Er dette gode fremtidsplaner?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er i starten av 20 årene og planen min er å bli psykolog. Jeg kommer til å ta voksenopplæring, men før det har jeg tenkt å jobbe litt.

Jeg går på nav, så ser først og fremst etter en praksis innenfor kontorarbeid (helsesekretær o.l.).

Jeg tar også billappen nå og er straks ferdig. (Kun førerprøve igjen! 😄 )

Så planen min etter jeg har skaffet meg billappen er å skaffe meg en praksis. Grunnen til at jeg velger å ta en praksisplass først er fordi jeg aldri har jobbet ordentlig før, kun småjobber så det telles ikke.

Venninna mi jobber som helsesekretær, har heller ingen utdanning eller erfaring med dette, men hun fikk jobben gjennom praksis. God lønn og fast arbeidstid, så det er det jeg også prøver å nå. (Og det er vel ikke så galt med litt erfaring fra helseyrket før man starter på psykologistudiet, eller hva? :D)

Men jeg tenker litt på en ting, og det er dette med arbeidsgiver (eller kommende arbeidsgiver) snoker litt etter deg på internett, søker deg opp, ser på facebook profilen din osv osv. Det eneste jeg har som jeg kan pirke litt på, er en blogg jeg startet med på ungdomsskolen. Den var aldri populær, fikk heller aldri noen kommentarer der. Så jeg tenker at det ikke er så ille, for da blir arbeidsgiver mer informert om meg og vet deretter at jeg kan meg på nettet.

Utenom dette ser jeg også på fremtidsplaner. Jeg må ha en fast jobb før jeg kan kjøpe meg en bil. Så jeg tenker om jeg er så heldig og får en jobb som helsesekretær, at jeg da skaffer meg en bil.

Jeg får vel eventuelt lyst på barn litt senere i tid (er litt for ung fremdeles ), så da vil jeg jo allerede ha en jobb hvor jeg er fast ansatt, trives godt og ser ut til at arbeidsgiver kommer til å beholde meg. Jeg tenker å ihvertfall jobbe et år, for så å se om jeg fremdeles liker meg der og har god lønn og gode forutsetninger. Dersom det ikke er det, må jeg bytte jobb. Dette fordi jeg vil ha en så fast og sikker jobb som mulig før jeg får barn.

Hva tenker dere om mine fremtidsplaner? Jeg vet at det kan bli slik at jeg kanskje er nødt til å ta en jobb som ikke er 100% mens jeg studerer, men jeg tror virkelig jeg kommer til å klare dette. Ingen av vennene mine har så mange fremtidsplaner som meg, haha, så de kan ikke akkurat uttale seg om dette.

Anonymkode: 4f143...779

[AnonymBruker]

Ingen som vil svare?

Anonymkode: 4f143...779

[AnonymBruker]

Bra du er optimistisk, og helt klart du kan klare det hvis du virkelig vil.

Bare det med NAV praksis, så håper jeg du er fult klar over at ca 95% av alle i praksis via NAV, ikke får fast ansettelse etter endt praksis? Det er trist, men slik er det. 

Du kan fint søke jobber selv om du har lite jobberfaring, så lenge du har en ryddig og fin CV og søker på alt du kommer over så får du jobb til slutt. 

Slett bloggen din.

Og hvorfor kommer du egentlig inn hit for å fortelle oss om hele planen din? Fint det, men lurer bare. Trenger du bekreftelse ?

Anonymkode: b3ccb...ed5

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Bra du er optimistisk, og helt klart du kan klare det hvis du virkelig vil.

Bare det med NAV praksis, så håper jeg du er fult klar over at ca 95% av alle i praksis via NAV, ikke får fast ansettelse etter endt praksis? Det er trist, men slik er det. 

Du kan fint søke jobber selv om du har lite jobberfaring, så lenge du har en ryddig og fin CV og søker på alt du kommer over så får du jobb til slutt. 

Slett bloggen din.

Og hvorfor kommer du egentlig inn hit for å fortelle oss om hele planen din? Fint det, men lurer bare. Trenger du bekreftelse ?

Anonymkode: b3ccb...ed5

Takker så mye for svar.

Ja, er dessverre slik, men jeg har heldigvis en del kontakter her. Kommer nok ikke til å satse på en butikkjobb for å si det sånn, for jeg vet at de utnytter grovt.

Det vet jeg. Har gått opptil flere kurs og fått "finpusset" CVen flere ganger oppigjennom åra, så den skal stå til stil!

Det vet jeg faktisk ikke om jeg har mulighet til å gjøre, ettersom jeg har glemt både brukernavn og passord. 😄 men au da, det som står der er ikke så ille.

Nei altså, jeg kom over et lignende innlegg her om "noe positivt du har gjort i det siste", så ble vel litt inspirert kan du si. Det er så mange negative tråder her for tiden, at jeg tenkte at dette kunne være noe annet å kunne fokusere på. Som sagt i slutten av teksten min, så har heller ingen av vennene mine fremtidsplaner. Derfor liker jeg å "lufte" tankene mine litt for de som ikke vet i samme slengen, men som kanskje har lignende fremtidsplaner å sammenligne med.

Anonymkode: 4f143...779

[AnonymBruker]

Ingen andre som har noe å komme med? 😥

Anonymkode: 4f143...779

[AnonymBruker]

Planen din må jo først og fremst være å ha eller få gode nok karakterer til å komme inn på psykolog-studiet. Alt annet blir egentlig detaljer. 

Dropp bil hvis du ikke MÅ ha det, det er et pengesluk uten like.

Anonymkode: 4bf05...d23

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Planen din må jo først og fremst være å ha eller få gode nok karakterer til å komme inn på psykolog-studiet. Alt annet blir egentlig detaljer. 

Dropp bil hvis du ikke MÅ ha det, det er et pengesluk uten like.

Anonymkode: 4bf05...d23

Flott råd det med bil, men bor på landet med dårlig bussforbindelse, så det må jeg nesten ha.

Er ganske sikker på at jeg til dags dato har gode nok karakterer til det. Gjelder vel bare å finpusse litt, men ellers skal det ikke være noe problem. Godt det "flink skolepike" - syndromet har en tråkraft her. 😄

Anonymkode: 4f143...779

[AnonymBruker]

Om du f.eks er 21 år nå.
Før du får fast jobb etter praksis må du nesten regne med ett års tid. 
Så skal du ta voksenopplæring og så skal du spare til bil. muligens ett år ekstra. 
Da er du 23 år. Er du heldig kommer du inn på studiet og fullfører på normert tid. Da er du 28 år. 
Så vil du skaffe deg fast jobb før du får barn. 

Det er fult mulig gjennomføre, men du må også være forberedt på at det kan ta enda lengre tid. Med din plan om å bli psykolog og få barn når du er kommet i fast jobb, så ville jeg ikke regnet med barn før tidligst i starten av 30årene. 

Anonymkode: 89651...623

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Om du f.eks er 21 år nå.
Før du får fast jobb etter praksis må du nesten regne med ett års tid. 
Så skal du ta voksenopplæring og så skal du spare til bil. muligens ett år ekstra. 
Da er du 23 år. Er du heldig kommer du inn på studiet og fullfører på normert tid. Da er du 28 år. 
Så vil du skaffe deg fast jobb før du får barn. 

Det er fult mulig gjennomføre, men du må også være forberedt på at det kan ta enda lengre tid. Med din plan om å bli psykolog og få barn når du er kommet i fast jobb, så ville jeg ikke regnet med barn før tidligst i starten av 30årene. 

Anonymkode: 89651...623

Planen er heller ikke å få barn tidligst mulig. Kan gjerne utsette det med noen år for å si det sånn hehe.

Den voksenopplæringen som er i min kommune kan jeg starte med det året jeg blir 25, så det blir nok noen år til.

Flott å høre det er fullt overkommelig, så jeg ikke lager bisarre planer for meg selv som går i vasken haha.

Anonymkode: 4f143...779

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ingen som vil svare?

Anonymkode: 4f143...779

Du stiller jo et helt totalt idiotisk spørsmål. Gode fremtidsplaner for deg er noe helt annet enn gode fremtidsplaner for meg. Tenk sjæl.

Anonymkode: bb90a...5ca

[AnonymBruker]

Du mener du har gode nok karakterer til psykologistudiet, men samtidig satser du på voksenopplæring når du blir 25? Det henger jo ikke på greip i det hele tatt. Er planen å komme inn på psykologi må du begynne å ta opp fag og forbedre karakterene dine, du må ha langt over 60 poeng for å komme inn. Planen om praksis som helsesekretær holder heller ikke mål, det er flust av folk som har utdanningen som ikke får jobb, det er ingen grunn i verden til at noen skulle gidde å ansette deg. Om så skulle være så får nesten ingen jobb etter praksisplass i nav, så det er ingen karrierevei. Det er heller ikke sånn at det å være helsesekretær gir deg erfaring fra  helsevesenet på noen som helst måte som er relevant for psykologstudiet. Det er en administrativ stilling der du sitter langt fra pasientene og skriver diktat, du ser ikke en pasient, tar ikke i en pasient, behandler ingen pasienter. Helt ærlig så virker du enten ung og dum, eller totalt blåst, fullstendig uten innsikt i hvordan ting fungerer. 

Anonymkode: 93b4c...079

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Du stiller jo et helt totalt idiotisk spørsmål. Gode fremtidsplaner for deg er noe helt annet enn gode fremtidsplaner for meg. Tenk sjæl.

Anonymkode: bb90a...5ca

Du trenger ikke komme her og være frekk. Det er da flerfoldige "skryte"-tråder her, så jeg kan da opprette min egen og få svar om dette er gjennomførbart. Utrolig usmakelig av deg.

Anonymkode: 4f143...779

[AnonymBruker]

Først og fremst bør du komme deg ut av nav å stå på egne bein. Er ingen grunn til at ikke unge folk skal kunne finansiere sin egen utdanning og ta ansvar for sitt eget liv, som de fleste gjør. Du velger enkle løsninger. Skaff deg en jobb selv eller kom deg på skolebenken. Ta ansvar selv.

Anonymkode: 48ab7...288

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Du mener du har gode nok karakterer til psykologistudiet, men samtidig satser du på voksenopplæring når du blir 25? Det henger jo ikke på greip i det hele tatt. Er planen å komme inn på psykologi må du begynne å ta opp fag og forbedre karakterene dine, du må ha langt over 60 poeng for å komme inn. Planen om praksis som helsesekretær holder heller ikke mål, det er flust av folk som har utdanningen som ikke får jobb, det er ingen grunn i verden til at noen skulle gidde å ansette deg. Om så skulle være så får nesten ingen jobb etter praksisplass i nav, så det er ingen karrierevei. Det er heller ikke sånn at det å være helsesekretær gir deg erfaring fra  helsevesenet på noen som helst måte som er relevant for psykologstudiet. Det er en administrativ stilling der du sitter langt fra pasientene og skriver diktat, du ser ikke en pasient, tar ikke i en pasient, behandler ingen pasienter. Helt ærlig så virker du enten ung og dum, eller totalt blåst, fullstendig uten innsikt i hvordan ting fungerer. 

Anonymkode: 93b4c...079

Så utifra det jeg skriver, så får du det for deg at jeg "enten er ung og dum, eller totalt blåst"? Du vet virkelig å stikke kjepper i hjulene altså!

Jeg gidder ikke å skrive om hele skolegangen min eller legge ut vitnemålet mitt her, men jeg har gode karakterer fra skolen. Ja, jeg er nødt til å gå voksenopplæring for å få meg en utdannelse. Jeg har ikke mulighet til å gå en annen vei nå, ettersom jeg er for gammel for tilrettelegging og for ung for voksenopplæring. Derfor må jeg vente, og da er planen min å starte å jobbe isteden. Ja, jeg har en plan i forhold til helseyrket på sikt. Det betyr ikke at jeg tror at jeg automatisk blir ansatt som en helsesekretær, men som jeg nå vil referere til hovedinnlegget mitt, så finnes det så klart unntak. Selv har jeg kontakter, derfor har jeg også et ekstra "ben" innenfor disse rammene.

Det eneste jeg lurer på her er om dette virker som noe jeg kan klare? Jeg har gode karakterer fra skolen, er skoleflink ellers (teoretiske fag er som smør) og oppegående i forhold til mine mål.

Det har skjedd en del i forhold til skolegangen min tidligere, som fikk meg til å miste motivasjon, miste tro på meg selv og jeg begynte å tvile på hva jeg selv hadde ønsker om å utdanne meg som. Nå har jeg endelig bestemt meg og har lyst til å gjennomføre dette. Det siste jeg trenger da er folk som mener dette og dette eller skal drive å anta ting. Greit nok at andre ikke har slike fremtidsplaner, men det har jeg. Har noen erfaring i forhold til dette, så kan de gjerne snakke for seg de også.

Anonymkode: 4f143...779

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker said:

Om du f.eks er 21 år nå.
Før du får fast jobb etter praksis må du nesten regne med ett års tid. 
Så skal du ta voksenopplæring og så skal du spare til bil. muligens ett år ekstra. 
Da er du 23 år. Er du heldig kommer du inn på studiet og fullfører på normert tid. Da er du 28 år. 
Så vil du skaffe deg fast jobb før du får barn. 

Det er fult mulig gjennomføre, men du må også være forberedt på at det kan ta enda lengre tid. Med din plan om å bli psykolog og få barn når du er kommet i fast jobb, så ville jeg ikke regnet med barn før tidligst i starten av 30årene. 

Anonymkode: 89651...623

Jeg er 29 og har ikke fast jobb. Skal studere nå, også skal samboeren studere når jeg er ferdig. Jeg har «regnet ut» at vi mest sannsynlig ikke kommer til å bli gravide før vi er 32. Men vi ser ikke på det som noe negativt. Hvorfor skulle det være det? Det er da bedre at man får barn når ting er litt mer på stell. Ikke alle suser rett inn på studier etter vgs, og sitter med fast jobb når de er 24. 

Ts, fint at du har planer. Men jeg skjønte ikke helt det med jobb og studier. Har du lyst til å jobbe 100% ved siden av studier?

Anonymkode: e6b8a...c62

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Først og fremst bør du komme deg ut av nav å stå på egne bein. Er ingen grunn til at ikke unge folk skal kunne finansiere sin egen utdanning og ta ansvar for sitt eget liv, som de fleste gjør. Du velger enkle løsninger. Skaff deg en jobb selv eller kom deg på skolebenken. Ta ansvar selv.

Anonymkode: 48ab7...288

Planen min er selvsagt å komme meg ut av nav-systemet, men ettersom jeg ikke har så mye arbeidserfaring, ser både jeg og min saksbehandler at det beste alternativet for meg er å prøve meg ut i praksis. Dette da for å hindre tilbakefall, unngå å møte opp osv. Jeg kjenner absolutt ingen på min alder som har mulighet til å finansiere egen utdanning til dags dato, så da må nok det være et helt annet sted enn der jeg er. Jeg bor allerede for meg selv og betaler husleie. Har spart om til lappen med mine egne penger i tillegg. Her har ingen mor og far vært inne i bildet for å hjelpe. Jeg flyttet også ut som 15-16 åring, så har god oversikt og kontroll over min egen økonomi.

Det er jo akkurat det jeg gjør! Jeg ber da ikke nav eller noen andre skaffe jobb til meg. Og hvis du leser hovedinnlegget, så står det at jeg skal starte på voksenopplæring. Leste du aldri innlegget?

Anonymkode: 4f143...779

[AnonymBruker]

Men altså, får du jobb som helsesekretær er det fint. Og du skal søke på ledige stillinger hvis det er det du vil.  Ikke hør på de som bare er negative her inne.

Ellers er det ikke noe problem å ha hatt urelevant arbeidserfaring før studiene. Det er studiene som teller mest. Jeg vil mene at en evt relevant deltidsjobb ved studiene er det beste. Men får du deg en jobb på et sted hvor du kan jobbe med helse/psykologi så kan du jo jobbe der ved studiene, deltid, også. 

Så må jeg jo si at jeg også hadde en plan, men den gikk grundige i dass :p. Måtte ta videreutdanning, også måtte jeg flytte. Så vær åpen og positiv for at ting kan snu også. Det gikk nok litt hardt inn på meg at ting ikke ble som planlagt.

Anonymkode: e6b8a...c62

[AnonymBruker]

Skjønner heller ikke det du skriver med jobb og studer, særlig mtp. at du sier du ikke bor i en by. Dermed må du flytte til enten Oslo, Trondheim, Tromsø eller Bergen for å studere  - hvordan skal du få deg jobb som helsesekretær i en av disse byene?

Hvorfor ikke ta fag fra vgs som privatist?

Anonymkode: 181a8...df5

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er 29 og har ikke fast jobb. Skal studere nå, også skal samboeren studere når jeg er ferdig. Jeg har «regnet ut» at vi mest sannsynlig ikke kommer til å bli gravide før vi er 32. Men vi ser ikke på det som noe negativt. Hvorfor skulle det være det? Det er da bedre at man får barn når ting er litt mer på stell. Ikke alle suser rett inn på studier etter vgs, og sitter med fast jobb når de er 24. 

Ts, fint at du har planer. Men jeg skjønte ikke helt det med jobb og studier. Har du lyst til å jobbe 100% ved siden av studier?

Anonymkode: e6b8a...c62

Helt enig. Barn er ikke førstepri her i huset, men når det lille barnet en dag kommer, så vil jeg at h*n skal vokse opp i gode levekår. God økonomi og faste rammer. Kunne aldri tenkt meg å få barn rett etter videregående, men det er bare min mening da.

Nei, altså nå er jeg ikke helt sikker på hvordan det kommer til å bli. Det kommer jo helt ann på jobben (og utdanningen forsåvidt), men hvis det ikke egner seg, så blir det vel å jobbe mindre enn 100% ved siden av studiene. Hvordan har du planlagt å gjøre det forresten? Tar du studiene uten jobb nå eller skaffer du deg heltid/deltid?

Anonymkode: 4f143...779

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Men altså, får du jobb som helsesekretær er det fint. Og du skal søke på ledige stillinger hvis det er det du vil.  Ikke hør på de som bare er negative her inne.

Ellers er det ikke noe problem å ha hatt urelevant arbeidserfaring før studiene. Det er studiene som teller mest. Jeg vil mene at en evt relevant deltidsjobb ved studiene er det beste. Men får du deg en jobb på et sted hvor du kan jobbe med helse/psykologi så kan du jo jobbe der ved studiene, deltid, også. 

Så må jeg jo si at jeg også hadde en plan, men den gikk grundige i dass :p. Måtte ta videreutdanning, også måtte jeg flytte. Så vær åpen og positiv for at ting kan snu også. Det gikk nok litt hardt inn på meg at ting ikke ble som planlagt.

Anonymkode: e6b8a...c62

Takk for tips!

Jeg forstår jo at det er ting som kan dukke opp som kan føre til at planene blir endret. Jeg vil ihvertfall prøve da, ha det som et mål.

Åja, det er det, ja? Det er godt å høre. Tenker jo at det er naturlig at det er det som teller mest, ja.
Skjønner, det visste jeg ikke. Takk for infoen!

Uff, det er leit å høre. Ja, er full klar over at det kan gå en helt annen vei. Får bare være åpen for det som kommer.

Anonymkode: 4f143...779