Angst eller bare oppmerksomhetssyk?

[AnonymBruker]

Jeg tenker så fælt på denne venninnen min. Eller, venninne og venninne, hun er kjæreste med en kompis av meg.

Hun er en utrolig grei jente ellers, litt sjenert. Hun var ganske åpen om sine diagnoser og historikk da, vel og merke. Så jeg fortalte henne om mine egne.
Vi sliter litt med det samme (angst og depresjon).

Jeg snakket ofte med denne jenta, hver gang vi møttes. Det gikk litt tid mellom hver gang, men vi endte som regel opp med å spørre hverandre om hvordan livet gikk osv.
Jeg tenkte også å faktisk være der for henne, for jeg kjenner ikke noen med så mye historikk i psykiatrien (eller livet generelt) så jeg vet hvor vondt det er å ha det, ja, vondt!

Men etter hvert begynte jeg å tvile. Jeg er fremdeles usikker på henne, men jeg skal ikke dømme henne for dette. Hun er ikke en ond person, men lider hun virkelig av angst?

Dette skjedde for lenge siden, da hun og kjæresten hennes ikke bodde sammen og hun måtte fly, ta buss, tog og hva enn for å besøke han. Helt alene.
Jeg ville gjerne bli bedre kjent med henne, så da hennes kjæreste var på jobb, og min var det samme, spurte jeg henne flere ganger om hun ville finne på noe. Hun sa klart ja.
Dagen kom, jeg prøvde å få kontakt, men ingen kontakt å få.
Og dette gjentar seg flere ganger iløpet at den tiden hun var hos kjæresten (dette da altifra 1 uke til 3 uker).
Hun kommer med unnskyldning etter unnskyldning, og jeg tilgir. Jeg skjønner jo hvordan det kan være.
Men det jeg stusser over er at hun har vært så utrolig utadvendt med vennegjengen til kjærestene våre, men tørr ikke å møte meg, den hun snakket mest med når hun var med hele gjengen.

En annen ting som sjokkerte meg villt var at hun begynte å spre rykter innad gjengen om at kompisen til kjæresten hennes hadde prøvd seg på henne. Hun fortalte oss faktisk at han hadde presset henne oppi et hjørne på en fest og begynt å tafse på puppene hennes, helt åpenlyst foran alle vennene samt kjæresten til denne jenta.
Jeg kjenner denne fyren mer enn jenta, men jeg trodde litt på det først. Hvorfor skulle hun jugd om det? Jeg ble mildt sagt sjokkert, for han virker jo ikke som typen. Dette skjedde på en fest jeg og min type på det tidspunket ikke var på.

Tiden går og jeg stusser fremdeles over det. Jeg får kontakt med fyren som tydeligvis skulle ha krenket henne og praktisk talt overgrepet seg på henne om denne saken, men han sier selv det aldri har skjedd. Jeg spør flere av kompisene om hva som faktisk skjedde, og de sier at de hadde en helt vanlig samtale.
Kanskje hun reagerte på at han stod litt nærme? Hvem vet, men det er da ingen grunn til å spre et slikt rykte.

Tiden går fremdeles og hun begynner å gjøre det samme med meg! Da blir jeg faktisk litt irritert. Det som skjedde var at jeg hadde sagt noe til henne som hun misforstod, og det kunne hun ikke legge fra seg og da mente hun at jeg alltid snakker så mye om hvordan hun har det, at jeg spør for mye, "det blir for mye fokus på hvordan jeg har det" osv.
Mildt sagt veldig uforventet at hun skulle reagere slikt, og begynne å sette meg i dårlig lys samt min kompis.

Jeg konfronterte henne på facebook og la alt frem, men hun fortsatte å mene at hun var et "offer" og at hun selv ikke turte å konfrontere meg med det. Noe jeg sa i fylla, som hun ikke turte å si noe på, så hun valgte å spre rykter isteden.

Etter dette har jeg ikke snakket med henne, men jeg har henne fremdeles på facebook. Og hun har gjort så mye "merkelig" til å ha så mye angst som hun påstår. Hun har opprettet turgrupper, lagd instagramkonto til dyrene sine og står fram med fullt ansikt og navn. Hun har også fått lappen på bil.
Jeg vil ikke snakke stygt om denne jenta, for hun har vært utrolig snill og grei utenom dette, men det får meg jo litt til å tro at hun muligens bruker angst som en unnskyldning for å virke mer interessant og/eller å slippe unna å henge med meg.
Jeg har selv hatt angst, STERK angst. En angst hvor jeg ikke engang turte å gå ut av døren. Da overrasker det meg at en person som tar så mye offentlig transport (ettersom de bodde nærmere 10 timer unna hverandre) ikke tørr å møte en hun har møtt før og kjenner litt (ihvertfall) for å ta en kopp kaffe for eksempel.

Anonymkode: 32552...bd4

[Turin]

Hun høres ikke helt god ut. Hva får du egentlig ut av dette "vennskapet"? For å svare på overskriften din, så kan angst ta mange former. At en person er oppmerksomhetssyk utelukker ikke at hun sliter med angst, men at hun da muligens håndterer den på en annen måte.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Turin said:

Hun høres ikke helt god ut. Hva får du egentlig ut av dette "vennskapet"? For å svare på overskriften din, så kan angst ta mange former. At en person er oppmerksomhetssyk utelukker ikke at hun sliter med angst, men at hun da muligens håndterer den på en annen måte.

Det forstår jeg, men disse ryktene hun har spredd og hele "opplevelsen" av personen skremmer.
For å understreke det, så har jeg til dags dato ingen kontakt med henne. Var en relativ kort periode da jeg hadde kontakt med henne, men vil undersøke om det bare er tull eller om dette går igjen i angstlidelser? Jeg har selv aldri opplevd noe slikt.

Anonymkode: 32552...bd4

[Turin]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Det forstår jeg, men disse ryktene hun har spredd og hele "opplevelsen" av personen skremmer.
For å understreke det, så har jeg til dags dato ingen kontakt med henne. Var en relativ kort periode da jeg hadde kontakt med henne, men vil undersøke om det bare er tull eller om dette går igjen i angstlidelser? Jeg har selv aldri opplevd noe slikt.

Anonymkode: 32552...bd4

Du gjør nok lurt i å holde deg unna. At en person sliter betyr ikke at en skal akseptere hva som helst. Grensesetting og respekt for egen integritet er viktig og sunt, spesielt om du selv sliter. Du risikerer å bli dratt ned i dragsuget hennes. Bare kutt henne ut om hun får deg til å føle deg dårlig.

Endret 1. august 2018 av Turin

[AnonymBruker]

Høres mer ut som at hun har en personlighetsfortyrrelse, enn angst.

Oppmerksomhetssyk narssisist 

Anonymkode: 5b899...03e

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Turin said:

Du gjør nok lurt i å holde deg unna. At en person sliter betyr ikke at en skal akseptere hva som helst. Grensesetting og respekt for egen integritet er viktig og sunt, spesielt om du selv sliter. Du risikerer å bli dratt ned i dragsuget hennes. Bare kutt henne ut om hun får deg til å føle deg dårlig.

Takk for svar. Det hjelper å sette det litt i perspektiv. Og ja, det er som du sier. Det er nok ikke sunt det hun holder på med.

Anonymkode: 32552...bd4

[AnonymBruker]

Hvorfor utelukker de tingene hun gjør angst? Å være oppmerksomhetssyk, lyve osv. har da ingenting med angst å gjøre. Ikke alle som har angst sperrer seg inne og tør ikke forlate huset.

Anonymkode: f5f9f...0be