angrer på fadder

[Harry's kvinne]

Jeg har en halvbror jeg fikk kontakt med for tre år siden, han er en flott ung mann og jeg er kjempeglad for at vi har kontakt med hverandre. Det er ikke sånn at vi er så mye sammen, men vi har det så koselig når vi treffes.

Jeg har to barn, den siste ble døpt nå i fjor sommer og vi valgte søsknene våre til faddere som vi hadde gjort for vårt første barn.

Dette er nå flaut å si, men broren min ble ikke spurt. Jeg kjente ikke han da mitt første barn ble døpt så da var det ikke noe problem. Denne gangen syntes jeg det ble litt rart å skulle spørre ham, men nå angrer jeg så fryktelig!!! Han sa det var greit, nen hva skulle han si, da????

Kan jeg gjøre dette godt igjen?

[Gjest Anonymous]

Spørs hva du mener med å "gjøre godt igjen" det... Du kan ikke akkurat "etterregistrere" fadder sånn uten videre, men du kan alltids få en unge til

Ellers kan du jo fint vise ham at han er en viktig del av barnets liv uten at han står som fadder da.

[Gjest skindeep]

Siden han sier det er greit så tror jeg ikke han ser på det som noen stor krise.

Hadde han valgt deg om han var i din situasjon?

Gjort er gjort!

[Letti]

Tror ikke du skal angre på det.

Vi jenter har lett for og lage en stor sak ut av noe som andre ikke en gang tenker over.

Jeg skjønner hva du mener, men gjort er gjort og du kan heller innvolvere han i livet deres slik at han føler og vet han er velkommen.

Tror det er viktigere enn og få en "rolle" som fadder.

[Gjest Anonymous]

Jeg angrer også på faddere, men andre veien igjen. Jeg(eller faren) valgte feil. Fadderene har ikke brydd seg i det hele tatt. Ikke noe annet å gjøre enn å drite i det, hvem somhar "fadderrollen" har egentlig ingenting å si, dem som virkelig er der betyr noe.

Mye mulig har han vel ikke tenkt på det engang.. Men hvis det plager deg fryktelig kan du vel si det til ham?