helt til slutt vil jeg bare si at det høres ut som helt typisk atferd for en på hennes alder. Alle 2-åringer har et snev av ADHD! 😋 Men er du bekymret tar du selvsagt kontakt med helsestasjon eller fastlege. 

Endret 1. august 2018 av netpuppy
Skrivefeil

[atropos]

Kan noen vise meg den passive og lydige toåringen?! Da hadde jeg blitt bekymret tror jeg. 

Kjøp sele til stolen og stropp henne fast under måltider. Både for hennes sikkerhet og for at hun skal lære å sitte stille. Vi har det på vår stol, og vår 19 mnd gamle frøken tok den etter bare noen ganger. Nå er det skjelden vi bruker sele, for hun sitter stille. 

Det er helt normalt for en toåring å være høyt og lavt. De skal være nysgjerrige og aktive, de skal jo lære seg hvordan verden funker! Og en toåring vil også utagere med skrik/hyl/spark/biting når de ikke får viljen sin. Fordi de har ingen selvregulering på følelsene enda.

stikk på biblioteket og lån deg en bok om barnets utvikling. Det virker som at du kan få mange svar der. 

[Surriball]

Du har en helt normal toåring! De er ikke lydige, de er høyt og lavt og de klatrer på ting. 

Jeg ville begynt å gi beskjedene omvendt, altså i stedet for "ikke klatre på bordet" så ville jeg heller sagt "sett deg på rumpa på stolen din". Si hva de skal gjøre heller enn nei, ikke det, ikke det, ikke det. Det tror jeg er lettere å forholde seg til. Gjenta 140 000 ganger. 

Kjøp seler til barnestolen. I butikken bruker du enten seler du har med deg, eller gir ungen en sånn minivogn og lar henne "hjelpe deg" (som jo også er litt travelt, men en artig greie for barnet) eller så bestikker du henne. Kjøp en shaker med bær, tjuvstart på en smoothie eller gi henne en av de mange skalkene som ligger igjen etter andre oppå brødskjæremaskina. Spør personalet om lov hvis du tjuvstarter

Jeg tror dere forventer for mye av henne, hun teater grensene og dere må være konsekvente. Men jeg ville også valgt mine kamper og prøvd å unngå situasjoner som fort blir negative nå i den verste perioden. Er dere to stk? Da MÅ dere ikke handle med barnet. Prøv å vær i forkant og forutse situasjoner slik at dere kan snu dem før de eskalerer. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Surriball skrev:

Du har en helt normal toåring! De er ikke lydige, de er høyt og lavt og de klatrer på ting. 

Jeg ville begynt å gi beskjedene omvendt, altså i stedet for "ikke klatre på bordet" så ville jeg heller sagt "sett deg på rumpa på stolen din". Si hva de skal gjøre heller enn nei, ikke det, ikke det, ikke det. Det tror jeg er lettere å forholde seg til. Gjenta 140 000 ganger. 

Kjøp seler til barnestolen. I butikken bruker du enten seler du har med deg, eller gir ungen en sånn minivogn og lar henne "hjelpe deg" (som jo også er litt travelt, men en artig greie for barnet) eller så bestikker du henne. Kjøp en shaker med bær, tjuvstart på en smoothie eller gi henne en av de mange skalkene som ligger igjen etter andre oppå brødskjæremaskina. Spør personalet om lov hvis du tjuvstarter

Jeg tror dere forventer for mye av henne, hun teater grensene og dere må være konsekvente. Men jeg ville også valgt mine kamper og prøvd å unngå situasjoner som fort blir negative nå i den verste perioden. Er dere to stk? Da MÅ dere ikke handle med barnet. Prøv å vær i forkant og forutse situasjoner slik at dere kan snu dem før de eskalerer. 

Enig!

Og så vil jeg bare si at det er lite fornuft i å si at "vi drar hjem dersom du klatrer på bordet". Et så lite barn har ikke forutsetninger til å forstå dette.

Anonymkode: fdeb6...686

[AnonymBruker]

Gratulerer med en helt normal toåring

Dere forventer for mye. De forstå ikke koblingen mellom handling og konsekvens. Det de forstår er handling = annerledes respons fra mor/far = kjempemoro! Dette har ingenting med ulydighet å gjøre, hun prøver bare å finne sin plass. Toåringer kan virke ganske store, de forstår ordene vi sier, men de er ikke helt der at de kan knytte det opp mot konsekvenser.

Har ei på litt over to selv, hun er kjempeaktiv, full fart hele tiden og «tester» grensene våre kontinuerlig. Klatrer hun opp av stolen sin mens vi spiser får hun enten gå fra bordet eller godta sele. Hvis jeg MÅ ha henne med i butikken tar vi en liten vogn og hun får hjelpe meg å finne det vi skal ha, det tar lengre tid, men bedre enn å krangle seg gjennom rema1000 mens alle andre også skal handle middag! Klatrer hun overalt inne, hopper i sofaen osv nytter det fint lite å si ting som «en gang til nå så... nei, ikke sånn!». Tar henne ned og setter meg på gulvet med henne og gir henne noen leker, tegnesaker eller lignende. Har nesten alltid noe med meg hvis vi skal til noen som ikke har barn og leker selv. Kan si noe i retningen av «her sitter vi på sofaen/stolen/gulvet, ikke lov å hoppe nå. Se så fine klosser/bøker/lekedyr!». Og noen ganger nytter det ikke hva man sier eller gjør, man må bare ta de ut av situasjonen til det kjedsommelige og håpe de ikke skaller på seg en hjernerystelse i mellomtiden 🤷🏻‍♀️ Og så er vi alltid ute iløpet av dagen hvor hun kan få klatre, løpe, herje rundt akkurat som hun vil i litt mer passende omgivelser. Toåringer vil og må få bruke kroppene sine, men heller i et klatrestativ enn i sofaen. «Vi klatrer ute, inne leker vi pent, vi kan gå ut etterpå». 

Stress litt ned og tenk på hvor fantastisk viljesterk frøken dere har, hun vil opp og frem i verden, dere må bare vise henne hvor og hvordan hun best kan få utløp for energien sin. Små barn har et voldsomt behov for å utforske, ikke stopp henne fordi hun fremstår som ulydig.

Anonymkode: 18002...21a

[Gjest BearMama]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har en jente på snart 2 år, som sliter oss ut litt om dagen. Jeg vil ikke si at hun er hyper, men hun er veldig aktiv. Hun klatrer på alt, hele tiden. Sitter aldri stille ved middagsbordet for eksempel, men prøver alltid å klatre opp på bordet. Er vi på butikken sitter hun ikke i ro i handlevognen mer enn 2 minutter før hun prøver å klatre ut. Gir seg ikke heller. Veldig travelt. I tillegg trosser hun alt som blir gitt av beskjeder. Vi sier at «vi klatrer ikke på bordet, vi sitter fint på stolen.» Det går inn det ene øret og ut det andre, i tillegg ler hun av oss når vi blir sinte. Vi plukker henne konsekvent ned fra bordet hver gang, men det hjelper ikke. Uansett hvilken irettesettelse vi kommer med ellers også, så ler hun av oss og fortsetter. Lyr aldri. Vi har aldri kommet med tomme trusler. Om vi er på besøk hos noen og hun klatrer på bordet, så sier vi at «klatrer du EN gang til så reiser vi hjem.» Da ler hun og klatrer igjen. Da har vi umiddelbart tatt henne med og reist hjem. Hun blir da sint og hyler og gråter, og vi forklarer bestemt hvorfor vi drar, men hun husker ikke dette til neste gang, så hun lærer ikke heller. Noen tanker om hva vi gjør galt? Er dette vanlig oppførsel hos en på snart 2? Hun er en aktiv type. I barnehagen sier de at hun er veldig aktiv og klatrer mye. Hun vil aldri sitte på fanget å kose. Men de har aldri sagt noe negativt. Hun kan samtidig konsentrere seg om puslespill i lengre perioder, så jeg tror egentlig ikke hun har ADHD eller noe i den dur. 

Anonymkode: 8ef04...563

Feilen jeg ser umiddelbart ser er at dere gir henne oppmerksomhet for uønsket atferd. Barn ønsker oppmerksomhet, negativ som positiv.

Da min hadde denne fasen så var jeg superkonsekvent og aller viktigst; jeg ga ingen respons eller oppmerksomhet ved uønsket atferd. Ikke sint, ikke heve stemmen, ikke noe prat. Jeg fjernet han uten et ord fra det han gjorde og tok han ut av rommet, ut av kjøkkenet, stuen eller hvor enn han testet grenser. Han måtte gjerne sutre, hyle eller rase fra seg på gulvet, men med mindre han ville ha trøst og kos fordi han ble lei seg så ignorerte jeg han. Det tok knapt noen dager så roet det seg mer og mer og til slitt så sluttet han helt.

Det viktige var å fokusere på alt det positive og forsterke alt han gjorde bra. Så når han roet seg etter å ha blitt tatt bort fra situasjonen og han ikke gjorde det han ikke skulle gjøre så roste jeg han opp i taket. Fortalte han hvor flink han var, smilte masse og lot han virkelig få kjenne på mestringsfølelse. Neste gang så valgte han å fokusere på det positive or det negative for det negative fikk han ikke noen form for oppmerksomhet for og det ble jo dørgende kjedelig. 

Endret 2. august 2018 av BearMama

[Vera Vinge]

Du forventer alt for mye fra et barn på snart 2. 1-åringer har ikke forutsetninger for å forstå /huske at dere drar hjem hvis barnet klatrer på bordet en gang til. De er impulsive og ofte i sin mest aktive alder. Jeg ville enten gått for sele eller løftet barnet ned hver gang. I den alderen sikret jeg omgivelsene mest mulig, så vi ikke bare ble gående etter barna og si nei hele tiden. Det blir for mye negativitet. Si også heller hva de skal gjøre i en del situasjoner, ikke bare hva de ikke skal. 

[AnonymBruker]

Å hjelpe meg.. hvorfor er folk så livredde å si NEI til barn? 

Hvis man ikke er konsekvent tidlig får man gjerne et utviklende problem og det blir plagsomt for alle andre. Barnet blir faktisk ikke så godt likt. Det er HELT normalt at en 2 åring er aktiv, noen mer enn andre. 

Å variere språket til et barn gjør at de lettere forstår. Noen ganger kan man ignorere, men ikke hele tiden. Barn er avhengig av å lære emosjoner også. Dette utvikler deres empati. At man hever stemmen i blant er ikke farlig. Når de er rundt 3 forstår de det aller meste. Å ta de bort fra situasjoner som å sitte på et bord er bra, men man bør samtidig si: vi sitter på stoler, ikke bord! 

Kroppsspråk og stemme er virkningsfullt. Hvis du står som en sakkosekk med mild/kjærlig stemme å sier at barnet ikke skal gjøre noe, så når du ikke frem. 

Kun et NEI kan virke som motsatt psykologi og du får en ja/nei diskusjon. Det må tas i sammenheng. 

Anonymkode: 6c10a...819

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har en jente på snart 2 år, som sliter oss ut litt om dagen. Jeg vil ikke si at hun er hyper, men hun er veldig aktiv. Hun klatrer på alt, hele tiden. Sitter aldri stille ved middagsbordet for eksempel, men prøver alltid å klatre opp på bordet. Er vi på butikken sitter hun ikke i ro i handlevognen mer enn 2 minutter før hun prøver å klatre ut. Gir seg ikke heller. Veldig travelt. I tillegg trosser hun alt som blir gitt av beskjeder. Vi sier at «vi klatrer ikke på bordet, vi sitter fint på stolen.» Det går inn det ene øret og ut det andre, i tillegg ler hun av oss når vi blir sinte. Vi plukker henne konsekvent ned fra bordet hver gang, men det hjelper ikke. Uansett hvilken irettesettelse vi kommer med ellers også, så ler hun av oss og fortsetter. Lyr aldri. Vi har aldri kommet med tomme trusler. Om vi er på besøk hos noen og hun klatrer på bordet, så sier vi at «klatrer du EN gang til så reiser vi hjem.» Da ler hun og klatrer igjen. Da har vi umiddelbart tatt henne med og reist hjem. Hun blir da sint og hyler og gråter, og vi forklarer bestemt hvorfor vi drar, men hun husker ikke dette til neste gang, så hun lærer ikke heller. Noen tanker om hva vi gjør galt? Er dette vanlig oppførsel hos en på snart 2? Hun er en aktiv type. I barnehagen sier de at hun er veldig aktiv og klatrer mye. Hun vil aldri sitte på fanget å kose. Men de har aldri sagt noe negativt. Hun kan samtidig konsentrere seg om puslespill i lengre perioder, så jeg tror egentlig ikke hun har ADHD eller noe i den dur. 

Anonymkode: 8ef04...563

Du har en helt normal nesten toåring. 

Et så lite bar kan ikke forholde seg eller forstå konsekvenser som at klatrer du på bordet en gang til så går vi hjem. 

 Avledningsmanøvrering fungerer mye bedre. Ha med leker hun liker. Når hun er i ferd med å ville klatre på bordet eller andre oppfinnsomme handlinger, så finner du frem en leke, tegnesaker, puslespill, men først forklarer du at vi klatrer ikke på farmor sitt bord. Så er du ferdig med den saken. 

Uten å ha sett den siste utgaven av ts så kan jeg ikke vurdere hennes måte å være sint på, men det er nokså vanlig å være sint i ordbruken eller stemmen samtidig som kroppsspråket ikke viser at nå bestemmer mamma at dette ikke er lov. Da ler barnet fordi det får mixedebeskjeder. En beskjed i ord og tone og en annen i kroppsspråk. Barn tolker vel så mye kroppsspråk som ord og stemmebruk. 

Uansett, klatremusalderen er der til den går over, da er det noe annet foreldrene blir utfordret på. Det er det å være foreldre. 

Anonymkode: ee163...e92

[Filifjonkamor]

Du kan prøve å være anerkjennende, altså vise at du skjønner at hun har lyst til dette men at det allikevel ikke er lov. På denne måten viser du at du skjønner barnet. Kjefte på en 2 åring funker ofte dårlig og de tester dere bare mer ut

Går hun i barnehage? I såfall hvordan er hun der?

Tror ikke du skal begynne å bekymre deg for ADHD

[Ulrikke]

Hun høres helt normal ut, spør du meg... 

Mulig hun er litt ekstra frustrert fordi hun ikke forstår konsekvensene deres... 

Sier absolutt ikke at hun ikke skal oppdras, for det skal hun selvfølgelig! Men hun har null begrep om dette med å bli tatt med hjem om hun klatrer en gang til osv. Hun er rett og slett for liten. Hjernen hennes har ikke mulighet til å forstå det, det er ikke hennes feil... 

Gi henne oppmerksomhet når hun gjør det dere ønsker. Ignorer i all hovedsak det "negative". Fjern henne fra klatringen en milliard ganger uten oppmerksomhet. Gjør det, og avled så med å spørre om hun kan hjelpe deg med å finne kattematen/putte klær i vaskemaskinen /dra i butikken/hvor fort kan du løpe til kjøkkenet mens mamma teller/oi, se her var klossene, skal vi bygge et tårn? 

Dropp det negative bortsett fra når det er helt nødvendig. Noen fighter må man selvfølgelig ta. Avled ellers. Og hvis man må fjerne barnet fra situasjonen pga hyl og spark så gjør man det, men uten oppmerksomhet. Masse oppmerksomhet når barnet er ferdig med å hyle og man får kontakt. Å snakke rasjonelt til en hylende, rasende toåring funker svært sjelden, da må man vente til sirenen dabber av 😉

[AnonymBruker]

På 2.8.2018 den 20.53, jaggemor skrev:

Går hun i barnehage? I såfall hvordan er hun der?

Tror ikke du skal begynne å bekymre deg for ADHD

På foreldresamtalen før ferien sa de at hun er: Veldig flink til å leke og sysselsette seg selv, smørblid hele dagen, men de må passe godt på, for hun klatrer veldig mye. Klatrer på stolene, på bordet, i lekestativ beregnet på større barn, og det virker ikke som hun har en eneste begrensning. Hun finnes ikke redd eller skeptisk i det hele tatt. I tillegg et hun det de kaller en «vandrer». Når de er på tur må hun sitte i vogn, eller passes ekstra godt på, for hun legger i vei og bare går, uten å se seg tilbake.

Anonymkode: 8ef04...563

[Filifjonkamor]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

På foreldresamtalen før ferien sa de at hun er: Veldig flink til å leke og sysselsette seg selv, smørblid hele dagen, men de må passe godt på, for hun klatrer veldig mye. Klatrer på stolene, på bordet, i lekestativ beregnet på større barn, og det virker ikke som hun har en eneste begrensning. Hun finnes ikke redd eller skeptisk i det hele tatt. I tillegg et hun det de kaller en «vandrer». Når de er på tur må hun sitte i vogn, eller passes ekstra godt på, for hun legger i vei og bare går, uten å se seg tilbake.

Anonymkode: 8ef04...563

Noen barn er slik, men de fleste av de blir bedre etterhvert. Nå som hun begynner å nærme seg 2 år vil hun gjerne snart begynne å bli mer sosial med de andre barna i hennes alder. Leken forandres mye iløpet av dette året så kanskje hun da vil bli litt roligere. Du har jo de som er urolige på småbarns avd men klarer å finne roen på stor avd

Mitt råd er å ha en god dialog rundt dette med barnehagen og de vil gi beskjed om de tror det kan være en grunn for at hun er en vandrer. Men jeg ville ikke bekymret meg nå siden hun er såpass liten