17 åringen har en kjæreste

[AnonymBruker]

17 åringen har med sin relativt nye kjæreste på ferie med oss. Han er myndig. Har stusset litt på oppførselen hans da han virker til å ha behov for å hørt, bli sett og veldig opptatt av hvem som liker/ er glad i han i resten av familien vår. 

Han virker også litt styrende i forhold til 17 åringen, prøver å få hun gjøre ting for seg ( som f. eks hente snus, drikke snacks osv). Med tanke på at han er i vårt hus synes jeg det er rart at han ikke prøver å “smiske” med oss. 

Moren hans har advart oss ( hun ringte) om at han lyver endel og skal ikke ta alt for god fisk. 

Ville dere latt dette forholdet gå sin naturlig gang, eller prøvd å styre 17- åringen til å gjøre det slutt ? 

Anonymkode: 3e39e...832

[minister-mio]

Prevensjon 

[AnonymBruker]

Du har ingen rett til å bestemme hvem din datter er kjæreste med. Prøv å bland deg og du får en datter som hater deg for livet. 

Anonymkode: 90268...61f

[AnonymBruker]

Eneste jeg leser som er feil her er at dere lar barn bruke snus. Hvem er det som kjøper det til de? 

Men begynner du å blande deg. Kan det hende at hun skal ha den kjæresten bare på trass. 

Anonymkode: 63cd1...a6c

[minister-mio]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eneste jeg leser som er feil her er at dere lar barn bruke snus. Hvem er det som kjøper det til de? 

Men begynner du å blande deg. Kan det hende at hun skal ha den kjæresten bare på trass. 

Anonymkode: 63cd1...a6c

Det står jo han er myndig, han kjøper sikkert snus selv

[AnonymBruker]

Hun er ikke min datter, så vi har mer et venninne forhold ( til tross for aldersforskjellen) enn mor- datter forhold. 

Kjæresten hennes er som tidligere skrevet myndig så han kjøper sin egen snus. 

TS

Anonymkode: 3e39e...832

[AnonymBruker]

Hun finner nok ut av det selv når forelskelsesrusen er over. La henne lære av det som en erfaring. Ingen grunn til å blande seg inn før du merker ting som kan være bekymringsverdig ovenfor jenta.

Anonymkode: 3167e...de8

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

17 åringen har med sin relativt nye kjæreste på ferie med oss. Han er myndig. Har stusset litt på oppførselen hans da han virker til å ha behov for å hørt, bli sett og veldig opptatt av hvem som liker/ er glad i han i resten av familien vår. 

Han virker også litt styrende i forhold til 17 åringen, prøver å få hun gjøre ting for seg ( som f. eks hente snus, drikke snacks osv). Med tanke på at han er i vårt hus synes jeg det er rart at han ikke prøver å “smiske” med oss. 

Moren hans har advart oss ( hun ringte) om at han lyver endel og skal ikke ta alt for god fisk. 

Ville dere latt dette forholdet gå sin naturlig gang, eller prøvd å styre 17- åringen til å gjøre det slutt ? 

Anonymkode: 3e39e...832

Du kan fortelle din 17 åring hva du tenker om du føler dere har tillit nok til det. Ellers vet jeg mange som mener at "om vi sier noe så blir det hvert fall ikke slutt." Jeg har selv i ung alder hatt dårlige forhold, hørte aldri noe negativt fra familien mens vi var sammen, men etterpå kom det. Veldig sårt syns jeg for hvis noen hadde sagt noe så hadde jeg forstått tidligere at det ikke er meg det var noe galt med.

Anonymkode: 1a8bb...859

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan fortelle din 17 åring hva du tenker om du føler dere har tillit nok til det. Ellers vet jeg mange som mener at "om vi sier noe så blir det hvert fall ikke slutt." Jeg har selv i ung alder hatt dårlige forhold, hørte aldri noe negativt fra familien mens vi var sammen, men etterpå kom det. Veldig sårt syns jeg for hvis noen hadde sagt noe så hadde jeg forstått tidligere at det ikke er meg det var noe galt med.

Anonymkode: 1a8bb...859

Signerer denne! 

Jeg skulle ønske noen hjalp meg ut av er svært dårlig forhold i ung alder. Jeg visste at foreldrene mine ikke likte han, men de var aldri direkte på det. Vet heller ikke hvordan det hadde utartet seg, det kunne jo fått meg til å bli på trass... 

Jeg tenker at det dere bør gjøre er å sørge for at selvtilliten hennes er oppe. Ikke legg føringer for hvem eller hvilke mennesker hun skal være med, men pass på at hun ser sin egen verdi. At hun bare skal godta ting hun synes er greit, og aldri gjøre noe i frykt for å miste han. Dette var i alle fall mye av grunnen til at jeg ble alt for lenge, og savnet å vite at jeg var verdt noe som bare meg selv.. 

Anonymkode: 0ca70...019

[Gjest Reputation]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan fortelle din 17 åring hva du tenker om du føler dere har tillit nok til det. Ellers vet jeg mange som mener at "om vi sier noe så blir det hvert fall ikke slutt." Jeg har selv i ung alder hatt dårlige forhold, hørte aldri noe negativt fra familien mens vi var sammen, men etterpå kom det. Veldig sårt syns jeg for hvis noen hadde sagt noe så hadde jeg forstått tidligere at det ikke er meg det var noe galt med.

Anonymkode: 1a8bb...859

På en måte ja, men på en annen måte så er det enkelte ting man må finne utav selv. 

At man er sammen med et par drittsekker i løpet av livet er det ingenting feil av. Man lærer av det, og man finner utav hva man ønsker og ser i en fremtidig partner. 

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ville ymtet frempå om at hun ikke er tjeneren hans ihvertfall. Og at du er glad i henne som en datter og at du respekterer de valg hun gjør i kjærester så lenge de er gode mot henne. At du av en eller annen grunn synes det er vanskelig å stole på ham, men hvis hun gjør det skal du også prøve. 

Jeg var sammen med en fyr som ikke var god for meg når jeg var på den alderen. Skulle ønske de rundt meg hadde forklart meg noe av det de sa i etterkant. 

Anonymkode: c6d36...58d

[Gjest BearMama]

Ville ikke rakket ned på han. Men jeg ville fortalt henne at selv om hun er forelsket og glad i han så må hun huske på at hun er sitt eget individ og ikke hans tjener. 

[Biloba]

Det sier jo litt at moren hans ringer for å advare.

Å forsøke å stoppe forholdet kan slå feil ut. I denne perioden av livet skal hun lære å se folk an og vurdere hva slags relasjoner som gjør en godt og ikke. Merkelig nok kan det være lite veiledning i hjemmene i et så viktig spørsmål som hvordan man vet om et vennskap eller et kjæresteforhold er bra. 

F.eks "Det er noen ting jeg har reagert på med hvordan Per oppfører seg sammen med deg. Kan vi prate om det?"

Ikke legg føringer på at hun skal bryte forholdet, prøv å legge opp til et klima der hun kan lufte frustrasjoner og utforske selv hva de betyr for henne og hvordan det kan løses. Hun vet ikke hva hun kan forvente av en mann, og han der bør ikke bli hennes hovedreferanse. Snakk om hvordan dere viser hverandre respekt og omsorg i forholdet, og om hvordan riktige relasjoner føles trygge og gjør at en føler seg helt vel i den andres selskap, og hvordan noen relasjoner kan skurre litt. Snakk om å sette grenser og hvordan en kan si fra.

Hun må ta egne avgjørelser. Det er viktig at hun ikke blir gravid, og at dere bevarer tilliten så hun har et sted å være åpen om forholdet blir belastende.

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å blande seg inn i andres kjærlighetsliv, så jeg tror ikke du kan gjøre så mye. Men hvis de er hjemme hos deg kan du jo si at det ikke er tillatt med snus og alkohol i ditt hus. 

Anonymkode: 52971...26c