Hvordan få folk til å forstå at jeg trives i lagerjobben min?

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet omtrent 18 år innenfor varehandel. Startet rett etter videregående og har ingen høyere utdanning. Jobbet meg opp til å bli butikksjef i en kjedebutikk i løpet av ca fem år og jobbet totalt i kjeden i et snaut tiår, de siste tre stillingene mine der var butikksjefstillinger, først i en mindre filial, så jobbet jeg meg opp til en av de største via en mellomstor filial.  

Da en bekjent av meg tilbød meg jobb som kjøkkenselger/-designer med god lønn takket jeg ja og sa opp butikksjefjobben. Etter åtte år i en slitsom jobb med mer ansvar enn forespeilet og dårlig arbeidsmiljø pga mange interne konflikter møtte jeg veggen i fjor og etter å har vært sykemeldt ett år har jeg nå fått meg jobb på et lager.

Jeg trives veldig godt på lageret. Lønna er ganske god siden jeg har mulighet til å jobbe kvelder og helger og arbeidsmiljøet er godt. Jeg har funnet tonen med flere av kollegaene mine og lederene er klare og tydelige i rollene sine. Jeg elsker at jeg slipper kundekontakt og ikke minst at når jeg stempler ut er jeg ferdig med jobben og behøver ikke tenke på den før jeg stempler inn neste gang. Det er utrolig deilig å virkelig ha fri når jeg har fri.

Det som frustrerer meg er at både familie og venner lurer på når jeg skal få meg en "skikkelig" jobb igjen. De tar det selvfølge at jeg enten sikter på en butikksjefstilling eller en kjøkkenselger-/designerstilling. At jeg ikke er interessert i noen av delene og trives i lagerjobben har de fleste veldig vanskelig å forstå og jeg synes det er veldig kjipt at de ikke respekterer valget mitt. 

Joda, jeg har nok tatt et steg eller tre nedover på karrierestigen, men jeg har det veldig mye bedre nå. Noen tips til hvordan jeg kan få folk til å forstå det?

Anonymkode: 831ac...c4d

[AnonymBruker]

Vil du klare å ha en slik jobb til du blir 50-60? Ikke bare at du etterhvert vil få et sug etter mer stimulans på jobben, men du vil nok merke at det sliter fysisk på kroppen også.

Dette er noe du må vurdere selv, men jeg råder deg til å tenke på om jobben er noe for deg langsiktig, og ikke kun tenk på hva du føler om den i dag.

Anonymkode: 28dfd...b82

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt. Sliter selv med å få folk til å forstå at jeg faktisk elsker vaskejobben min.

Anonymkode: 81d6a...288

[Lycka]

Du må tenke på deg selv og hva som er best for deg. Blås en lang marsj i hva andre mener. Hvis de ikke aksepterer at du trives i din nye jobb er de veldig overfladiske. Deres problem, ikke ditt.

Kos deg på jobb 😊

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har jobbet omtrent 18 år innenfor varehandel. Startet rett etter videregående og har ingen høyere utdanning. Jobbet meg opp til å bli butikksjef i en kjedebutikk i løpet av ca fem år og jobbet totalt i kjeden i et snaut tiår, de siste tre stillingene mine der var butikksjefstillinger, først i en mindre filial, så jobbet jeg meg opp til en av de største via en mellomstor filial.  

Da en bekjent av meg tilbød meg jobb som kjøkkenselger/-designer med god lønn takket jeg ja og sa opp butikksjefjobben. Etter åtte år i en slitsom jobb med mer ansvar enn forespeilet og dårlig arbeidsmiljø pga mange interne konflikter møtte jeg veggen i fjor og etter å har vært sykemeldt ett år har jeg nå fått meg jobb på et lager.

Jeg trives veldig godt på lageret. Lønna er ganske god siden jeg har mulighet til å jobbe kvelder og helger og arbeidsmiljøet er godt. Jeg har funnet tonen med flere av kollegaene mine og lederene er klare og tydelige i rollene sine. Jeg elsker at jeg slipper kundekontakt og ikke minst at når jeg stempler ut er jeg ferdig med jobben og behøver ikke tenke på den før jeg stempler inn neste gang. Det er utrolig deilig å virkelig ha fri når jeg har fri.

Det som frustrerer meg er at både familie og venner lurer på når jeg skal få meg en "skikkelig" jobb igjen. De tar det selvfølge at jeg enten sikter på en butikksjefstilling eller en kjøkkenselger-/designerstilling. At jeg ikke er interessert i noen av delene og trives i lagerjobben har de fleste veldig vanskelig å forstå og jeg synes det er veldig kjipt at de ikke respekterer valget mitt. 

Joda, jeg har nok tatt et steg eller tre nedover på karrierestigen, men jeg har det veldig mye bedre nå. Noen tips til hvordan jeg kan få folk til å forstå det?

Anonymkode: 831ac...c4d

Bare si det som det er. Du trives! Ferdig snakket Så flott med folk som deg!

Anonymkode: 65d46...033

[Rosatoast]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har jobbet omtrent 18 år innenfor varehandel. Startet rett etter videregående og har ingen høyere utdanning. Jobbet meg opp til å bli butikksjef i en kjedebutikk i løpet av ca fem år og jobbet totalt i kjeden i et snaut tiår, de siste tre stillingene mine der var butikksjefstillinger, først i en mindre filial, så jobbet jeg meg opp til en av de største via en mellomstor filial.  

Da en bekjent av meg tilbød meg jobb som kjøkkenselger/-designer med god lønn takket jeg ja og sa opp butikksjefjobben. Etter åtte år i en slitsom jobb med mer ansvar enn forespeilet og dårlig arbeidsmiljø pga mange interne konflikter møtte jeg veggen i fjor og etter å har vært sykemeldt ett år har jeg nå fått meg jobb på et lager.

Jeg trives veldig godt på lageret. Lønna er ganske god siden jeg har mulighet til å jobbe kvelder og helger og arbeidsmiljøet er godt. Jeg har funnet tonen med flere av kollegaene mine og lederene er klare og tydelige i rollene sine. Jeg elsker at jeg slipper kundekontakt og ikke minst at når jeg stempler ut er jeg ferdig med jobben og behøver ikke tenke på den før jeg stempler inn neste gang. Det er utrolig deilig å virkelig ha fri når jeg har fri.

Det som frustrerer meg er at både familie og venner lurer på når jeg skal få meg en "skikkelig" jobb igjen. De tar det selvfølge at jeg enten sikter på en butikksjefstilling eller en kjøkkenselger-/designerstilling. At jeg ikke er interessert i noen av delene og trives i lagerjobben har de fleste veldig vanskelig å forstå og jeg synes det er veldig kjipt at de ikke respekterer valget mitt. 

Joda, jeg har nok tatt et steg eller tre nedover på karrierestigen, men jeg har det veldig mye bedre nå. Noen tips til hvordan jeg kan få folk til å forstå det?

Anonymkode: 831ac...c4d

Så lenge du trives i jobben din så syntes jeg det er en "skikkelig-jobb". Alle jobber er en skikkelig-jobb, vi alle bidrar til samfunnet og gjør samfunnet til et bedre sted ved å bidra med våres gode (eller dårlige) egenskaper

Hvis du trives i jobben syntes jeg du skal skryte litt mer av den, hvorfor du trives, hva du trives med og hva du selv føler du gjør bra. Syntes det er dårlig gjort av familien din å "tråkke på deg", fordi du ikke lenger er en butikksjef! Snakk om overfladisk flokk.

Spør heller familien din, når er det dere skal få dere skikkelig jobb? 

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår deg veldig godt. Sliter selv med å få folk til å forstå at jeg faktisk elsker vaskejobben min.

Anonymkode: 81d6a...288

jeg også!😁😁har hatt flere forferdelige jobber, men nå vasker jeg(har faste kunder) og får 400kr per time👍har hatt kundeservicejobber til 160kr timen som nesten ga meg magesår.

liker godt å vaske, men familie og venner er ikke fornøydmed mitt valg.mener at siden jeg er/var skoleflink må jeg sitte på et kontor

Anonymkode: 73c13...180

[blazer]

Alle som har jobbet på lager vet at det kan være ganske gøy. Så ikke bry deg om hva andre sier
Savner å kjøre truck når jeg ser en

Endret 30. juli 2018 av blazer

[AnonymBruker]

Jeg forstår veldig godt hva du mener.

Jeg var leder i en 100% stilling og med mye ansvar. Var det over tid og etterhvert gikk jeg lei. Det var et sted man tjente godt som leder og det var jo greit, men det veide ikke opp for alle typer møter man måtte på,mailer og telefoner som skulle besvares og egentlig det å være tilgjengelig hele tiden.

Så jeg fikk nok og søkte på en deltidsstilling i samme bedrift. Det var vel første sjokket for mine nærmeste. Sjokket ble større da jeg gikk ytterligere ned i stilling OG byttet til å jobbe i butikk.

Tenk dere, fra leder med mye ansvar og fin årslønn til deltidsansatt på KIWI. Folk trodde jo noe hadde skjedd eller at det hadde klikka for meg. Og nye mennesker jeg treffer vil jo aldri tro på meg når jeg sier at jeg tjente veldig godt før men trives bedre nå. Det er som om de ikke tror meg, at det er bare noe jeg sier for å trøste meg selv eller noe.

Men jeg tar det ikke så tungt. Jeg vet jo at jeg har hatt bra jobb. Jeg vet jo at jeg eier egen leilighet på vestkanten i Oslo, har bil og båt og litt over 1million på sparekonto, så får andre bare tro at jeg er en fattiglus som ikke fikk til noe bedre enn en deltidsjobb på KIWI.

Anonymkode: 32af0...97d

[AnonymBruker]

Du kan si at arbeidsmiljøet er viktigst, at du synes det er delig å slippe så mye ansvar, og at dette er mer deg.

Anonymkode: 02446...8bd

[AnonymBruker]

Ikke rart folk sliter i dag når folk bare skal se på hva inntekt og jobben er. Jævla press, mennesker og status mas! Eneste grunnen til at folk vil dette er fordi de skal skryte til alle andre om hvor bra lønn og jobb de har. 

Jeg er mest sannsnylig dømt til et fremtidig helvete uansett, men er lei av å leve med konstant angst og stress for å imponere andre. 

Anonymkode: 6f706...a56

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt!

Jeg studerte ved et ettertraktet masterstudie, men mistrives. Avsluttet studiet men beholdt deltidsjobben. Dette er en lavtlønnet kontorjobb preget av repetetive rutineoppgaver (rapportering/arkivering/transkribering/lese korrektur), uten mye ansvar. Alle lurer på når jeg skal gjøre ferdig studiene mine og få en ordentlig jobb.

Men jeg trives nå! Jeg kan planlegge min egen arbeidsdag, bestemmer til en viss grad selv hvor mye arbeid jeg vil ta på meg. Det er tilfredstillende å gjøre unna oppgavene, dra hjem når dagen er over, og fortsette å jobbe med ned i bunken neste dag. Jobber vanligvis tre dager i uka, og klarer meg med det. Arbeidstiden er fleksibel, arbeidsgiver er mest opptatt av å få jobben gjort, og legger seg ikke opp i om dette gjøres hjemmefra eller på kontoret.

Anonymkode: 18621...cfb

[AnonymBruker]

Jeg har alltid lurt på hva som menes med en "ordentlig" jobb.

Jeg har jobbet i en viss branjse i over 12 år nå, har opparbeidet meg ansiennitet og en behagelig stilling med passe arbeid og ansvar, og fremdeles maser enkelte medlemmer av familien min om når jeg skal få meg en "ordentlig" jobb.

Anonymkode: fce0e...861

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid lurt på hva som menes med en "ordentlig" jobb.

Jeg har jobbet i en viss branjse i over 12 år nå, har opparbeidet meg ansiennitet og en behagelig stilling med passe arbeid og ansvar, og fremdeles maser enkelte medlemmer av familien min om når jeg skal få meg en "ordentlig" jobb.

Anonymkode: fce0e...861

Jobber i helsesektoren, det er vist en ordentlig jobb. Vi driver tydligvis kun med å tørke romper. Men alle er enig i at det er skikkelig arbeid😂

Anonymkode: 853f3...8ad

[Opplyst]

Kan du ikke bare organisere deg å få høyere lønn?

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jobber i helsesektoren, det er vist en ordentlig jobb. Vi driver tydligvis kun med å tørke romper. Men alle er enig i at det er skikkelig arbeid😂

Anonymkode: 853f3...8ad

Ja, for det som kjennetegner en "ordentlig" jobb er å komme seg opp om morran og dra på "arbe", sant?

For det finnes visst kriterier for hva som er "arbeid", og ikke... Og har man en jobb hvor man ikke "arbeider" så er det visst ikke en jobb...

Anonymkode: fce0e...861

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil du klare å ha en slik jobb til du blir 50-60? Ikke bare at du etterhvert vil få et sug etter mer stimulans på jobben, men du vil nok merke at det sliter fysisk på kroppen også.

Dette er noe du må vurdere selv, men jeg råder deg til å tenke på om jobben er noe for deg langsiktig, og ikke kun tenk på hva du føler om den i dag.

Anonymkode: 28dfd...b82

Det er jo en forskjell på folk som "bare" har jobbet i deltidsstillinger og/eller stillinger uten særlig mye ansvar hele livet og folk som allerede har realisert arbeidslivet en del. TS har jo hatt både lederstillinger og jobb med mye ansvar allerede og har allerede følt på både fordeler og konsekvenser av å ha en slik jobb, så syntes ikke det du skriver er like relevant i denne tråden. 

Og hvis man først skal snakke om slitasje, så er jobber der man er ferdig for dagen undervurdert i dagens arbeidsliv. Det kan like gjerne kreve mer å stå i en jobb der man i praksis er tilgjengelig hele døgnet. Så lenge man er frisk fysisk kan det være mye hardere å stå i en jobb som krever din tilstedeværelse opptil 365 dager i året og folk undervurderer ofte den belastningen. TS opplyser jo også at man møtte veggen i en jobb med mye mer ansvar utover arbeidstiden, og da er det som regel en fordel å revurdere og evt. trappe ned i stilling/bytte jobb slik TS har gjort. Mange av de som ignorerer at de har gått på veggen en gang møter ofte den samme veggen en gang til i løpet av arbeidslivet, og da har man i verste fall rukket å bli så utmattet at man risikerer å falle helt ut av arbeidslivet, med større økonomiske konsekvenser enn å "bare" ha en stilling uten mye ansvar. Når det gjelder lagerarbeid, så gjøres det aller meste av fysiske oppgaver av Truck/lift (Har jobbet på lager selv tidligere, så vet hva det går i). Unntaket er ofte containere pakket i utlandet der innholdet ikke har blitt losset på paller, men dette utføres som regel av vikarer/arbeidstakere som ikke har planer om å jobbe der i lang tid. De faste ansatte som jobber der over tid tar som regel trucklappen og bruker stort sett det i det daglige arbeidet. 

 

Anonymkode: 869f4...fea

[Gjest supernova_87]

Mitt beste tips er å slutte å prøve å overbevise dem. Når du instendig ønsker at de skal forstå kan det forstås som at du prøver å overbevise deg selv. Si kort at dette er noe du velger fritt for ditt liv, slik ønsker du å ha det, dette gjør deg tilfreds og det er tross alt ditt liv, deretter om de fortsetter si (mildt) at du er ferdig med temaet. 

Ellers kan jeg bare si at du ikke trenger at de forstår. For det er nettopp DITT liv. Hva du jobber med har ikke noe å si for andre, bare for deg. Om de ikke forstår: deres problem. 

[AnonymBruker]

Forstår så godt hva du mener.. Jeg har i dag en jobb hvor jeg tjener veldig godt, men har mye ansvar og det er helt umulig å ta helt fri på ettermiddager og ferier da jeg alltid må være tilgjengelig. Jeg jobbet i matbutikk mens jeg studerte og savnet er stort. Jeg ønsker derfor å søke jobb i butikk igjen, for det er der jeg trives best. Dessverre tør jeg ikke gjøre det helt enda siden jeg vet skuffelsen vil bli stor hos familien som alle har høy utdanning og tjener godt... 😞

Anonymkode: dbaa9...f69

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har jobbet omtrent 18 år innenfor varehandel. Startet rett etter videregående og har ingen høyere utdanning. Jobbet meg opp til å bli butikksjef i en kjedebutikk i løpet av ca fem år og jobbet totalt i kjeden i et snaut tiår, de siste tre stillingene mine der var butikksjefstillinger, først i en mindre filial, så jobbet jeg meg opp til en av de største via en mellomstor filial.  

Da en bekjent av meg tilbød meg jobb som kjøkkenselger/-designer med god lønn takket jeg ja og sa opp butikksjefjobben. Etter åtte år i en slitsom jobb med mer ansvar enn forespeilet og dårlig arbeidsmiljø pga mange interne konflikter møtte jeg veggen i fjor og etter å har vært sykemeldt ett år har jeg nå fått meg jobb på et lager.

Jeg trives veldig godt på lageret. Lønna er ganske god siden jeg har mulighet til å jobbe kvelder og helger og arbeidsmiljøet er godt. Jeg har funnet tonen med flere av kollegaene mine og lederene er klare og tydelige i rollene sine. Jeg elsker at jeg slipper kundekontakt og ikke minst at når jeg stempler ut er jeg ferdig med jobben og behøver ikke tenke på den før jeg stempler inn neste gang. Det er utrolig deilig å virkelig ha fri når jeg har fri.

Det som frustrerer meg er at både familie og venner lurer på når jeg skal få meg en "skikkelig" jobb igjen. De tar det selvfølge at jeg enten sikter på en butikksjefstilling eller en kjøkkenselger-/designerstilling. At jeg ikke er interessert i noen av delene og trives i lagerjobben har de fleste veldig vanskelig å forstå og jeg synes det er veldig kjipt at de ikke respekterer valget mitt. 

Joda, jeg har nok tatt et steg eller tre nedover på karrierestigen, men jeg har det veldig mye bedre nå. Noen tips til hvordan jeg kan få folk til å forstå det?

Anonymkode: 831ac...c4d

Ikke gidd å forsøk. La det fare. Du digger jobben din og det synes jeg er kanon. Hva andre idioter synes og mener er helt urelevant

Anonymkode: 97440...f37