Føler meg mislykket.

[AnonymBruker]

Hei. 

Ble uteksaminert nå i vår. Alt bestått. Men hjelpes, tiden etterpå og helt til nå har vært tøff. Dette er fordi jeg kjenner på hvor mislykket jeg følte meg da jeg fikk D på bacheloroppgaven, pluss at jeg havnet på den verste tenkelige gruppa på praktisk eksamen og hadde en helt ræva forestilling. Skammen jeg følte på kommer jeg sent til å glemme, og jeg har grått så mye over hvor dårlig resultatene ble selv om jeg ga absolutt ALT. Det ble ingen god avslutning på meg som jeg hadde håpet på. Ingen bra karakter på bachelor som jeg kan skryte av til familie og venner, og fremtidlige kolleger. Jeg kjenner på en bitterhet mot skolen nå, og det er ikke noe som kjennetegner meg som person. I tillegg glapp drømmejobben, og jeg må leve med at flere i klassen fikk fulltidsstillinger mens jeg fikk jobb i et vikarbyrå. Er det flere som har vært i samme situasjon? Å se på at andre mennesker gjør det bedre enn deg, og at du sitter igjen og føler deg helt mislykket og håpløs? Tips til å komme igjennom en slik periode? 

Anonymkode: 4888a...e64

[AnonymBruker]

Men herlighet, du er jo nettopp ferdig med studiene. Det er få som går rett fra studier til drømmejobben, ofte tar det flere år før man er der man vil være, og det er helt normalt. Fokuser heller på at du er heldig som har fått deg jobb så pass raskt og bruk energien din på å gjøre en så god jobb der som mulig, så du får gode referanser til din neste jobb. 

Anonymkode: 5b9d5...638

[AnonymBruker]

For meg hjelper det å sammenligne meg med de som har gjort det dårligere enn meg. Jeg vet at dette ikke er en så ålreit ting å gjøre, men jeg føler meg litt bedre over mine prestasjoner og jeg blir selvfølgelig også litt mer ydmyk over min egen situasjon. 

 

Anonymkode: a305f...ae4

[AnonymBruker]

Den eneste du burde sammenligne deg med er deg selv fra i går.

Anonymkode: 4e867...54a

[AnonymBruker]

Mange med godt snitt fra utdanningen sin får ikke jobb, så tenk heller at du er heldig som har fått vikariat i det minste! Det er tiden etter studiene som teller. 

Anonymkode: e9b60...e29

[AnonymBruker]

Jeg hadde det verste skoleåret jeg har opplevd i fjor, hvor jeg møtte veggen gang på gang på grunn av dårlig klassemiljø og høy karakterpress, som resulterte i at jeg nå skal til psykolog, for dette gikk hardt ut over den psykiske helsen min. Det var så vidt jeg orket å gjøre noe skolearbeid, og resultatene på eksamener er absolutt ikke til å skryte av, i tillegg til et stryk vel og merke. Den viktigste leksa jeg har lært av alt dette er at jeg bare skal tenke på meg selv og mitt velvære, og holde et fokus på å fullføre på normert tid. Skolen er mye jævligere enn arbeidslivet, ihvertfall på dette fagområdet.

Ja, karakterer man ikke er tilfreds med er et hardt slag i trynet. Jeg får iallefall en dårlig dag eller to etterpå. Så bør man begynne å tenke litt løsningsorientert. For eksempel "Hva kan/vil jeg gjøre med dette?", "Hvor stor betydning har dette for framtiden min, kan jeg oppnå det jeg ønsker på andre måter?" og "Har jeg lært noe av denne opplevelsen?". Se fremover, mye er mulig bare man har vilje til det.

Om ikke jobbsituasjonen gir deg motivasjon i livet, hva annet i livet kan gi deg motivasjon? Finn inspirasjon i noe som kan hjelpe deg å akseptere det som har hendt.

Anonymkode: 8a83d...105